tar vare på historien
Da Terje fikk tilbud om å overta tipp-tippoldefars stue, var han ikke vond å be
Amalie ble kjempeglad da faren Terje fikk kjøpe Gjerdestova, som en gang var en del av gården slekta kommer fra. Huset fra 1865 trengte absolutt modernisering, men det måtte skje uten at gammel historie gikk tapt. Som den helt spesielle historien om gjøkuret på veggen.
Amalie lurer på hvem som har lagt de fine gulvene i Gjerdestova.
De har ligget her i over 150 år og er fortsatt like vakre. Ja, kanskje enda vakrere nå enn før.
– Gulvene her fortjener å skinne – så mammas matter tar jeg av om sommeren, forteller Amalie Fagerli.
Hun tar hjertelig imot oss en solfylt sunnmørsdag i Eidsvika, i Haram kommune nord for Ålesund, og viser oss rundt.
Barbeint glede
– Hun skal ha all ære for at hun holder det fint her, og det er godt med matter om vinteren. Men om sommeren er det deilig å gå barbeint på de nydelige gulvene, utdyper hun.
Amalie vil heller ikke ha duk på bordene i Gjerdestova om sommeren.
De gamle og slitte overflatene i huset forteller en historie om levd liv, og det fascinerer henne.
– Jeg har en stor lidenskap for å ta vare på det gamle, så da pappa kjøpte Gjerdestova, ble jeg bare så glad! Det har tilhørt slekta, og jeg elsker energien og stemningen i dette huset. Her er alle møblene, med noen få unntak, originale.
Les også (+): Det er mange fordeler med å leie hytte på åremål, men se opp for disse fallgruvene
Ventet på gjøken
Det gamle huset ble bygget av Amalies tipp-tipp-tipp-oldefar i 1865, den gang som kårstue.
Han ble tidlig enkemann, og pappa Terje Fagerli mistenker at han ikke likte seg så godt i kårstua. I hvert fall flyttet han etter hvert tilbake til hovedhuset på bruket.
Opp igjennom tidene ble Gjerdestova derfor mye leid ut, blant annet til «finere» byfolk fra Ålesund, som brukte stua til feriested.
Terje forteller at oldemoren hans, Amalies tippoldemor, skjøtte huset over til yngstesønnen sin.
Dermed var stua ikke lenger en del av gården.
– Det var altså min farfars bror, i 1934. Han var skredder og disponent for en herreekvipasje i Ålesund og brukte stova som sommerhus, forteller Terje.
Senere generasjoner bodde på Østlandet, og i 2013 fryktet daværende eier at interessen for et gammelt hus så langt unna, etter hvert ville bli for laber til at stua ville bli tatt ordentlig vare på. Derfor fikk Terje tilbudet om å overta.
– Det som er så bra med denne stua, er at alt er intakt innvendig, med tømmervegger og helt spesielle dørklinker. Alle som har eid stua har vært opptatt av å bevare den. Det er mange eksempler på denne typen hus som er blitt kledt inn med plater og har fått tapet, men her er til og med det originale golvet intakt, med håndsmidde spikre, sier han entusiastisk.
– Pappas søskenbarn var livredd for at stua ikke skulle bli tatt vare på i fremtiden, men bli stående til forfall. Derfor fikk jeg tilbud om å kjøpe den.
Terje var ikke tung å be. Selv vokste han opp i nabohuset og lekte mye rundt her som barn, så han har mange gode minner herifra.
– Jeg husker at jeg pleide å være på besøk her hos onkel Olav og fikk sitte i stolen hans, der var det plass til to. Så satt vi der og ventet på at gjøken skulle komme ut fra gjøkuret. Til og med dette gjøkuret henger der den dag i dag, sier han.
Blåmalte tømmervegger
Både Amalie med familie og foreldrene hennes bor nå i nærheten av Gjerdestova, så de er ofte innom der.
– Det er nok meg og pappa huset betyr aller mest for, men mamma har også kjærlighet for det. Hun steller mye her – både ute og inne.
Amalie, som i alle år har vært opptatt av interiør og innredning, fikk frie tøyler av faren til å stå for fargevalg og møblering.
– Det meste ga seg selv. Vi var heldige med at hverken tak, vegger eller gulv var kledd inn av plater og belegg. Alt av ubehandlet treverk fikk være som det var. Jeg malte kun det som var malt fra før.
I flere av rommene har hun valgt en av sine favorittfarger: blåfargen Jade.
– Det er en nydelig blåfarge som passer i et gammelt hus. Jeg har brukt den i både kjøkkenet, spisestua og et soverom.
Les også: Lykken er å overta en låve full av skrot og skjulte skatter
Bodde en periode i Gjerdestova
Amalie var mye alene i huset og malte etter at faren kjøpte det for 10 år siden. Tak etter tak ble malt hvite, for at rommene skulle bli lysere og mer innbydende.
– På den tida drev jeg eget konsulentfirma innen interiør – og når det passet slik, var jeg her og malte, minnes hun.
Da hun og mannen Ole Johnny renoverte sitt eget hus like i nærheten, bodde de i Gjerdestova sammen med døtrene Fredrikke og Pernille.
– Det var koselig å bo her, men én ting måtte jeg ta bort: Nattkjolen som henger ved senga oppe. Den var det litt skummelt å ligge ved siden av.
Amalie må le når hun tenker på det – men synes ellers at Gjerdestova, med alle sine gamle ting, er et ordentlig skattkammer.
Faren Terje, som er både kokk og snekker, har gjort alt av snekkerarbeid og har blant annet byttet tak og vinduer.
– Vinduene var helt nydelige, men de var så tynne at vi hørte hver lyd fra veien nedenfor, forteller Amalie.
– Vi har tatt vare på dem og skal nok finne noe fint å gjenbruke dem til, etter hvert.
Les også: Lag en fantastisk uteplass: – Dette er feilen mange gjør
Bygger hagestue
Som sin datter, er også Terje glad i et prosjekt eller to. I Gjerdestova var det spesielt én ting han savnet.
– For noen år siden solgte Elin og jeg huset vårt og flyttet i leilighet, men i leiligheten kom savnet etter hagestua vi hadde tidligere. Så nå er jeg i gang med å lage en hagestue her.
Terje viser vei til et tilbygg med store vinduer i enden av huset. Her står det fine, gamle gjenstander og venter på å få plass når rommet er helt ferdig.
– Mesteparten av dem kommer fra Fagerlia, slektsgården som Gjerdestova en gang tilhørte, forteller han.
I dag er Fagerlia feriebolig for Terjes bror og hans familie.
Terje er i Gjerdestova så å si hver eneste dag. Her finner han roen – selv om han stadig jobber med forskjellige prosjekter.
Les også: Enkelt krukketriks som stopper sneglene
Naturlig samlingsted
– Og kaffen, den står alltid klar, sier Amalie.
– Vi samles ofte her for å grille eller kose oss i den lille spisestua med gode middager og vin. Vi har også feiret jul her. Da var det mamma, pappa, min familie og mine to søsken med familier som feiret. Det var magisk, mimrer Amalie.
Ett av de større løftene som ble gjort med huset under oppussingen, var å lage et bad.
Det er viktig for bruken av huset, og gjør det enkelt å tilby overnatting til familie og venner som er på besøk.
Amalie er blitt spesielt glad i badet, og tar gjerne turen over veien for å låne det innimellom.
– Ole Johnny og jeg får ofte høre at vi er litt rare når vi drar hit for å bade – bare fordi det er så koselig. Men livet er for kort til ikke å kose seg!
