Spøkelser og afternoon tea i Jervellhuset
Aslaug pusset opp historisk villa: Budsjettet sprakk med 3 millioner
Den ærverdige trevillaen huset i sin tid noen av Ålesunds fornemste borgere. Da Aslaug Tørlen overtok, startet en enorm jobb for å bringe huset tilbake til fordums prakt.
– Da vi så hvor fint det ble, fikk vi blod på tann og klarte ikke å stoppe, sier innehaveren av Jervell Gjestehus.
Vi (Hjemmets journalist, red.anm.) er strandet i Ålesund . Været har satt alle fly på bakken, men heldig for oss så er vi invitert på afternoon tea i Jervell Gjestehus, knappe fem minutter utenfor sentrum.
Den over 100 år gamle trevillaen troner som en krone på toppen av en fjellknaus ved Nørvasundet, og stormen utenfor får det til å knirke i de tykke tømmerveggene.
Trærne pisker nakne grener mot vindusrutene mens vinden hyler rundt hushjørnet.
Spøkelseshus
– Dette huset ble i mange år bare betraktet som et spøkelseshus, forteller innehaver Aslaug Tørlen og ler hjertelig da et voldsomt vindkast smeller hoveddøren igjen bak oss og setter en støkk i gjestene.
Innenfor er det lunt og hyggelig, og varm, velduftende te kommer i følge med et tre etasjers stettefat, fylt til randen av lekre toaster, nybakte scones og søte kaker.
– En god del av innbyggere i Ålesund syntes at denne store villaen var litt skummel da de var små, fortsetter Aslaug.
– Før bodde det en gammel dame her – helt alene. Det var fru Hjørdis Jervell. Ryktene kunne fortelle at hun hadde sin avdøde manns aske stående i en urne på peishylla.
Jervell Gjestehus drives som Bed & Breakfast i Ålesund med fire eksklusive dobbeltrom og tilhørende bad. Leies også ut til selskapeligheter.
Stedet er bygget i 1910 i en kombinert sveitserhus- og dragestil, med innslag fra jugendstil. Stedet var opprinnelig trankoker, fiskebåtreder og konsul Trygve Jervell og hans hustru Hjørdis’ privatbolig.
Les mer om stedet på jervellgjestehus.no
– Når noen kom på døren for å selge lodd eller hadde andre ærender, hendte det at fru Jervell sa hun måtte forhøre seg med sin mann. Så gikk hun bort til peisen og snakket høyt med urnen. Som regel skal konsulen ha takket nei til det meste, ler Aslaug og vet ikke hvor mye sannhet hun skal tillegge slike vandrehistorier.
Men artig er det. Fru Hjørdis hører til i huset, synes den nye eieren. Etter at også Hjørdis gikk bort i 1965, sto huset tomt i flere tiår og var utsatt for innbrudd og hærverk, og det har nok bidratt til husets rykte som skummelt spøkelseshus.
Tre millioner
Hjørdis var gift med Trygve Jervell, og det var dette paret som var husets opprinnelige beboere.
– Jervell var både fransk konsul, fiskebåtreder og eier av Norges største trankokeri. Det sies at han kjøpte dette huset da det sto utstilt på verdensutstillingen i Paris, plukket det fra hverandre og fikk det fraktet hjem med en av fiskebåtene sine, sier Aslaug og legger til at det er en historie hun ikke helt kan gå god for, men likevel …
Huset er bygd i sveitser- og dragestil, med innslag av jugendstil, og er tegnet av den kjente arkitekten Christian Thams, som også tegnet Union Hotell Øye, forteller Aslaug.
Da hun satte foten innenfor her for første gang for fire år siden, falt hun pladask.
«Kjøp det!» sa den eldste datteren Lisa, og lovet å hjelpe mamma med fremtidig oppussing og drift.
Blod på tann
– Jeg jobbet som regnskapsfører på den tiden. Men i samråd med mine barn, bestemte jeg meg for å prøve noe helt nytt, forteller Aslaug.
De ble enige om å pusse opp og innrede den gamle villaen til gjestehus med åpning både for selskapeligheter og overnattingsgjester.
– Jeg hadde et budsjett på 300 000 kroner og satte i gang. I første omgang var planene å kjøpe ny tapet, nye gardiner og litt maling. Men det ene tok det andre, kan du si, og snart var kostnadene økt til tre millioner, forteller Aslaug.
I samråd med en interiørkonsulent lette hun seg frem til alle roms originale farger og tapeter fra 1920- og 1930-tallet.
– Da vi så hvor fint det ble, fikk vi blod på tann og klarte ikke å stoppe. Det angrer vi ikke på i dag, heldigvis, sier Aslaug, som solgte både utleieleilighet, en bil og en båt for å skaffe midler til oppussingen, ved siden av banklån.
Aslaug og teamet bak – som altså består av samboeren, de tre barna hennes og venninnen Grethe Rønstad, som er utdannet kokk – er alle nå dedikert vertskap på gjestehuset.
De lånte millionene er nydelig anvendt til en bed & breakfast med fire fantastiske soverom og tilhørende eksklusive bad.
Stedet har også en spisestue, der det kan feires bryllup, konfirmasjon og andre selskapeligheter med inntil 50 gjester, samt en dagligstue på nesten 100 kvadratmeter med fornemme, franske louise-seize-møbler og flere lysekroner i krystall.
