FORVANDLINGEN
Astrid og Jan om den uvanlige løsningen: – Flere voksne som har vært på besøk, er skeptiske
Så var det bryggerhuset, da – den snåle bygningen med en klukkende bekk under gulvet og mjølkekjølerom i enden. Dette var huset på gården som Astrid og Jan hadde ventet lengst med å ta tak i. Hva skulle det bli til med det?
Det var denne bygningen på gården som hadde venta lengst på å bli tatt tak i. Det hadde stått der tålmodig og venta og blitt mer og mer slitent.
Det hadde sunket ned i bakken, og noen av de nederste stokkene var begynt å råtne.
Vinduene hadde blitt bytta på 80-tallet, så da veit dere åssen de var. Både upassende og utslitt.
Astrid Galstad og Jan Børresen på Nedre Ulvin gård i Minnesund måtte ta en avgjørelse. Skulle det gamle bryggerhuset reddes eller ikke?
De tok kontakt med Akershus Bygningsvernsenter for å få råd.
Skrammel og skrot
Et kart fra 1850 indikerer at det sto et lite frittstående bryggerhus på gården, som seinere ble bygd på. Det ble en kombinasjon av bryggerhus med bakerovn, vognskjul og to rom der to gårdskarer bodde.
Hva: Nyrestaurert bryggerhus, trolig fra cirka 1850.
Hvem: Astrid Galstad og Jan Børresen.
Hvor: Minnesund, like ved Mjøsa.
Yrke: Astrid er rådgiver hos Fortidsminneforeningen,
Jan er driftsleder i byggefirmaet i-Bolig.
Instagram: @tunfrua
Seinere ble det brukt til eplesortering, snekkerbod og losji for turister på vei mot Nordkapp.
Men i mange år har det bare stått og samlet skrammel og skrot.
Rådet var både entusiastisk og klart fra bygningsvernsenteret: «Skift ut det som er helt nødvendig, og la tradisjonshåndverkere gjøre jobben!»
Entusiasmen smittet over på Astrid og Jan, og snart var de i gang med håndverkere fra det lokale snekkerfirmaet Trehjerte AS. Men først måtte rommene ryddes for mye rot.
– Før vi gikk i gang, bestemte vi oss for gjenbruk. Alt skulle vris og vrenges på og bli sett potensial i. Vi skulle klare å lage et interiør og innredning som vi likte, ut fra det vi hadde, samtidig som det skulle ha noe moderne ved seg.
– Det var en utfordring. Det var såpass mange ting som sto lagra her; som vi både hadde fått og arva, at det var noe overveldende. Vi tenkte, hvordan kan vi få dette til å bli til noe? Det var en prosess som tok tid, og vi lot det ta tid, sier Astrid.
Les også (+): Vi har fått avslag på søknad om anneks på hytta – kan vi klage?
Titteluka i gulvet
Fra de gikk i gang med ryddinga til de kunne sette fram kokosmakroner og kaffeservise på kjøkkenbordet, tok det omkring fire år.
– Vi begynte fra bunnen. Under huset renner det en bekk, og vi måtte fjerne noen råtne gulvbjelker. Vi måtte senke terrenget for å forebygge kommende råte, og bygge opp tørrmuren igjen.
– Alt av seinere tilført isolasjon, plater og panel røk ut. Vi ville inn til de gamle tømmerveggene. Det føltes som en lang vei opp igjen, da vi var på dette stadiet, sier Jan.
Men det var også ei tid med nysgjerrighet, fascinasjon og ideer.
Hva med å bringe bekken inn i stua? De la ei titteluke i det nye tregulvet, og selv om de gikk en del runder, så har de ikke angra. Astrid er ikke i tvil om hva hun synes i dag.
– Det er noe utrulig fredelig med å se og høre på det sildrende vannet. Vi ser for oss unger som ligger på magen her og ser ned i bekken.
– Vi har lyst til å skape minner for andre enn oss sjøl. Sofus er mer skeptisk, og flere voksne som har vært på besøk, er skeptiske. De er redde for å gå over. Men det gjør at det blir til noe spennende og fascinerende, en ekstra dimensjon ved rommet. Vi kan leke mye med dette, kanskje en nisse dukker opp der en dag?
Inn til tømmerveggene
Sakte, men sikkert tok stua form.
Når kvikksølvet kryper for langt ned i gradestokken, blir det kaldt i det uisolerte bryggerhuset. Men slik måtte det bli, plater og gammel isolasjon måtte ut, slik at de gamle tømmerveggene kunne komme til syne.
– Vi får heller la være å bruke det på de aller kaldeste vinterdagene, sier Astrid.
Ellers kommer de langt med å beholde skoa på, ta på en ekstra genser og ha god fyring i støpejernsovnen.
– Der den gamle bakerovnen en gang sto skal vi sette inn en vedfyrt komfyr som også kommer til å varme godt, sier Jan.
– Når tømmerveggene kom fram, så likte vi å være her. Og vi bestemte raskt at det skal få være som det er. Sjøl om det kan være trekkfullt. Vi skal ikke kle igjen, ikke pynte eller sminke. Et annet prinsipp vi har fulgt, er at det skal være tydelig hva som er nytt. Nye tømmerstokker er ubehandla. Det har vi blitt veldig fornøyd med.
– Det er ikke synlige tømmervegger andre steder her på gården, det gir nærmest en hyttefølelse på tunet, og så lukter det så godt, det er en god trelukt i rommet. Det er en helt egen atmosfære her, vi kjenner at vi slapper veldig av.
Og litt om litt kunne de bære mye av «rotet» tilbake i stua, nyvasket og fint. Det arva kjøkkenbordet fra Astrids mor, den solide kjøkkenbenken og de gamle kjøkkenredskapene som har fått sin plass på veggen.
Med gamle tekstiler som Astrid har forvandla til prydputer og sofatrekk, med moderne belysning og varm kaffi på kanna er bryggerhuset nå et sted for fredagskvelder og hyggelig lag.
Skal følge sesongene
– Når bær- og fruktproduksjonen er på sitt beste, skal vi ta med bryggerhuset inn i «Plommesøndagen», som arrangeres hver september, sier de og fortsetter:
– Salget av plommer skjer utendørs i svalgangen på låven, men bryggerhuset blir en ekstra opplevelse for dem som kommer. Nå før jul skal vi invitere folk på eplegløgg fra gården. Det er et veldig godt sted for julestemning, uten at det behøver være overpynta på noe vis.
Kongepuddelen Sofus følger nysgjerrig med på bekken, når han ikke koser seg på de varme tekstilene i den gamle slagbenken.
Etter fire år kan de endelig nyte bryggerhuset i førjulstida, med prøvesmaking av julekaker og kaffi i det små porselenskopper.
– På sikt tenker vi det kan være hyggelig for andre å oppleve dette huset, det er soverom i andre etasje som vi lurer på å leie ut.
Les også (+): Dette er beste måte å dele utgiftene på om man eier hytte sammen
Se flere bilder under:
