SAMEIE AV HYTTE:
Deler hytta med 27 andre: Fnyser av hytte-advarsel
Det finnes mange modeller for hyttesameie. Marianne E. Lien deler hytta med 27 andre, mens Anniken Beer eier til sammen 87 prosent hytte – fordelt på tre forskjellige hytter.
– Jeg skal ikke si at alle bør eie hytte sammen og at det alltid er kjempefint. For det tror jeg ikke, men for veldig mange kan det være en fin og god løsning å eie sammen med andre, sier Marianne E. Lien, professor i antropologi ved Universitetet i Oslo.
Hun synes nemlig lite om advokater som fraråder folk å gå inn på hyttesameie med venner og familie, i frykt for at det muligens kan føre til krangel eller langvarig feide.
– Det er nesten litt morsomt. Du ser jo aldri advokater gå ut og si man ikke bør gifte seg fordi det kan ende i konflikt og skilsmisse, sier Lien.
Hun ga i 2019 ut boka Hytta – Fire vegger rundt en drøm sammen med Simone Abram, basert på et forskningsprosjekt om norske hytter, slekt og familie.
Riktignok fikk de i det arbeidet høre om opprivende hyttekrangler som har skapt sår eller arvekonflikter, men samtidig fikk de også utallige historier om uenighet som ble klokt håndtert eller som gikk over.
– Mange ser at forholdet til søsken eller andre er viktigere enn det de krangler om, sier hun.
Les også: Hytteeiere deler sine beste vinter-tips
Eier sammen med 27 andre
Lien tror suksessoppskriften til å eie hytte sammen med andre ligger i det å kunne tenke åpent og grundig om hvordan man ønsker å ha det. Hun tror også det er gunstig å snakke om problemer som kan dukke opp.
– Det finnes utallige modeller for sameie. Det gjelder bare å diskutere seg frem til en modell som er tilpasset ulike behov og ønsker.
Selv eier hun en 27-del av en fritidsbolig ved Krøderen, som tippoldefaren hennes fikk bygd i 1900. De andre deleierne av Solli, er slektninger i nær og fjern familie.
Les også: Sjekk om du kan ha hund
– Min tippoldefar hadde åtte barn, som igjen fikk mange barn og barnebarn. På 1980-tallet var det blitt et familiested med over 100 mulige etterkommere, og vi kom frem til at de som var interessert i å ta over stedet og kjøpe de andre ut, skulle rekke opp hånden. Det var 27 personer som gjorde det, blant annet meg, sier Lien.
Pluss og minus ved sameie
+ Billigere ved at du splitter utgifter med andre
+ Praktisk at flere kan dele på jobber eller dugnad som skal gjøres
+ Hytta blir mer brukt
+ Sosialt; hyggelig samvær med medeiere
– Du har ikke full kontroll og råderett, du må samarbeide
– Hytta kan være opptatt når du ønsker å bruke den
– Det kan føre til uenighet og konflikt
Kilde: Marianne E. Lien
Siden da har sameiet vært udelelig, det betyr at andelene ikke kan deles opp i flere.
– Solli har 35 sengeplasser og flere bygninger, så det er plass til mange her. Samtidig er det store utgifter knyttet til vedlikeholdet, og dermed er det helt perfekt å eie sammen med 26 andre som kan dele på kostnadene, sier hun.
Sameiet er strengt organisert med faste avtaler og klare rammer. Alle betaler inn en årlig avgift som settes på felleskonto, man booker opphold via en felles kalender, og sameiet har et valgt styre. Men det er på årsmøtet hvert andre år, at de tar de store beslutningene om investeringer.
– Da får vi ofte en del diskusjoner og til og med krangler, men i og med at vi er så mange, blir det et slags demokratisk valg. Vi ender ofte på en beslutning som ligger et sted på midten, og så må folk stort sett finne seg i det, enten de liker det eller ei. Men når alle vet dette og har de klare reglene å forholde seg til, går det bra. Så jeg har bare positive erfaringer med sameiet.
