Fra byliv til bondegård
Tomine (30) og Mikkel (34) solgte Oslo-leiligheten og tok sats. Nå råder de over 370 mål
Spontant bestemte Tomine Vikse og Mikkel Stokke seg for å flytte fra Oslo for å drive gård i Vestfold. Asfalt og balkong er byttet ut med gresskar, epler og hvete.
Det syder av liv på Nordre Bergan gård på Råstad utenfor Sandefjord.
En strålende sensommerdag som betyr mye arbeid. Hveten skal høstes, gresskarene er modne, eplene skal plukkes.
Og siden det er lørdag, er det også hektisk i gårdsbutikken.
– Jeg liker ikke epler engang, humrer Mikkel Stokke (34), som akkurat har kjøpt 5500 epletrær sammen med kona Tomine Vikse (30).
Paret er fulle av ungdommelig energi og bobler av entusiasme og virketrang.
Nesten som brusende eplesaft som har gjæret og godgjort seg gjennom vinteren.
– Vi har mye epler, men vi høster også hvete og 50 tonn gresskar. Bier og honning har vi også. Å drive gård er mye arbeid, men vi angrer ikke. Planen er at dette skal bli et livslangt prosjekt, sier Tomine, som opprinnelig er fra Haugesund.
Etter studiene på NTNU i Trondheim flyttet hun til Oslo for å jobbe som byggingeniør. Der møtte hun Mikkel på en dykketur i Oslofjorden.
– Fra da av gikk alt veldig fort, ler hun.
Drømmer skal leves
Mikkel er nemlig en drømmer som raskt velger å sette drømmene ut i livet. Det skulle Tomine få erfare. De fant raskt ut at de passet sammen, ble kjærester, flyttet sammen og solgte hver sin leilighet for å kjøpe noe sammen. Planen var lenge en fremtid i Oslo.
– Vi hadde fin leilighet på Skøyen i Oslo, og vi trivdes godt. Vi hadde til og med en liten balkong med en balkongkasse der Tomine dyrket urter. Men litt av moroa med livet er jo å hoppe på ting og utforske muligheter, sier Mikkel, som ikke nøler når han vil få til noe.
Sjansen til å gjøre noe helt annet dukket opp fortere enn de hadde tenkt.
– Vi er begge to veldig glad i å lage mat. Vi deltok på en vinmesse i fjor vinter. Der møtte vi en vinprodusent fra England. Han inviterte oss til å se hvordan de laget vin, sier Tomine.
Hun og Mikkel tok imot invitasjonen og dro til England i oktober i fjor. Etter en uke på den engelske eplegården var de frelst.
– Det var slitsomt, men vi savnet likevel det fysiske arbeidet da vi kom tilbake til Oslo, er de to enige om.
Finere enn vi trodde
For en drømmer som Mikkel var veien kort til FINN.no og eiendomsannonsene. Nesten umiddelbart fant han en annonse med en eplegård som var til salgs. Hva var oddsen for det?
Ikke bare fortalte annonsen om en veldrevet gård, med varierte oppgaver og god maskinpark, men det var også i nærheten av Mikkels foreldre som bor i Tønsberg.
– Vi spurte om å få komme og se på gården og var forberedt på at det ikke ble noe kjøp. Men da vi kom hit, var det enda finere enn hva vi fikk inntrykk av i annonsen.
Tomine og Mikkel kjøpte gården. Mikkel sa opp jobben, og paret giftet seg i januar i Oslo tinghus. Det var mest praktisk å være gift når de skulle kjøpe gård sammen.
I april overtok de driften av Nordre Bergan gård og ble kastet rett ut i en hektisk tilværelse. For Mikkel innebar det en stund full jobb i Oslo ved siden av full jobb på gården.
– Men nå er jeg fulltidsbonde, sier Mikkel.
Han er yr av adrenalin. Frøene han sådde i april og mai, er nå fullvoksen hvete eller store gresskar som skal høstes inn. En bekjent med treskemaskin er innom og hjelper til.
Mikkel ønsker ikke å gå glipp av ett eneste hvetekorn som samles opp. Alt er livgivende næring for en kunnskapshungrig, fersk bonde.
– Dette er en stor dag for oss. Det er utrolig fascinerende å se at noe så lite som et frø, kan bli så stort som et gresskar, sier Mikkel, som hele tiden løper mellom tresking, fotografering og intervju i hagen bak det store våningshuset.
Det er forståelig at han er ivrig. Dette er første gang paret høster sin egen avling. I tillegg til hveten sådde paret i vår 20 000 gresskarfrø for hånd. Det var dugnad på gården tre helger på rad.
Les også: (+) «Der ingen skulle tru»-Tor-Evert: – Å bli pappa og være en familie er det største som har skjedd meg
Vil eksperimentere
Siden Mikkel er travelt opptatt, er det Tomine som stolt viser rundt på gården.
