Familien bor på en fraflyttet øy
Jan Kåre og Eila flyttet til «øde» øy: – Her tar vi livet som det kommer
Eila og Jan Kåre valgte roen og bosatte seg på Landøy utenfor Mandal. Her byr hverdagen på små forhold og store planer.
Agder: – Vi kan møtes ved båthuset, det ligger på Skogsøy, skriver Eila Ingilæ (39) i en melding.
Det duskregner, men selv på en gråværsdag er det nesten overveldende vakkert og idyllisk ute ved kysten helt sør i landet.
Langs den smale landeveien utenfor Mandal ligger hvite og røde trehus i velpleide hager med syrinbusker og frukttrær. Selv ugresset langs veikanten strutter av farger og friskhet, og når sjøen plutselig viser seg med dovne svaberg mot horisonten er sørlandsromantikken komplett.
– Vi tar båten med kahytt i dag siden det regner litt. Vi har flere båter, sier Eila mens hun finner frem redningsvester i båthuset. Jan Kåre og broren eier båthuset som ligger ved siden av også. Her ligger den vakre trebåten deres fortøyd sammen med flåten med påhengsmotor som samboer Jan Kåre Eigebrekk (41) bygde da de skulle frakte flyttelasset.
I tillegg har de et par andre småbåter til gjester.
– Der ligger flåten vår, ja. Den har vært til god hjelp for mye, sier Eila og peker idet vi siger forbi i vannet.
Fikk sjokk
Eila er født og oppvokst i det lille fiskeværet Bugøynes i Finnmark, men flyttet til Kristiansand som 18-åring for å få jobb som kokkelærling. Kusinen hennes bodde der, og Eila syntes det virket fint. Men hun var ikke forberedt på hvor stor forskjell det er på nord og sør i Norge.
– Jeg fikk helt sjokk over hvor annerledes alt var, og kunne sånn sett like gjerne ha dratt til Afrika. På arbeidsplassen min gikk det fint, men ellers tok det ganske lang tid før jeg fant plassen min, sier hun og ler.
Alt fra gjestfrihet og høflighet til humor og bannskap var annerledes enn på den lille plassen hun vokste opp. Men Eila understreker at hun har klart å tilpasse seg det hun med et smil kaller sivilisasjonen, og at hun nå har funnet sitt Finnmark her ute på fraflyttede Landøy.
– Selv om jeg trives på Sørlandet har det vært et savn i mange år. Men Landøy minner meg om Finnmark og fiskeværet jeg kommer fra. Her ute er det bare ferieboliger, så det er stille og rolig og folk har lave skuldre. Man kan bare stikke innom på en kaffe eller invitere naboene sine på middag, sånn som man gjør i Finnmark, forklarer hun.
Les også (+): Lille Ester (4) passet ikke inn i mammas liv: Ble solgt på auksjon for 20 kroner
Behov for ro
Eila har tre barn på 14, 16 og 18 år fra et tidligere forhold, som også bor hos pappaen sin på fastlandet. Sammen med samboeren Jan Kåre har hun Malin (4), som går i barnehagen. Det er med andre ord ganske travelt og en del behov å forholde seg til, og en skulle tro at hun og Jan Kåre brukte god tid på å bestemme seg for en såpass stor livsendring. Men den gang ei. De snakket ikke så mye om det før eiendommen var deres.
– Jeg har jobbet i reiselivsbransjen i hele mitt liv, og hadde noen veldig travle år i løpet av pandemien. Det var hektisk med tre store barn og en baby. Jeg var ganske sliten, og kjente på et behov for å hente meg inn og få ro, forteller hun.
Hun visste at huset kom til å bli lagt ut for salg ett år før, og Jan Kåre hadde tullet og sagt at han gjerne kunne ha bodd på en øy.
– Men så tenkte vi ikke mer over det siden sånne perler ofte blir solgt til pengesterke folk som skal ha det til feriebolig. Men dette huset lå ikke rett ved sjøen, så noen uker etter at det ble annonsert lå det fremdeles ute til salgs. Jeg nevnte for Jan Kåre at jeg hadde lyst til å se på det, og tre dager etter foreslo han at vi skulle gå på visning. Noen dager senere var huset vårt, sier Eila og ler.
Ble med på lasset
De lot seg ikke avskrekke hverken av båtturen på 12 minutter, at det ikke er andre fastboende der ute eller at vinteren er lang og uforutsigbar.
– Vi sa ingenting til de to eldste ungene før etter at vi hadde kjøpt boligen. Så de måtte bare bli med på lasset. De er vant til at vi er impulsive og finner på galskap, så det gikk fint. De er mer fornuftige. Birk på 14 år ble spurt om hva han tenkte, og det var greit for ham. Den største forskjellen er båtturen frem og tilbake, og det går fint når vi har flere båter. De store kjører selv og er ikke avhengige av oss. Er været ille, blir de værende på fastlandet, sier hun.
Familien har også en hytte i Setesdalen, og Eila forteller at de alltid har tilbrakt mye tid enten i båt eller på hytta. Den store forskjellen med å bo på Landøy er at de alle sammen er mer sammen hjemme.
