Nybygg i hyttefelt dukket stadig opp på Finn, men Gry så etter noe helt annet

Helt siden Gry Heggestad Soløy var liten har Geilo vært hennes fristed.

Her løp hun og søstrene ubekymret rundt på samme sted som bestemor Gudrun Verpe trådte sine barnesko, hvor familien på morssiden har røtter flere hundre år tilbake i tid.

Etter at bestemor gikk bort, fortsatte Gry og søstrene å benytte stedet flittig, etter hvert med egne barn.

– Ettersom barna ble eldre tilbrakte vi veldig mye tid på hytta, så vi begynte å kjenne behovet for noe eget, sier Gry.

Drømte om noe helt annet

Hun fulgte godt med på Finn.no, men det meste som ble lagt ut med riktig beliggenhet var nybygg på hyttefelt. Gry drømte om noe helt annet.

– Da denne gamle bygningen kom for salg, likte jeg den umiddelbart. Både beliggenheten, utseende og alderen tiltalte meg.

Stedet hadde stått tomt en stund, og var sterkt preget av det. Men Gry så potensialet. En gigantisk peis som ville fungere som samlingspunkt for familien, tykke laftevegger som har stått stødig i over hundre år og vil stå like stødig i hundre til. Hun så tilgangen til skiløyper rett opp på fjellet, utsikten til Ustedalsfjorden og Vestlia, og beliggenhet rett ved veien. Bil in, langrennsski ut.

– Jeg så også at hytta trengte arbeid, så klart. Her var ingenting rørt på minst 25 år. Jeg vet ikke hvor gammelt huset er, men har hørt at det er fra slutten av 1800-tallet og at stedet ble brukt som kafé for rallarene under byggingen av Bergensbanen. Da vi overtok, var det tykke, grønne vegg til vegg-tepper fra 70-tallet i hele andre etasje, badet var flittig besøkt av mus, og det elektriske anlegget var antikvarisk. Men mye var fint, og jeg likte hyttas særpreg, sier Gry.

Les også: Dette koster hyttedrømmen DEG

Beholdt eldgamle vinduer

Hun tok grunnfag i nordisk arkeologi før hun fant ut at det var mer en hobby enn noe hun ville jobbe med, men interessen for historie ligger dypt i henne og har påvirket valgene hun og familien har tatt i renoveringen.

Blant særpreget som er beholdt er innerdørene, malt med motiver i sterke farger av kunstneren Dagfin Hermansen, samme år som han debuterte på Høstutstillingen, 1928.

Noen av de opprinnelige vinduene var også bevart, med typiske luftblærer og nyanseforskjeller i glasset. Ikke så praktisk, kanskje, men veldig vakkert.

– Vi kittet om de eldste vinduene og malte karmene på resten, som var ubehandlet. Bare til kjøkken og bad måtte vi kjøpe nye vinduer, forteller Gry.

De vasket vegger, tak og gulv med en salmiakkløsning for å fjerne sot, men veggene var likevel skjoldete og fulle av spikerhull.

– Vi beiset for å få et jevnere uttrykk, mens taket – som var ubehandlet og gjorde rommene ganske mørke, malte vi hvite. Det måtte fire strøk til!

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Hytta har tre soverom oppe, med koselige skråtak, og ett nede, som er Gry og Atle sitt. Til hytta hører også et anneks med fire sengeplasser, slik at det er plass til besøk.

– Alle sengene våre er doble, det er viktig å sove godt på hytta og utnytte den deilige fjelluften! Når jeg er her, sovner jeg tidlig og våkner tidlig, det er veldig godt, sier Gry, som har jobbet masse på hytta etter korona.

Les også: Bygde moderne drømmehytte – uten vann, strøm eller vintervei

Byttet ut badet og gulvet i gangen

Det originale gulvet i heltre furu ble slipt ned og satt inn med pigmentert Osmo-voks, og er blitt like fint som nytt. På kjøkkenet og i andre etasje ble det lagt nye gulv, ettersom de var ganske ødelagte. Samtidig ble det lagt lyddemping mellom etasjene. Bare i det nybygde badet og den renoverte gangen i vindfanget er det lagt varmekabler og ny isolasjon i veggene. Det tykke tømmeret holder godt på varmen.

– Badet og gangen er blant de største inngrepene vi har gjort. Også kjøkkenet. Det besto av diverse moduler fra alle tider og bruksepoker, så vi rev ut alt. Ettersom vi måtte ha nytt, valgte vi bevisst å bryte med den gamle stilen både på kjøkken og bad, men vi har valgt materialer som kler hytta, sier Gry.

For selv om historien skal få leve videre, er dette først og fremst en moderne familiehytte som er i full bruk. Gulvet må tåle skisko, kjøkkenet må være funksjonelt og – ikke minst – det må være godt nettverk!

Les også: Hytteeiere deler sine beste vinter-tips

– Ordentlig internett var det første vi fikk! Fastboende naboer på nedsiden av veien ga gode tips. Det er ikke bare til femtenåringens gaming, jeg er her ofte alene og jobber. At jeg kan være her alene og føle meg trygg, er et av favorittaspektene mine ved hytta. Den er både isolert og nær folk, både intim og stor, både historisk og moderne, sier Gry.

Les også: Anine (38) fikk ikke sove – resultatet ble en unik løsning på hytta

Leter etter informasjon om hytta

Opprinnelig har den trolig vært på en etasje og brukt som seter, før den ble kafé for rallarene under bygging av Bergensbanen, som sto ferdig i 1909. Fra 20-tallet har den vært brukt som hytte, og på 70-tallet fikk den et påbygg, som familien Soløy har revet og erstattet med et nytt.

– Vi bruker hytta mest på høst og vinter. Før snøen kommer er det mange fine sykkel-stier, blant annet Rallarvegen, og turstier innover Hallingskarvet. Om vinteren er det langrennsspor rett utenfor døren, som tar oss inn i samme område, eller vi kjører til Geilo og står slalåm, sier Gry Heggestad Soløy.

Hun er svært opptatt av historien til både hytta og området, og ber lesere som måtte ha noe informasjon til å ta kontakt med henne på e-post.

Styling: Rikke Bye-Sondresen. Foto: Filippa Tredal

Den spektakulære hytta har 360 graders utsikt og kan brukes helt gratis

Norges «villeste» hytte: Byggingen fikk fatale konsekvenser

Den hemmelige hyttedrømmen til filosofen Arne Næss var vågal og spektakulær, men prosjektet fikk også fatale konsekvenser. Vi har besøkt den.

I denne hytta gjemte nordmenn seg under krigen

Disse historiske krigshyttene kan du gå inn i.