Fra en til to til tre
Tor-Evert (38) skulle bo på den øde fjellgården alene. Så havnet han i karantene sammen med Line (29) ...
– Da Emil ble født, fikk livet en helt ny betydning. Nå er vi en hel familie på Øvre Brekkebakkane, sier Tor-Evert, som lenge trodde han skulle leve et liv i ensomhet på fjellgården i Valdres.
Det er ingen selvfølge å finne lykken. Spesielt ikke om du bor på en avsidesliggende høydegård, langt fra nærmeste nabo, der våningshuset er ubeboelig og du må flytte inn på låven mens du jobber med renoveringen.
Tor-Evert Johansen så for seg at han ville ende opp som enslig. Men langt der inne i den 38 år gamle kroppen lå fremdeles håpet om å få oppfylt den største drømmen av alle. En familie. Håpet var nesten visket ut, men noe ulmet ennå. Og skjebnen hadde noe godt i vente for drømmeren Tor-Evert.
– Mye har skjedd på kort tid, og det som har skjedd, har endret alt. Nå ser jeg enda bedre hva som er viktig og uvesentlig i livet, sier Tor-Evert.
Livet har fått en ny mening
Gjennom flere programmer får NRKs seere følge ham gjennom slit og ensomhet, høre om drømmer og håp og se kjærlighet komme uventet. I neste sesong får vi også dele hans familielykke. For på låvegulvet i Øvre Brekkebakkene krabber i dag ti måneder gamle Emil.
– Etter at han ble født, har livet fått en helt ny mening, blitt mer meningsfullt rett og slett. Jeg trodde jo ikke at jeg skulle få oppleve dette, selv om jeg har drømt om det de siste 20 årene, sier Tor-Evert.
Les også: Øystein har ansvaret for sju gamle og ubrukelige hus
Kjærligheten har vokst
Han gleder seg over den nye tilværelsen.
– Tiden etter fødselen var av og til vanskelig ettersom jeg ikke var så tett knyttet til Emil som Line. Jeg hadde mye fokus på å komme meg i jobb og få ferdig et ordentlig hjem for oss. Det stresset meg mye frem til han ble seks–syv måneder. Men kjærligheten til Emil har vokst seg sterk, og nå vil jeg helst være mest mulig til stede for ham, sier Tor-Evert som aldri har dårlige perioder lenger.
– Jeg kan innimellom ha en dårlig dag, men Emil lyser jo opp og gjør alt lysere.
I år fyller NRKs populære program Der ingen skulle tru at nokon kunne bu 20 år. Programmet hadde første sending i desember 2002 og var Oddgeir Bruasets idé. Mange trodde programmet ville miste seere da Bruaset ga seg, men serien er like populær i dag som da den startet.
Mamma Line medgir at det har vært frustrerende til tider.
– Men nå handler jo alt om Emil. Han setter dagsorden i hverdagen, og vi må bare følge etter. Han har også fått oss til å overveie og diskutere prioriteringene våre på nytt, smiler Line.
Les også: 30 000 gårdsbruk står forlatt: – Familier lar arven råtne på rot
Gulvkaldt på låven
Selv om den lille familien fremdeles bor på låven, har de funnet roen i påvente av at våningshuset skal stå ferdig.
Men livet med kjæreste og barn tvinger arbeidsmauren til innimellom å prioritere helt andre ting enn restaureringsarbeid, og til å nyte livet som småbarnspappa.
– Jeg kan ikke ha det så travelt som før, så det tar litt lengre tid med huset enn jeg hadde tenkt. Men det er faktisk helt greit å bo her på låven. Litt gulvkaldt, men det virker som om Emil er fornøyd uansett, sier Tor-Evert.
Han er minst like fornøyd som den lille sønnen. For selv med en ny ro, vil våningshuset snart stå ferdig. Laftet på det opprinnelige tømmeret.
Det ble nøye tatt ned, tørket og erstattet der det var nødvendig, og lagret for så å danne nye vegger så snart ny grunnmur var på plass.
Lettere med Line
Da Tor-Evert Johansen kjøpte Øvre Brekkebakkane i 2018, hadde det ikke bodd folk der på mange år. Stedet var i realiteten helt ubeboelig. Men som ung idealist hadde han bestemt seg. Stedet skulle få oppreisning. Her ville han bo. Et eventyr.
