SLIK SETTER DU OPP SKIGARD RIKTIG:
– Jeg ser fort om en skigard er satt opp riktig når jeg kjører forbi
Skigard er selve hyttegjerdet for mange. Lages den riktig, kan den vare nesten evig. Her får du vite hvordan.
Det er ganske strenge regler for hvordan en skigard skal bygges, og regel nummer en er at den ikke skal være for frisert. Ideelt sett skal det se ut som om den har grodd frem av seg selv. Den skal formgis mykt, med en finstemt naturlig tilfeldighet.
– Jeg ser fort om en skigard er satt opp riktig når jeg kjører forbi, forteller Oddvin Sørbøen. Han driver Valdresskigard, som produserer skigarder på gamlemåten.
Først og fremst handler det om å få ganske uensartede byggematerialer til å bli en helhet. De skråttliggende skiene er kløyvet slik at de får ulik tykkelse, og staurene har ulik lengde, men alt skal smelte sammen til et jevnt og fint gjerde som skal harmonere godt med terrenget rundt.
Du vil alltid møte store steiner, stubber og dumper der skigarden skal gå, forklarer Sørbøen. Da gjelder det å finne løsninger slik at dette ikke skal påvirke formen på skigarden.
Å få den til å løpe jevnt og fint i vanskelig terreng krever erfaring. Det er derimot ingen kunst å sette en skigard på en flat plen, understreker skigardbyggeren.
Materialer du trenger
Saget virke skal ikke brukes, her skal hele stokker kløyves til skier. En kløyvet overflate suger mindre vann enn en som er skåret.
Små grantrær skal barkes lett, og brukes som staur. Surringene mellom staurene kan gjøres med ståltråd, men lages den av vidje, får du anerkjennende nikk av dem som har greie på skigard. Eventuelt en kombinasjon av vidje og ståltråd.
Det betyr at alle delene av et slikt gjerde kan lages uten at du trenger å ta en eneste tur i byggevarebutikken. Alt kan hentes i skogen. Proffene bruker egne maskiner til kløyvingen, men dette kan også gjøre med enkle verktøy: En sag, øks og noen kiler, men da vil du trenge både tid og tålmodighet.
Les også: Slik bygger du en flott benk
Skier og staur
Skier består av rettvokste grantrær. Fortrinnsvis mindre trær som hugges når skogen tynnes. Trærne kløyves i for eksempel fire eller åtte deler, alt etter hvor tykk stammen er.
Staurene lages av stammer fra småtrær som har vokst sent. Det vil si at de har hatt en tøff oppvekst, noe som gir et hardt og varig virke.
Rotenden skal avrundes, og toppen skal være ubehandlet. Staurene skal være så lange at de skal kunne gjenbrukes og spisses på nytt om de råtner i enden.
Steg for steg-guide: Slik setter du opp skigard korrekt
Oppsetting: Staurene settes i par, og de surres sammen med ståltråd eller vidje. Hullene lages med spett, en lekt i riktig lengde brukes for å få riktig avstand mellom staurene. Paret skal settes slik at de spriker litt, og de skal stå i lodd eller lene seg litt mot skiene. Her er det to skoler.
Definisjon
En ekte skigard er et gjerde som består av skier som er lagt på skrå på surringer. Surringene er lagt om staur som er satt parvis ned i bakken. Skiene skal være lagd av kløyvde trestammer.
Skiene legges med rotenden opp. Ved grinder og åpninger er det penest å la rotenden til skiene peke mot åpningene fra begge sider. Derfor er det lurt å starte oppsettingen ved åpningene. I skrånede terreng er det mest praktisk å la skiene peke mot dalen.
Se guide med bilder nederst i saken.
Legge surringer: Oftest legger man tre til fire surringer på et staurpar. Den nederste etter at to skier er lagt mellom staurene. Så kan en surring legges halvveis opp i garden for å holde staurene sammen. Til slutt legges surringer under de to-tre øverste skiene som går forbi staurene.
Ved hjørner, avslutninger, og andre belastede steder, kan det være nødvendig å legge en surring under hver ski. Surringene bør legges etter hvert som skiene kommer på plass, slik at de kan legges ovenfra.
Hjørner: Hjørner med slak vinkel kan gjøres med to staur. Blir vinkelen rundt 90 grader, må man lage det som kalles et tre-staurs-hjørne. I begge tilfellene er det viktig at skiene laftes pent i hverandre.
Kilde: Skigard/Virke, verk og vøling. Byggforskserien 1998
Mål: Høyde, lengde og avstand
Høyde: Overkanten av skiene bør være ca. 1,1 m over bakken.
Staur: De skal ha 2 til 3 m lengde, med 50 til 70 mm diameter i rotenden. Toppenden bør være ubearbeidet eller ha et skrått snitt for god avrenning.
Avstand: Avstanden mellom staurparene bør være maks 40 % av skilengden. Vanligst 0,7 til 1,0 meter.
Skier: Disse skal ha 3 til 3,5 m lengde. Skigarden bør ha minst fire til fem skier i høyden, men ikke mer enn 8–10.
Vidje: Surringene lages av ståltråd eller vidje. Vidje er en myk og seig kvist, eller en tynn, lang rot. Vier eller selje er best egnet til kvist, mens bjørk er førstevalget om du bruker røtter, selv om de fleste treslag kan brukes. En mer avansert variant er det som kalles gransvei. Da brukes små, tynne granplanter. De tas sent på våren og oppbevares i vann. Den splittes på langs, og legges med margsiden inn mot stauren.