Hun forteller om den enorme tujaen som sto midt i hagen, og som var så høy at flagget på flaggstangen hengte seg fast i toppen. Derfor har de fått den fjernet. Krateret etter tujaen er flere kvadratmeter stort.
Tomine viser vei mellom alle epletrærne og stanser ved en gresskaråker. Her er det gresskar i alle mulige farger, spaghetti-gresskarene er grønne, halloween-gresskarene er oransje. Andre er hvite og gule.
– Men disse er mest til pynt. De kan ikke spises, sier hun og plukker med seg forskjellige «kunstverk» av noen gresskar som er populære som dekorasjon.
Tomine er også aktiv i gårdsarbeidet, men hun har foreløpig beholdt jobben i Oslo som geotekniker. Gården ligger bare noen få hundre meter fra togstasjonen som bringer henne direkte til Oslo. Tomine er sivilingeniør og arbeider med å sikre fundamentering av ulike grunnforhold, som for eksempel å sikre bygninger mot kvikkleireskred.
– Her på gården gleder jeg meg derimot mest til å utvikle siderproduksjonen, eksperimentere med smaker og etter hvert presse vår egen sider, sier Tomine, som i år selger den forrige bondens produksjon av sider og eplemost.
Til neste år vil forhåpentligvis nye smaker stå i hyllene på Vinmonopolet. For sideren fra gården er å få tak i på Vinmonopolets bestillingsutvalg.
God hjelp fra foreldre
Mikkel og Tomine frykter ingenting. De vet at de kan få til hva som helst. Begrensningen er bare tid og penger. Og tid er mangelvare om høsten.
– Når vi står opp, rekker vi knapt å se ut vinduet og kjenne på gleden over å eie alt dette. Det er full rulle fra du våkner til du legger deg, sier Mikkel.
Selv om han er spontan, gikk han og Tomine mange runder for å kartlegge fordeler og ulemper ved å bli gårdeiere.
– Vi lette ikke egentlig etter en gård. Jeg har riktignok drømt om et lite småbruk, som jeg nærmest kunne ha som hobby, men å bli bonde på heltid var et større sprang enn vi hadde planlagt, sier Tomine.
Hun er glad for å ha mye og god hjelp på gården, blant annet fra foreldre og svigerforeldre.
– Vi spurte alle rundt oss, familie, venner og noen bekjente, hva de mente. Sammen vurderte vi økonomi, arbeidsmengde, fremtidsutsikter. Men uansett hvem vi spurte, sa de at hvis noen skulle klare dette, så måtte det være oss. Og vi ville aldri få vite sikkert om dette ville være det riktige for oss, uten å prøve.
Alle er velkommen
Mikkel og Tomine kastet seg ut i det med en overbevisning om at dette ville de klare. I stedet for å angre på noe de ikke hadde gjort, bestemte de seg for å teste ut livet som bønder.
I dag har de våningshus, driftsbygning, anneks, låve og et lite presseri.
De eier 240 mål dyrket jord, 120 mål skog og 10 mål gårdstun. På gården står det 5500 epletrær, mens flere mål er forbeholdt forskjellige typer gresskar og hvetekorn.
Hverken Tomine eller Mikkel hadde gårdserfaring fra tidligere. Tomine har en far som er pensjonert sjømann, men som ifølge farmoren alltid drømte om å bli bonde. Nå får han muligheten til å oppfylle drømmen som dreng.
Mikkels far er vokst opp på eplegård i Lier. Både han og Mikkels mor hjelper mer enn gjerne til på gården, om det er i åkeren, i epletrærne, i gårdsbutikken eller andre steder. Tomines søster sitter bøyd over blåbærbuskene.
– Vi er kjempeglade for alle som vil komme hit. Vi ønsker å dele dette stedet med alle, sier de to nye bøndene.
Les også: – I gamle dager var det mange gårder her i bygda. Nå er vi den eneste igjen i full drift
Resten av livet
– Den uka vi flyttet inn i april, ble det uvanlig varmt. Da vi først overtok, skjedde alt så fort. Mikkel måtte rett ut i traktoren for å så. Vi hadde aldri kjørt traktor før, men vi måtte bare lære. I løpet av noen uker ble det fort flere hundre timer i traktor. Nå er vi allerede ganske erfarne traktorførere, sier Tomine.
Hun ler når Mikkel måler avstand i traktortid. «40 minutter unna med traktor» er ikke en uvanlig beskrivelse.
– Vi er også veldig glade for at den tidligere eieren er med oss på gården det første året og lærer oss det han kan om produksjonen, sier Tomine og Mikkel, som har gått fra en halv kvadratmeter stor plantekasse på balkongen i Oslo til 370 mål eiendom i Vestfold.
– Alt sammen kjennes veldig godt, og vi har ikke angret ett sekund. Vi er riktignok veldig spontane og kan ikke avvise nye sprang, men vi har ingen tanker om å hoppe ut av dette. Vår tanke er at vi skal være her resten av livet. Vi føler oss hjemme her, det kjennes godt.
