Da Marius var ferdig, hadde den lille spikerbua vokst med 140 kvadratmeter

I 2010 lot Marius Marents seg sjarmere av beliggenheten til en helt enkel hytte fra 1969. Den lå så fint til på en avsats i et skrått terreng. Og endelig fikk han seg sin egen hytte i området, etter å ha tilbrakt mange år i Hemsedal og Grøndalen.

Men etter å ha båret inn vann og varmet det på en gammel vedovn i flere år, meldte lengselen etter en god, varm dusj seg. Etter fire år uten innlagt vann og med utedo var både tiden og pengeboka moden for Marius til å gjøre noe mer ut av plassen han var blitt glad i.

– Å transformere hytta har vært en morsom prosess. Jeg husker godt den første dusjen med varmt vann etter en lang dag ute på langrenn. Og første gang jeg kunne vaske opp uten å ha båret vannet inn i hytta, sier
Marius.

Selve hytta er inndelt i tre unike deler som henger sammen med hverandre. Endringen gjør at hytta virker mindre dominerende i landskapet.

En viktig grunn til å bygge ut fra 36 til 175 kvadratmeter var å få bedre plass til familien.

– Jeg ville at dette skulle bli en familiehytte med plass til foreldre og søsken, spesielt til store høytider. Og jeg ville at foreldrene mine skulle få en egen del som kan brukes som en selvstendig hytte, sier han.

Engasjerte hyttelegende

En samtale med den nå avdøde arkitekten Harald Melbye ble starten på det som skulle gi helt andre rammer for tilstedeværelsen på Libu.

Hytta er trolig en av de siste Melbye tegnet, men arkitekten fikk ikke sett resultatet før han gikk bort 13. mai 2015, 72 år gammel.

Marius likte umiddelbart arkitektens tankespring, som innebar å respektere lokal byggeskikk- og materialbruk, med snert. Tretak var selvsagt, fordi det er vanlig i området. Alt under taket derimot, ble løst i forhold til terrenget.

– Inngangspartiet var arkitekten opptatt av. Selv ville jeg aldri ha tenkt på å legge det slik at det ikke fyker igjen vinterstid, forteller Marius, som også liker seg godt på hytta om høsten, spesielt fordi han jakter på småvilt i området.

Gamlehytta utgjør i dag den midterste av tre deler som hytta nå består av. Her er det kjøkken, entre og stue. Inngangen er lagt til det som var et veldig enkelt soverom. Før gamlehytta ble integrert i den nye, ble den satt godt i stand.

– Jeg demonterte den, og satte opp igjen det samme stenderverket. Panelet tok jeg ned både inne og ute for å isolere. Ute er det nytt panel, mens inne er alt det gamle av materialer beholdt, forteller Marius. Å ta vare på det gamle synes han er fint, fordi litt av den opprinnelige historien blir med videre.

Prioriterte soverommet

– Soverommet er juvelen i hytta. Det er rommet jeg har prioritert, med god hjelp av Melbye. Å våkne opp med utsikt langt inn i Grøndalen og mot Svarthetta, er fantastisk. Mange ville kanskje ha lagt stuen der, men for meg er starten på dagen så viktig, forklarer Marius.

Peisen i soverommet er kledd med stein fra gulv til tak. Ellers er rommet kledd med mye tre for å myke det opp de store glassflatene og skifergulvet.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

– Opprinnelig kunne jeg se inn i flammene fra peisen også på den andre siden, fra badekaret. Men det ble altfor varmt, så jeg blendet igjen, forteller Marius, som fikk laget baderomsinnredningen av gamle, vellagrede og rustikke planker, kjøpt lokalt.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...

Samarbeidet med arkitekten har resultert i en hytte Marius er blitt veldig glad i.

– Klart, jeg kan savne sjarmen i det enkle, men samtidig setter jeg veldig pris på komforten, særlig fordi jeg tidvis bruker hytta så mye.

Se bilder av hytta i dag i bildekarusellen under:

Hyttelegenden arkitekt Harald Melbye tegnet inn den gamle hytta som et midtpunkt,mellom to nye tilbygg. Hytta er formet etter tomten. Tretak er valgt fordi det er typisk byggeskikk for området.

På slike klare, kjølige høstdager er det fint å være ute. Bålpanna bir flittig brukt om høsten. Skiferen er kjøpt brukt via finn.no. Her ser vi det som var den originale hytta.

Kjøkkenet, som ligger i den opprinnelige delen av hytta, var før soverom. Gulv og veggpanel er originale, fra 1969. Innredning fra Ikea.

Sjarmen i gamlehytta er beholdt. Alle overflater er de originale. Mursteinspeisen er byttet ut med en peis som holder mer på varmen. Veggene er satt inn med Tyrilin interiørbeis, i fargen Skumring.

Samlingsstedet når det er gjester på hytta er rundt spisebordet. Gode, myke stoler gjør det behagelig å bli sittende lenge.

Nye vinduer mot fjellet er satt inn i den eldste delen  av hytta. Gulv, tak og vegger er originale fra 1969. Veggene er satt inn med Tyrilin interiørbeis, i fargen Skumring. Sofa fra Bolia.

Soverommet er også et oppholdsrom. Mange ville kanskje ha lagt stuen hit, men Marius lyttet til arkitektens råd. Å våkne opp eller bare slappe av her, er noe av det fineste Marius vet. Gjennom de store vinduene kommer høsten virkelig inn i hytta.

Badet er et velværerom med utsikt mot Grøndalen. Benken under vasken er snekret av gamle, rustikke materialer. 

Fra stuen i gamlehytta kommer vi inn til den nye delen med soveromsavdelingen og hems opp til høyre. Skiferen er kjøpt brukt via finn.no. Veggene er satt inn med Tyrilin interiørbeis, i fargen Skumring.

Gjestesoverommet er innredet med en kant som fungerer som et langt nattbord. Det er en del av skredsikringen som er utnyttet.

Soverommet er også et oppholdsrom. Mange ville kanskje ha lagt stuen hit, men Marius lyttet til arkitektens råd. Å våkne opp her og bare slappe helt av, er noe av det fineste Marius vet. Gjennom de store vinduene kommer høsten virkelig inn i hytta.

Hyttelegenden arkitekt Harald Melbye tegnet inn den gamle hytta som et midtpunkt, integrert i den nye arkitekturen. Hytta er formet etter tomten. Tretak er valgt fordi det er typisk byggeskikk for området.

Hyttelegenden arkitekt Harald Melbye tegnet inn den gamle hytta som et midtpunkt, integrert i den nye arkitekturen. Hytta er formet etter tomten. Tretak er valgt fordi det er typisk byggeskikk for området.

.

Grunneier nekter oss å løse inn nausttomt

Hytta ser fletta ny ut, men ...