Odd Ivar gruet seg i 25 år til å ta over det falleferdige huset på gården

Gården, som heter Rua og ligger idyllisk til ved Randsfjorden i Vestre Gran på Hadeland, har vært i Odd Ivar Rudens slekt siden 1848.

I det gamle hovedhuset som opprinnelig sto ferdig i 1805, bodde bestemoren hans frem til 1992, mens han selv er oppvokst i foreldrenes nyere hus på gården.

Odd Ivar er enebarn og har siden han var ganske liten vært klar over at han før eller siden måtte ta stilling til hva han ville gjøre med det gamle huset, som var temmelig forfallent.

– Jeg hadde 25 år å grue meg på, sier han og ler.

– Men jeg føler jo såpass mye eierskap til gården at jeg ikke kunne droppe dette prosjektet.

– Ja, odelsgutt og enebarn, jeg skjønte jo at han ikke var så enkel å rikke, supplerer samboer Silje Grini.

Les også: Hytta ser ut til å ha stått der i 100 år, men den skjuler en hemmelighet

Rive eller pusse opp?

De to ble kjærester for ni år siden, men har kjent hverandre helt fra de gikk på skole sammen i oppveksten.

De bodde i en leid leilighet noen kilometer unna mens de funderte på hva som var best. Skulle de rive huset og bygge nytt? Eller var det gamle huset i såpass god stand at det var verdt å ta vare på?

– Vi fikk tegnet noen ferdighus i tilfelle det skulle bli aktuelt. Og vi hadde pusset opp leilighet før, så det var «bare» å gange det med 20 eller 30, så visste vi noenlunde hva vi hadde foran oss hvis vi skulle renovere i stedet, sier Silje.

Da Lars Elias ble født i juni 2017 og de fikk behov for mer plass, måtte de ta en beslutning.

De fikk en byggekyndig bekjent til å gå grundig igjennom huset, og hans konklusjon var at de sannsynligvis ville få et bedre hus ved å renovere enn å bygge et helt nytt.

Så traff Odd Ivar tilfeldigvis en kamerat på fest, en veldig flink tømrer, som gjerne ville ta oppdraget.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Firmaet hans hadde halvannet års ventetid, men i dag er paret glad for at de fikk såpass lang tid til å tenke, planlegge, rive og klargjøre.

– Det å ha så flinke håndverkere var helt uvurderlig. Uten dem hadde det aldri gått. De var i praksis byggeledere og ga oss beskjed om hva som måtte handles inn eller forberedes før de skulle komme neste gang, sier Odd Ivar.

Les også (+): Hytta til Espen har en helt spesiell historie

Innrede et hus med historie

De engasjerte også en interiørarkitekt som hjalp til med alt fra å søke om fasadeendring til å tenke planløsning og velge farger. Innvendig har de hentet frem noen av de gamle tømmerveggene.

– Tenk på den fantastiske jobben de gjorde, de som for over 200 år siden hentet tømmeret og bygget hus med det utstyret de hadde til rådighet på den tida!

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...

– Ut fra årringene å dømme skal man ikke se bort fra at noen av stokkene kan ha vært små trær så langt tilbake som til Svartedauen på 1300-tallet. Jeg blir veldig ydmyk ved tanken på det, sier Odd Ivar.

Silje har tenkt mye på hvordan man innreder et hus med historie:

– Vi setter pris på å bo i et gammelt hus og ønsker ikke å skjule det på noen måte, samtidig som vi liker å ha ett bein godt plantet i nåtiden. Stilen har blitt en salig miks av bruktkupp, arv og noe nytt, både fordi vi har små barn i huset, og lommeboka begynte å bli slunken på slutten av renoveringen.

– Jeg synes det er spennende å prøve å få gammelt og nytt til å fungere sammen, og det aller viktigste har vært å lage en lun og hyggelig stue man har lyst til å være i.

Prosjektet har kostet både tid, krefter og kroner. Likevel er det antagelig blitt rimeligere enn om de skulle ha bygget nytt.

– Men det viktigste er at jeg neppe hadde sovet godt om nettene hvis vi hadde revet det gamle huset. Nå har vi tatt vare på historien for fremtidige generasjoner, sier Odd Ivar Ruden.

«Det blir ikke her», sa Vivian og Magnus da de så det gamle huset som hadde stått tomt i 19 år. Så endret de mening

Eldre på boligmarkedet: – Det som kjennetegner dem er at de kommer for sent