– De eldste barna mine er her mye, og det skyldes nok at livet her ute er som på hytta. Vi senker skuldrene og tar livet som det kommer, forteller hun.
Vi har kommet frem til brygga og går i land. Langs en blomstereng går kjerreveien som fører oss forbi den tidligere skolestua med lekeplass på utsiden og et forsamlingshus. Skolen ble stengt i 1964, og da flyttet de fleste fastboende fra øya. Men fremdeles finner man 17 gårdsbruk her med hovedhus og gårdsbygninger. Noen sauer gresser i en innhegning som en påminnelse om hvordan man levde i tidligere tider.
Les også: (+) Alma bar på en grusom historie
Mange planer
– Her bor vi. Dette er hovedhuset, også har vi en låve og et ombygd sauefjøs. Det ser ikke så pent ut rundt huset nå fordi vi måtte drenere da våren kom, sier Eila.
Det tar knappe fem minutter fra vi har gått i land på brygga før vi er fremme ved gårdsbruket deres. Med kjøkkenhage og uteplass bak låven er det lett å se at samboerparet falt pladask for eiendommen. Det hvite hovedhuset fra 1860 er sjarmerende med flere små stuer, soverom oppe, loft og en råkjeller.
– Vi har snart bodd her i et år, og vi har mange planer. Jan Kåre liker å holde på med prosjekter, og det største vi har lyst til å gjennomføre er å bygge om låven til serveringssted. Jeg er utdannet kokk, og vi ønsker å leie ut låven til bryllup og festlige anledninger, forteller hun.
I kjøkkenhagen dyrker de ulike urter og grønnsaker, og Jan Kåre fisker og jakter. Selvberging og mat laget fra bunnen av er veldig viktig for Eila, dessuten er det både billig og enkelt i hverdagen.
– Vi ønsker å begrense matvarehandel i butikk så mye som mulig fordi det gir mindre stress. Det blir mindre å styre med. Jeg liker tanken på å hente inn det vi trenger av grønnsaker fra kjøkkenhagen, men vi må ha tålmodighet. Alt kan ikke gjøres og fikses på en gang, fortsetter hun.
Les også: (+) Som niåring fikk han beskjed på farens dødsleie: «Husk, Anders: Du skal ta vare på Brunborg»
Vann i kjelleren
Da de flyttet ut til Landøy, bygde Jan Kåre en flåte som de fraktet møblene ut på. Alt fra sofaer, senger og det gamle pianoet de har hatt stående.
– Men vi kan ikke bare ta det med ro her ute. Det er mye som må gjøres, og vi har store planer. Noe av det første vi måtte gjøre var å isolere loftet og gulvet over kjelleren og sette inn varmepumpe. Det ble ganske kaldt i vinter. Så fikk vi plutselig masse vann inn i kjelleren, så det neste prosjektet var å drenere rundt huset. Jeg lånte en gravemaskin og gjorde det meste selv, sier Jan Kåre.
Dette var også en svært snørik vinter på Sørlandet, og mannen i huset fikk kjørt seg med snøfreseren. Eila forteller at de overnattet noen netter hos svigermoren, og endte opp med å være der i julen. De tilbrakte også en del tid på hytta i vinter.
– Men det gikk bedre enn vi hadde forventet å bo her ute om vinteren. Jeg kommer jo fra Finnmark, så jeg er vant til snø og mye vær. Barna takle det fint, de ble bare værende hos pappaen sin om de ikke orket båtturen ut i snødrevet, forteller hun.
Les også: (+) Da Olaug solgte leiligheten,ble livet hennes snudd påhodet, men så rammet et nytt sjokk
Endelig hjemme
Eila sier at hun for første gang i livet tenker over hvor hun bor. At dette er et sted hvor hun har lyst til å bo resten av livet. Båtturen er ikke noe problem, det er mye hyggeligere enn å pendle med bil. Pendlevei er det uansett.
– Det blir mye mindre bilkjøring slik vi bor nå. Vi sørger for å planlegge slik at vi drar sammen ut om morgenen og sammen hjem om ettermiddagen. Så litt logistikk blir det selvsagt, men det oppleves ikke som stress, sier hun.
Dynamikken mellom de voksne og barna er merkbart annerledes nå, selv om det er litt vanskelig å sette ord på akkurat hva det er.
– Jan Kåre brukte mye tid i garasjen tidligere, og det kan han ikke her. Låven vil nok kreve at han bruker en del tid der også, men det er mer et felles prosjekt. Vi tilbringer mer tid sammen og er tettere enn vi var. Vi hadde et større hus før, og da satt vi ofte i hver vår stue. Her må vi være sammen, sier Eila.
Malin gir tydelig uttrykk for at hun elsker å bo på Landøy. Hun leker med barn i barnehagen hele dagen, og trives med å leke alene om ettermiddagen. I helgene kommer det barn ut i de andre husene som hun leker med. Også får de besøk av venner og familie.
– Jeg har en følelse av å ha kommet hjem, og det er vel den største forskjellen på andre steder jeg har bodd. Dette minner meg om barndommen min, og det betyr så mye for meg, sier hun.