Det første året bodde han i et isolert telt inntil han kunne bo på låven. Gradvis, med mye arbeid og heldigvis med god hjelp, nærmet han seg nå målet om et ferdig hjem.
Men det har vært mer arbeid enn forventet, og uten god hjelp hadde det aldri gått. Kanskje hadde Tor-Evert gitt opp uten Line Raunkjær også. For livet har unektelig blitt lettere etter at danske Line kom til gården.
TV-serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu har blitt et flaggskip for NRK. I flere runder har Evert fortalt om fjellgården i Valdres som han kjøpte billig for å bygge opp igjen.
Her skulle han bo – alene.
Kjærlighet i karantene
Men på et meditasjonssenter i Sverige for to år siden, møtte han 29 år gamle Line. Skjebnen og et lite kyss ville at de to skulle havne i karantene sammen på grunn av korona.
I to uker var det bare de to i en liten leilighet i Sverige. Den allerede gryende forelskelsen vokste seg sterk i det tette samværet.
– Han fortalte om sitt prosjekt på Brekkebakken, og jeg syntes det var helt fantastisk. Men jeg tenkte nok ikke den gangen at jeg skulle flytte fra Danmark og bo her, ler Line Raunkjær.
Mot slutten av denne sesongens episode på NRK er hun gravid med lille Emil. Ting skjedde uventet raskt da Line møtte Tor-Evert.
– Det er viktig å følge hjertet, og hjertet mitt er nok her, sier Line.
Hun innrømmer at det var vanskelig i starten.
– Alt var så nytt for meg. Jeg var i et nytt land, snakket et annet språk, hadde ny kjæreste, skulle dyrke grønnsaker og lære å kjøre traktor. Det var mye å ta inn i starten.
Les også: (+) Jeg får ikke lov til å hogge ned trær på hyttefeltet – hva kan gjøres?
Bygger rede
Men tiden og livet fortsetter heldigvis å legge nye brikker i forholdets grunnmur. Etter hvert fikk Line seg deltidsarbeid nede i bygda, og livet på høydegården i Valdres gikk seg til.
– Vi er veldig forskjellige, men vi forsto at det var en dypere kontakt mellom oss. Blant annet ønsker vi begge å leve naturlig, tett på naturen. Jeg hadde solgt gården om Line hadde ønsket det, hun er det viktigste av alt. Men jeg vet at hun trives her, og jeg har stor tro på forholdet vårt, sier Tor-Evert til NRK.
Han mener at kjærligheten er viktigst av alt.
– Det er jo henne jeg bygger rede for. Uten henne er det bare et tomt rede.
Men Line flyr ikke av gårde. I alle fall ikke ennå, og ikke uten Tor-Evert. Sammen har de funnet sitt prosjekt, etablert sin familie og skapt sin lykke. Mens Tor-Evert er drømmeren med utallige visjoner, er Line prosessingeniøren som kan sortere tankene hans og hjelpe til å få ting effektivt satt ut i livet.
Les også: Det falleferdige huset hadde stått tomt i 30 år. Da bestemte Vegar og Janne seg for å besøke eieren
Line er mitt anker
Gården og livet på Øvre Brekkebakkene kan fremstå som veldig idyllisk for alle som følger Der ingen skulle tru, at nokon kunne bu. Men det er unektelig både mye arbeid og tungvint å bo så høyt til fjells og under det mange vil se på som kummerlige forhold.
– Da NRK kom hit, hadde jeg som innstilling at jeg ville prøve å være så ærlig som mulig. Det er mange som drømmer om et småbruk, og jeg tenker det er nyttig for andre å forstå hva vi går igjennom med et sånt prosjekt som dette, sier Tor-Evert.
Heller ikke Line syntes det var noe problem å få NRK på besøk.
– Det føles ikke som om det er noe vi forteller hele Norge. Det er bare to snille personer som kommer her et par ganger i året og følger oss i hva vi gjør.
Kjærligheten mellom Line og Tor-Evert overskygger alle vanskene
– Vi har et hjem her. Barn har vokst opp på verre steder enn dette. Vi har vann, vi har strøm og varme. Og vi har kjærlighet. Hva mer trenger man? sier Line.
– Line er mitt anker. Hun er stammen, jeg er grenene, supplerer Tor-Evert.
