Istapper fra taket
Istapper kan være tegn på at noe er galt
Istapper kan skyldes varmetap og fuktskader. Her er tips til hva du kan gjøre.
Må du fyre ekstra mye for å holde varmen når utetemperaturen synker?
Luftlekkasjer og ubehagelig, kald trekk kan være typiske tegn på at huset er dårlig isolert, ifølge seniorforsker Trond Bøhlerengen ved SINTEF Community.
Og høyere ved- eller strømregning er ikke den eneste konsekvensen du kan få kjenne i lommeboka. Isdannelser og opphopning av smeltevann på taktekningen kan føre til lekkasjer inn i bygningene.
Det tydeligste tegnet på at isolasjonsevnen er dårlig, er dersom det henger mye istapper fra taket på vinterstid.
Det betyr at varmen inne har sluppet ut og smeltet snøen på taket, som igjen har dannet istapper langs takrennene.
Dårlig isolasjon avler istapper
Årsaken bak istappene er som regel at taket er dårlig isolert. Andre årsaker kan være varmelekkasjer på grunn av utettheter i dampsperren, dårlig lufting av takflatene eller at det er plassert installasjoner på kalde loft som avgir varme.
Slik vet du at huset ditt er dårlig isolert
Termografering
Termografering er en metode for å avlese temperatur på en overflate. Dette gjøres med et såkalt IR-kamera, eller termokamera som er sensitivt for infrarød stråling.
Kilde: Wikipedia
For å vite om huset ditt er godt nok isolert, må du få greie på hvordan konstruksjonen er bygget opp. Da ser man på yttervegg, tak eller bjelkelag som ligger mot kaldt loft. Bøhlerengen opplyser at du ofte må kontakte en håndverker for å åpne opp, om det ikke finnes tegninger eller annen dokumentasjon.
Videre forteller han at det på vinterstid kan være svært effektivt å gjennomføre en termografering.
- Stor temperaturforskjell mellom ute- og innemiljø gjør det lettere å avsløre manglende eller mangelfull isolasjon, sier Bøhlerengen.
Les også: Dette må du vite før du legger innvendig tak
Etterisolering
Man bør først finne årsak til isproblemene og deretter vurdere hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig. Dersom bygningen er dårlig isolert, kan man etterisolere. For bygninger med kalde loft er det ofte veldig effektivt å tilleggsisolere etasjeskilleren mot loftet.
Varmelekkasjer på grunn av luftlekkasjer/utettheter kan være vanskelig å utbedre. Skal for eksempel bjelkelag mot kalde loft etterisoleres, er det imidlertid avgjørende at slike ukontrollerte luftlekkasjer fra underliggende varme rom elimineres så godt det lar seg gjøre. Hvis ikke man gjør dette, kan etterisolering føre til økt kondensproblem på kaldloftet.
Bøhlerengen opplyser at ved nybygging eller tilbygg isolerer man i dag med 250 mm isolasjon i vegger og 300-350 mm i tak. Hans kollega Lars Gulbrekken, forskningsleder i SINTEF, tilføyer at de mener dette er en fornuftig isolasjonstykkelse.
- Denne isolasjonstykkelsen sikrer et godt inneklima, lave fyringskostnader og reduserer problemet med snøsmelting på tak betraktelig sammenlignet med vanlig isolasjonstykkelse i boliger generelt, sier han.
Når man etterisolerer allerede eksisterende bygninger, er slike tykkelser ofte vanskelig å oppnå, av forskjellige grunner.
Seniorforsker Bøhlerengen forteller at hvis man tar utgangspunkt i en eldre bygning med lite eller ingen isolasjon i veggene, vil etterisolering med 50-100 mm halvere varmetapet i veggen.
- Man må også huske på at gamle hus har vinduer med elendig isolasjonsevne. I hus med store vindusflater vil en utskifting til vinduer med bedre isolasjonsevne bedre komforten betraktelig, sier Bøhlerengen.
