brennverdi på ved:
Denne veden gir deg mest varme for pengene
Hvilken ved har best brennverdi? Bjørkeved er den soleklart mest populære vedsorten, men det finnes andre alternativer som gir deg mer varme for pengene.
Med skyhøye strømpriser, har vedselgere merket økt etterspørsel de siste årene.
Prisene på ved har økt i takt med økt etterspørsel. En undersøkelse viser at prisene trolig øker 10–12 prosent fra i fjor til i år, melder Norsk ved – forum for vedprodusenter ifølge VG.
Fagansvarlig i Norsk Ved – forum for vedprodusenter, Øyvind Stranna Larsen forteller at det på grunn av importrestriksjoner fra Russland er noe mindre bjørketømmer i markedet, noe som har bidratt til å presse prisene oppover på både bjørkeved og andre tresorter.
Det er anslått av hele 70-80 prosent av vedsalget i Norge er bjørkeved. Bjørkeved er også den dyreste veden.
To kjappe søk på Finn.no indikerer at 1000 liter blandingsved gjerne selges for noe i overkant av 1000-lappen, mens 1000 liter bjørkeved ofte prises rundt 2000 kroner
Les også: Hogge ved riktig: Derfor bør du plassere kubben slik
Brennverdi
Brennverdi er den energien som, under standardiserte betingelser, blir frigitt ved fullstendig forbrenning av en spesifisert mengde brensel.
Om veden veier like mye så er brennverdien lik. Det er ulik tetthet i veden som gir ulik brennverdi.
Veden med best brennverdi
Både pris og tilgjengelighet kan få en del vedkjøpere til å heller gå for blandingsved.
Det trenger ikke å være negativt. Tvert imot kan det gi like mye eller mer energi for pengene.
I 2019 målte Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio, volum og brennverdi på norske tresorter.
Resultatet ble at de tyngste treslagene hadde høyest brennverdi.
Helt på topp kom kristtorn, etterfulgt av agnbøk, barlind, bøk, ask, eik, alm, rogn, lønn og hassel.
Nordmenns soleklare favoritt-ved, bjørk, er med andre ord helt nede på 11. plass når det gjelder brennverdi.
Se bildet under for tabell. Artikkelen fortsetter under bildet.
En sekk med blandingsved som inneholder mye ved av gunstige tresorter som bøk, eik, ask, rogn og alm, kan med andre ord gi bedre brennverdi for pengene enn en sekk med bjørk.
Forutsatt at veden er like tørr.
– Blandingsveden har helt klart et ufortjent dårlig rykte. Får du tak i tørr ved vil jeg absolutt anbefale andre treslag, for prisen på bjørk er høy og den kan være vanskelig å få tak i. Det er imidlertid viktig å sjekke at veden er tørr før du kjøper den, sier seniorrådgiver Simen Gjølsjø i Nibio.
Med 35 års erfaring innenfor fagfeltet skog og utmark, har han god kunnskap om ulike tresorter og vedfyring.
Les også: IKKE gjør dette når du stabler ved
Derfor elsker vi bjørkeved
– Hvorfor er bjørkeved da så populær?
– Det handler om at tilgjengeligheten på bjørk er god. Det er det vanligste løvtre-slaget. Bjørk har lett for å være krokete så det blir derfor lite sagtømmer. Derimot egner bjørk seg veldig godt til ved. Tidligere var det vanlig med åpne peiser, og da kunne man risikere at det sprutet glør ut på gulvet av bartrærne på grunn av harpiks i stammen, men bjørka har ikke harpiks i seg og er veldig snill mot ovnen.
– Bjørka har dessuten en relativt kort tørketid. Man kan tørke kløyvd bjørk på fire uker om våren hvis man ikke har for store kubber.
– I tillegg er bjørka pen å se på med den hvite neveren. Den er mer dekorativ å ha inne i huset og den «bøsser» mindre.
Oppfordring til vedkjøpere
Dersom man ikke har kjøpt ved ennå, kan blandingsved absolutt være noe å vurdere, mener Gjølsø.
– Blandingved vil som regel gi litt mindre energi, men samtidig kan prisen være lavere, bekrefter Øyvind Stranna Larsen i Norsk Ved.
Han oppfordrer folk til å spørre vedprodusentene om å beregne og oppgi pris på vedsekken de selger per kilowattime.
– Dette er kjempeenkelt å beregne. Det er bare for vedprodusenten å foreta enkle kalkulasjoner, slik at forbrukerne kan se hvor mye eksempelvis en 1000 liters sekk med bjørk koster per kilowattime. En slik utstablet storsekk har typisk vekt 300 kg og vil i en rentbrennende ovn gi 972 kWt med varme til rommet. For å finne pris per kWt er det bare å dividere prisen på sekken med denne energimengden.
Les også: - Ved ødelegges på én bestemt side av huset
Gran har lav brennverdi, men ...
Gjølsø ved Nibio påpeker at det særlig sør i Norge kan være mye god blandingsved å få tak i.
– På Sørlandet har man veldig mye eik, ask og alm, tresorter som har mer energiinnhold enn bjørka. Bøk egner seg veldig godt til ved. Tørket furu er også fin, for den får aldri råte i seg. Tørrgran er også noe man kan bruke. Det var mange grantrær som strøk med under tørken i 2018. Disse er nå tørre og kan brennes umiddelbart etter hogst, sier Gjølsø.
