Lekestue
Med enkle og billige grep, fikk lekestua fra 1930-tallet et nytt liv
Jeg kjenner også sterkt på en ting; behovet for å redde den lille lekestua, skriver Victoria Brand Munthe-Kaas.
Jeg kan bare lukke øynene og kjenne etter – kjenne savnet etter og ønsket om – ei lekestue.
Jeg tror den har vært i meg hele mitt liv. Og fremdeles som voksen får jeg en barnlig kiling i kroppen når jeg ser små forlatte lekestuer.
Tenk deg hvor stor glede den lille stua har gitt ei lita jente eller en gutt!
Og jeg kjenner også sterkt på en annen ting; behovet for å redde!
Redde den lille lekestua, så enda flere generasjoner med barn kan få gleden av den. Å få drømmen sin om ei lekestue oppfylt. Og det er som oftest så veldig overkommelig!
Det var akkurat dette som skjedde da jeg med min lille familie hjalp til med å redde ei lekestue i Odalen.
Ei lekestue fra 1930-tallet, som nå skal glede fjerde generasjon heldige barn!
Les også: Odd Ivar gruet seg i 25 år til å ta over det falleferdige huset på gården
Malt og skiftet tak
Det slitne taket ble tatt av. Det var dekket av flere lag med utett takpapp over trebord.
Etter flere år med lekkasje var det på tide med en skikkelig gjennomgang. Det at panelet er litt lurvete nederst på veggen er mer et kosmetisk problem, og det ble heller ikke skiftet ut.
Ved hjelp av nye malingstrøk, fikk lekestua et friskere uttrykk.
Denne saken ble første gang publisert 06/06 2023.
