utegulv
Guide: Slik velger du riktig utegulv
Det deilige utelivet ligger foran oss, forhåpentlig med mange barbente øyeblikk. Slik velger du underlag for maks komfort og utehygge.
Terrassegulv og hager skal være praktiske, greie å rengjøre og tåle norsk natur. Vi vil gjerne ta hensyn til miljøet, men også lommeboka har sitt å si.
Om du velger plen, grus, betong, skifer, asfalt, tre eller naturstein bør henge sammen med hvilken funksjon utegulvet skal ha og hvor mye vedlikehold du aksepterer.
Hagedesigner Yvonne Dengin har skrevet flere bøker om å skape vellykkede hager. Det er flere ting du bør tenke på, mener hun. Først og fremst det praktiske; din bruk, stil og budsjett, men også det stadig viktigere bærekraftsperspektivet.
– Jeg blir stadig mer opptatt av å tenke miljø og gjøre valg med tanke på bærekraft. Jeg velger miljøsertifiserte, og gjerne kortreiste materialer til mine prosjekter. Gå for gjenbruk og resirkulerbare materialer fremfor noe som på sikt blir søppel, sier Dengin.
– Billig, men ikke bra for miljøet
Å bruke trykkimpregnert treverk der det ikke skal være i kontakt med jord er kanskje billig, men ikke bra for miljøet, sier Dengin, og anbefaler i stedet terrassegulv i treverk som Kebony, termotre eller Accoya.
Når det kommer til økonomi, er det ikke nødvendigvis det som er billigst i innkjøp som blir det rimeligste på sikt.
– Det er bedre økonomi å velge noe som er varig og koster litt mer, enn noe som er kortvarig og koster mindre, sier hun.
Økonomi henger også sammen med vedlikehold. Jo dyrere terrassebordene er, desto mindre vedlikehold får du gjerne med dem.
Når det kommer til stil, pleier Dengin å ta utgangspunkt i stilen til hytta eller huset og hagen for øvrig, når hun prosjekterer uteplasser.
– Du kan gjerne blande materialer, men det er viktig å beherske seg. Velg helst ikke mer enn to-tre materialer og gjenta de samme materialene flere steder for å knytte områdene sammen, råder hun. Er det brukt stein på fasaden, la denne danne utgangspunkt for valg av stein andre steder i uteområdet.
Materialguide:
Sibirsk lerk: Lyst treslag som skal ha en høy tetthet og høye fettandeler som gjør det råtebestandig. Tåler mye selv uten impregnering. Får naturlig grå patina. Krever lite vedlikehold.
på minst 30 år. Svanemerket. Utvikler sølvgrå patina over tid. Foto: Kathrine Sørgård
Termotre: Resultat av en behandlingsprosess med høy varme og damp som reduserer trecellenes evne til å ta opp og gi fra seg fuktighet. Veldig stabilt og nesten uten bevegelse. Mørk brun farge som går tvers igjennom, men gråner med tiden.
Kjerneved av eik: I naturlig tilstand det norske treslaget som har lengst holdbarhet i kontakt med jord. Er slitesterkt, seigt og tåler fuktighet godt. Kan brukes som kledning på brygger, da det har stor holdbarhet under vann.
MøreRoyal: En behandlingsmetode for trelast som gjør den tilnærmet vedlikeholdsfri. Lages av førsteklasses tresortering, dobbeltbehandlet med impregnering og olje. Gulvet skal hverken sprekke eller flise seg. Tilnærmet vedlikeholdsfritt, men bør oljesi løpet av de første fem årene.
Trekompositt: En blanding av plast og tre, produsert av restavfall som spon fra treindustrien og resirkulert plast fra bæreposer. Lang levetid, vedlikeholdsfritt og endrer ikke farge.
PVC: Kompositt terrassebord uten iblandet tre. Består av teknologisk utviklet plast. Ekstremt motstandsdyktig mot riper, flekker og farging. Trenger ingen behandling eller vedlikehold.
Betong: Plasstøpt betong kan brukes som utegulv, gangveier og trapper. Prefabrikkerte betongprodukter som heller, belegningsstein, støttemurer, trappetrinn og kanter har tatt over for naturstein på mange uteplasser. Det er enkelt å legge og rimelig, men har kortere levetid og får ikke samme patina. Kan bli kaldt i nordisk klima.
Singel: Hagesingel eller natursingel er knust stein fra sandtak, tatt ut og sortert etter størrelse. Brukes ofte som toppdekke på gangveier og i innkjørsler. Singel kan gi hagerommet et mykt og uformelt preg. Lagt på riktig måte trenger det ikke bli mye vedlikehold. For å unngå ugress kan singelen legges på matte.
Skifer og granitt: Naturstein har lang levetid og tåler tøft klima. Skifer og granitt brukes både som tråkkheller og utegulv. Tykke naturfliser (over 4–5 cm) kan legges på løsmasser, tynnere flis bør limes på støpt betongsåle. Norsk skifer tåler frost bedre enn en del utenlandsk skifer.
Marktegl: Brukes på samme måte som belegningsstein, men lages av leire og ikke betong. Leiren brennes ved meget høy temperatur som gir lang holdbarhet, slitestyrke og frostsikkerhet. Et miljøvennlig valg. Suger lite vann og gir dermed dårlig grobunn for mose og alger, som gjør underlaget sklisikkert.
Fliser: Frostsikre fliser kan brukes ute, men det er viktig at underlaget er stabilt og avrettet og at flisene ikke er for store. Det kan dannes hulrom under flisene der vann fryser, som gjør at flisene kan løsne. Ikke velg for mørke fliser, siden fliser bevarer varme og kan bli svært varme i solen.
Porcellanatofliser, laget av oppmalt stein, er et godt valg til uteplassen. De tåler norsk natur godt, falmer ikke av UV-stråling og er vedlikeholdsfrie. Flislagte gulv kan bli glatte i forbindelse med snø og vann, så velg skliklasse R10.
Kilder: USBL, Hagedesignerens metode – Nøkkelen til en personlig hage (Cappelen Damm), og Ifi.no.