Les også: Typiske feil folk gjør når de fyrer med ved
Boliger med kaldt loft:
I boliger fra 1960- og 1970-tallet er det ofte kun 100 mm isolasjon mellom oppvarmede boligrom og loft. På 80-tallet økte isolasjonstykkelsen til 150–200 mm. SINTEF Community anbefaler disse boligene å etterisolere loftsbjelkelaget (fra loftsrommet) slik at total isolasjonstykkelse blir minst 300 mm. Husk å beholde luftingen av loftet! Det er viktig at man også har et loftsbjelkelag som er lufttett, slik at man forhindrer luftlekkasjer opp til loftet, da slike luftlekkasjer kan forårsake fuktskader.
Boliger med skrått, isolert tak:
I boliger fra 1980-tallet med 150–200 mm isolasjon av mineralull, anbefaler SINTEF Community å etterisolere innvendig med minst 100 mm mineralull, etter først å ha fjernet dampsperren (av plast). Dersom yttertaket også skal fornyes, kan man isolere taket enda bedre, med utvendig isolering.
I boliger fra 60- og 70-tallet med kun 100 mm isolasjon av mineralull, kan man etterisolere innvendig med 50 mm isolasjon mellom taksperrere og 50–100 mm isolasjon på undersiden av sperrene, etter først ha fjernet dampsperren. Dersom yttertaket også skal fornyes, kan man legge til rette for å isolere taket enda bedre.
Gjør det selv
Du kan gjerne etterisolere boligen din selv, men pass på at du ikke gjør tiltak som reduserer luftingen, for eksempel ved takfoten på kalde loft.
Dersom du gjør tiltak på innvendig side, bør dampsperren fjernes og en ny etableres mot varme rom.
Er du derimot ikke helt trygg på å ta fatt på en slik oppgave på egen hånd, finnes det mange aktører på markedet som driver med etterisolering av hus.
Kim Roger Kolby er leder for blåseisolering i firmaet Isoteks Miljø.
– Isolering av loft er som regel den rimeligste og enkleste måten å oppgradere en enebolig på. Skal du etterisolere et loft i dag, er prisen avhengig av hva du har av isolasjon fra før og hvor mye det skal tilleggsisoleres, sier Kolby.
Hans erfaring er at de fleste hus som er noen år gamle, har mellom 100 og 200 mm isolasjon på loftet fra før. Da anbefaler han at det tilleggsisoleres slik at total tykkelse blir opp mot 350-450 mm.
Skal du etterisolere et loft med 200 mm ekstra isolasjon, vil det koste deg et sted mellom 140 og 200 kroner pr. kvadratmeter, avhengig av hva slags isolasjon du ønsker.
– Vi foretar kostnadsfrie befaringer, og det kan absolutt være en fordel å benytte seg av. Vi kan da vurdere om det må gjøres tiltak og utbedring av lufting og om hvor mye du bør tilleggsisolere. Er det ønskelig at vi vurderer vegger og gulv på samme befaring, fikser vi også det. Det finnes mange luftige vegger og gulv på eldre eneboliger, sier Kim Roger Kolby.
Les også: Du må måke før det går galt
Gir økonomisk gevinst
Ikke bare blir du kvitt istappene ved å etterisolere, og unngår potensielle skader på huset ditt. Du kan også spare penger.
Ifølge beregninger gjort ved SINTEF Community, kan relativt enkle tiltak redusere behovet for oppvarming betraktelig. Dersom isolasjonstykkelsen i trebjelkelag mot loft økes fra 100 til 300 mm, er anslått sparepotensial ca. 3000 kWh/år for en vanlig enebolig.
Les også: Ser doen din slik ut, har du gjort en tabbe
Skal ikke forekomme på nye hus
Er huset ditt bygget etter 1985, men likevel har mange istapper hengende ned fra taket, da er det stor sjanse for at det har blitt gjort noe feil i byggeprossesen.
Ifølge Bøhlerengen kan det da være at bygningen ikke riktig prosjektert, for eksempel med for lite isolasjon eller ikke tilstrekkelig lufting. Eventuelt kan det være at arbeidene ikke er blitt riktig utføret, for eksempel slik at varmelekkasjer oppstår på grunn av utettheter.
I så fall vil også energibehovet til oppvarming være unødvendig høyt.
Les også (+): Naboen over oss gir blanke i at det er påvist radon i tomannsboligen
Denne saken ble første gang publisert 23/02 2012, og sist oppdatert 23/01 2024.