De franske møblene fra forrige århundreskifte fikk konsulen selv brakt hjem fra Paris.
Les også: «Mamma, jeg klarer det ikke uten deg», sier Marie ennå. Men hun vet hun snart må ta over
Mord og mysterier
Den imponerende hallen domineres av noen fantastiske utskjæringer, utført av Lars Kinsarvik i 1912.
Kinsarvik var vår fremste treskjærer og regnes som en av opphavsmennene bak den norske dragestilen, som var et forsøk på å skape en egen norsk trearkitektur, der nordisk dyreornamentikk var et sentralt element.
Her i Jervellhuset har Kinsarvik også spedd på med utskjæringer som illustrerer dramatiske hendelser i Olav den helliges liv.
I de brede dørene inn til stue og spisestuer er det originale blyglassvinduer i sterke farger, i klassisk jugendstil.
Enkelte overnattingsgjester hos Aslaug har kommet ned til frokost og spurt om noen av de ansatte røyker sigar. Det har Aslaug bestemt kunnet avvise, for i Jervellhuset er røyking forbudt.
Likevel – hun har selv kjent en slik eim av sigarduft, og den kommer fra soverommet hvor konsul Trygve Jervell i sin tid tilbrakte nettene.
– Det må jo være herr Jervells sigar de kjenner, smiler Aslaug, som slett ikke tror på spøkelser.
Verre er det med dem som hører pianospill. Det har ikke Aslaug selv hørt, men hun kan bekrefte at fruen i huset spilte på flygelet som står her.
Les også: Vibecke og barna glemte aldri det røde huset i skogen
Sorte enker
Om ikke huset har nok mystiske opplevelser fra virkeligheten å by på, kan den nye eieren supplere med oppkonstruerte mordmysterier.
– Ja, våre mordmysterium-aftener har virkelig slått an, ler Aslaug og forklarer at du i kombinasjon med enkle retter og noe godt å drikke, kan være med på å løse Agatha Christie-inspirerte mordgåter.
På Jervell Gjestehus inviterer nemlig teatergruppa De Sorte Enker ofte til sammenkomster, der du får høre en ukjent og spennende historie. Som for eksempel den om Wilhelmsens siste ønske. Alle gjestene får en rolle å spille, og de skal være med på å løse et mord.
Bortsett fra den deltageren som spiller morderen, da. Han eller hun skal forsøke å forhindre enhver oppklaring, men hvem er hvem i dette mystiske spillet?
Her er gåter å løse og roller å tolke, og når alt er over, kan Aslaug og co. friste med lekre tapas-retter.
Åtte eksklusive overnattingsplasser
I tillegg til å servere afternoon tea i stormen, har Aslaug noen fantastisk vakre historiske værelser å by sine gjester.
Her er kun plass til åtte gjester, fordelt på fire flotte rom med staselige dobbeltsenger.
Hvert rom er oppkalt etter herr Jervells fiskebåter. Ett av dem heter Jønshorn og var i sin tid var fru Hjørdis Jervells eget soveværelse. Konsulen og frue hadde nemlig separate soverom.
Flere kvinnelige gjester som har sovet på Jønshorn, har fortalt Aslaug at de har opplevd å våkne av at de ble strøket varsomt over armen mens de lå i sengen. Kan det være konsulen, mon tro? Han var en kvinnekjær herre.
Selv holdt konsulen til litt lenger nede i gangen, i det maskuline værelset som nå har fått navnet Ener. Her er det rene tømmervegger, og det er herfra duften fra Jervells sigar fremdeles kan fornemmes.
Godt enda at det ikke er duften av tran, siden konsulen også gikk under navnet trankongen.
Driftige Trygve Jervell hadde flere ben å stå på. Ikke bare var han fransk konsul, men også fiskebåteier og trankoker. Han var også en av stifterne av Kings Bay Kullkompani på Svalbard, der han selv satt som styreformann.
Og det er mye takket være Trygve at ålesunderne kan briske seg med at verdens nordligste forskningsstasjon på Svalbard heter Ny-Ålesund.
Les også (+): Reinert ble konge på øy-paradis, men nordmannen ble forfulgt av tragedier
Konkurs
Trygves forretningsvirksomhet gikk imidlertid dårligere og dårligere, og på 1920-tallet endte det med konkurs. Heldigvis sto den vakre eiendommen i hans kjære Hjørdis’ navn, og dermed kunne ekteparet bli boende i den staselige villaen.
Fru Hjørdis var en begavet dame som foruten å traktere flygelet, også behersket tysk, fransk og engelsk. Hun holdt konsulen i ørene, og ryktene kunne fortelle at når ektemannen ville til byen, fikk han kun penger til buss den ene veien. Den andre veien måtte han benytte apostlenes hester.
– Hvor mye sannhet det er i dette, vet man jo aldri, medgir Aslaug og humrer.
Hun har kjøpt seg en villa med «nogo attåt» og tar alt med humor og glede.
Til sommeren vil hun ta fatt på hagen rundt huset, der skal det både lukes, plantes og sås. Og til glede for nabolaget og gjestene vil det mot sommeren bli uteservering på terrassen.