Kjøper man imidlertid blandingsved primært bestående av gran, så får man i teorien ikke like mye varme ut av hver kubbe.
Men i visse tilfeller kan ved av gran faktisk ha høyere brennverdi enn bjørk.
– Tar du bort alt vannet i veden, veier bjørken 500 kg per kubikkmeter mens gran er på cirka 380 kg per kubikkmeter. Dette er i gjennomsnitt og avhenger av hvor fort granen vokser. Jo mer mellomrom mellom årringene, jo lettere er veden. Er det tett mellom årringene, kan gran være tyngre enn bjørk.
Derfor har Gjølsø og Nibio tidligere tatt til ordet for at vedsekken bør selges etter vekt og ikke etter volum.
– Uten måling av vekt og fuktinnhold går kunden glipp av den kanskje viktigste informasjonen om vedsekken, nemlig hvor mye energi den inneholder, sier Gjølsjø.
Les også: De beste tipsene til smart vedsjau
– Tabbe å utsette innkjøp av ved
Stranna Larsen ved Norsk Ved har tidligere uttalt til klikk.no at det aldri vil bli helt utsolgt for ved.
Han råder likevel at folk som sitter på gjerdet før vinteren om å kjøpe inn ved før snøen kommer.
– Veldig mange vedfyrere har allerede fylt opp boden med ved, men hvis vi får en lang og kald vinter så er vår erfaring at mange kaster seg rundt og først bestiller i de kalde vintermånedene. Da kan det bli vanskeligere å få tak i ved. Det er alltid en del folk som gambler på at det blir en mild vinter, men det er veldig ufornuftig fordi veden jo holder seg nesten evig i vedboden.
– Å bestille ved i januar er ikke en god løsning. Da er det mye vanskeligere med utkjøring på glatte veger og mer plundrete for forbrukerne å få veden i hus. Samtidig er det jo en del forbrukere som ikke har plass til å lagre mye ved og som derfor er avhengig av å kjøpe inn fortløpende, påpeker Stranna Larsen.
Les også (+) Sinnasnekker'n snakker ut om sitt villeste prosjekt: Slik går det med paret i dag
Vedbriketter av overskuddsflis
Gjølsø i Nibio forteller at vedbriketter laget av overskuddsflis er et alternativ til ved fra tresorter, og at han har en kollega som har gode erfaringer med dette.
Disse brikettene gir høy brennverdi for pengene.
For eksempel priser Obs Bygg en pose a 10 kg med vedbriketter til 69 kroner og oppgir at de kan gi en varmeverdi på 43 kWt, mens en pose med bjørkeved på 7 kg selges til 89 kroner og oppgis å gi en varmeverdi på 42 kWt.
Stranna Larsen er på sin side er noe skeptisk og advarer om at brikettene kan gi en overoppheting av ovnen dersom man fyrer for hardt.
– Man skal være litt bevisst med disse brikettene. Hvis man fyller flere briketter samtidig i ovnen, så kan det skade ovnen. Vi har et eksempel fra i fjor vinter der en forbruker opplevde at ovnen regelrett ble rødglødende ved fyring med disse brikettene.
– Kan en kombinasjon av briketter og vanlig ved være en bra løsning? At man fyrer opp med en brikett og kombinerer dette med vanlige kubber?
– Da må man passe på å ikke legge i mer enn kun en brikett av gangen, og vente med å legge i ved eller ny brikett til briketten er brent opp, mener Stranna Larsen.
Les også: (+) Nils (82) slakter Farmen: – Disse mentorene, stakkars folk!
Hvordan vet du at det i det hele tatt lønner seg å fyre med ved?
Etter fratrukket strømstøtte, er det ikke sikkert strømprisene blir så høye at vedfyring alltid vil lønne seg. Eller?
Gjølsjø serveret oss følgende regnestykke i 2022 da strømprisene var sjokk-høye:
La oss si at man betaler 3 kroner per kilowattime (kWh) etter strømstøtten.
Så tar man utgangspunkt i at en 40 liters sekk med bjørkeved inneholder ca 65 kWh.
Noe av denne energien går opp i pipen, så i realiteten sitter man igjen med ca 50 kWh per sekk.
Hvis du har hus uten varmepumpe så er 150 (3x50) kroner det meste du kan betale for en 40 liters sekk før du går i minus med en reell strømpris på 3 kroner kWh .
Har du varmepumpe, så kan man dele strømforbruket på 3, så da kan man bare betale 50 kr per sekken for at det skal lønne seg.
– En sekk med 1000 liter med bjørk gir cirka 600 kWh. Dersom hver kWh koster 3 kr, så vil det lønne seg å fyre med ved dersom sekken koster mindre enn 1800 kr.
– 1000 liter blandingsved med gran gir cirka 20 prosent mindre, men får du kjøpt med andre treslag som lønn og alm, så kan brennverdien bære høyere enn bjørk og dermed kan det være veldig aktuelt.
Norsk Ved har en kalkulator der du kan regne ut hvilken energipris veden din har per kWh. Du kan teste den her.
Les også: Zalo-trikset som kan få fart på fyringen
Denne saken ble første gang publisert 12/10 2022, og sist oppdatert 19/10 2023.
