Juristen svarer
Det bygges kraftig ut der vi har hatt hytte i alle år, og plutselig må vi også betale bomavgift. Kan det være lov?
Nytt hyttefelt førte til ny vei, og plutselig må også vi betale bompenger, selv om vi har kjørt gratis i alle år, fortviler hytteeier. Sjekk hvordan advokat Harald Ramm mener man kan slippe unna bompenger.
Spørsmål:
Vår hytte er fra cirka 1972, med veirett til en enkel gårdsvei med 10–12 hytter. For noen år siden kom det et stort, nytt hyttefelt som bruker samme avkjøringspunkt.
I dette feltet ligger det flere titalls hytter, og nå planlegges det kanskje 60 nye hytter i samme område, 4–5 km ovenfor avkjøringspunktet.
Det ble anlagt en ny, bred vei opp til disse nye feltene, og det ble satt opp en automatisk bom helt nede ved avkjøringen.
Vår vei svinger av den nye veien et par hundre meter etter bompassering. Problemet vårt er at vi nå tvinges til å passere denne bommen og betale årsavgift, akkurat samme sum som eierne i hyttefeltet. Dette synes vi er helt urimelig.
Vi har tatt opp problemet med veistyrene skriftlig og muntlig flere ganger, men får ingen forståelse for hvorfor vi reagerer så sterkt på dette. Hva bør vi gjøre?
Hilsen E.L.
Svar:
Du skriver ikke noe om det er utarbeidet vedtekter for driften av veien. Ofte vil slike bestemmelser si noe om hvordan kostnader skal fordeles på ulike brukere. Når det ikke foreligger vedtekter, vil utgiftene bli fordelt iht. veiloven § 54, tredje ledd:
«Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukende stand.»
Sentralt i bestemmelsen er formuleringen «same høvetal». Det vil si at utgiftene skal fordeles på grunnlag av forholdsmessighet, det vil si hvor mye den enkelte bruker veien. Dette vil slå ulikt ut avhengig av hva slags vei vi snakker om.
Gjelder det for eksempel en vei som kun tjener som adkomst til et hyttefelt, vil utgiftene sannsynligvis bli fordelt ut fra hvor lang distanse den enkelte kjører. Men det kan hende at veien i tillegg er adkomst til helårsboliger, hvor eierne belaster veien mer ved hyppigere kjøring. I så fall vil utgiftene fordeles annerledes.
Det byr ofte på problemer å bli enige om fordeling på ulike brukere. I så fall kan dere bringe saken inn for jordskifteretten iht. bestemmelsen i veiloven § 54, tredje ledd:
«Blir dei interesserte ikkje samde om korleis plikta til vedlikehald eller utbetring skal fordelast, kan kvar av dei krevje at desse spørsmåla skal avgjerast av jord-skifteretten.»
Les også (+): Vi har lyst å ruste opp veien til hytta, men grunneierne sier nei. Hva skal vi gjøre?
Ofte vil forutsetningene for en slik avgjørelse endre seg over tid. Det kan for eksempel, som i ditt tilfelle, bygges flere hytter som bruker veien. I så fall kan dere kreve ny avgjørelse vedr. fordeling av kostnadene etter 5 år jf. veiloven § 54, siste ledd:
«Når fem år er gått sidan bindande avgjerd er tatt etter reglane i § 55 eller av jordskifteretten, kan dei interesserte eller veilaget krevje ny avgjerd av veilaget eller av jordskifteretten.
Hilsen jurist Harald Ramm