Les også: Familien har bygget om hytta tre ganger – den er ikke til å kjenne igjen
Er med i tre ulike sameier
Liens firmenning, Anniken Poulsson Beer, eier også en 27-del av Solli. Hun er enig i at ordningen fungerer utmerket, men det har vært episoder der enkelte er blitt frustrert og har solgt seg ut på grunn av uenighet om hvordan ting skal løses.
– Det har vi likevel en avtalt ordning for. Da kan andre i familien som er interessert i å bli med i sameiet, få kjøpe andelen. Vi har vanligvis en venteliste på interessenter, sier hun.
Hun synes også sameie gir store fordeler, blant annet ved at kostnader deles på flere. Dessuten er det fantastisk å ha et sted hvor slekt og venner kan møtes og være sammen – på en helt annen måte enn over en familiemiddag eller et kaffebesøk.
– Det er noe med bånd, tilhørighet, historie og kontinuitet som fenger meg. Attpåtil er det godt å vite at vi er flere som kan ha glede av hytta, det letter litt på samvittigheten om at man aldri får besøkt den nok.
Anniken Poulsson Beer har bred erfaring, for ikke nok med eierandelen i Solli, er hun også med i to andre sameier.
– Jeg eier omtrent 87 prosent av en hytte – men fordelt på tre forskjellige hytter, sier hun og forteller at hun eier en tredjedel av en fjellhytte ved Møsvatn på Hardangervidda og en halvdel av familiehytta i Kragerø-skjærgården.
– Foreldrene våre, som er arkitekter, tegnet og bygde Kragerø-hytta i 1969. Min bror og jeg har teknisk sett arvet den med hver vår like del, men så lenge de lever og orker å være der, har de førsteprioritet. De tar også de løpende kostnadene til hytta enn å så lenge, så sameiet koster hverken min bror og meg noe særlig.
Les også: (+) I denne hytta gjemte nordmenn seg under krigen
Hun og broren tar seg av sommeråpning og vinterlukking, dessuten har de hver sin uke om sommeren.
– Det har fungert kjempefint til nå, sier hun.
Hytta på Hardangervidd a eier hun sammen med en fetter og en kusine motsetning til sameiet på Solli, hvor det er tydelige, faste regler og avtaler i bunn, er forholdene rundt fjellhytta litt lempeligere. De setter inn penger på felles konto etter behov, og det er herfra faste utgifter trekkes.
– Vi opererer heller ikke med døgnpris for å bruke hytta, vi bare avtaler i en Facebook-gruppe hvem som er der når. Foreløpig har nok jeg brukt hytta mest, for den ligger litt utilgjengelig til og det er nok litt omstendelig å komme til for de andre som har små barn.
De har alle hvert sitt skap der de kan legge personlige eiendeler. Sengetøy ligger på hytta, det vaskes i vaskemaskinen på morgenen før de drar, henges til tørk og er klar til bruk for de neste hyttegjestene som kommer. Partene bruker sosiale medier til å holde kontakt og oversikt.
– Vi legger for eksempel ut bilder av tørrvarer i skuffer og skap på Facebook-gruppen før vi forlater hytta, og så bruker vi appen Wunderlist til å krysse av for hva vi trenger, enten det er dopapir, tørkerull, lyspærer eller annet. Det er en fin måte å sørge for at alle har oversikt over hva som må tas med neste gang.
Innstilt på å dele
Lesernes egne erfaringer
Vi spurte Hyttelivs lesere på Facebook om deres erfaring med sameie. Her er noen av svarene:
Mona Larsen: Vi er to familier som i et par år har eid hytte sammen. Vi har delt året i fem ukers syklus. Det går fint. Er hytta ledig, kan man avtale å bruke den i de andres tid. Vi betaler likt inn til en felles huskonto hver måned. Vi sørger for enighet når det er store ting som må gjøres. Blant annet måtte vi legge nytt tak, og det var vi enige om nødvendigheten av.
Toril Kalheim: Vi er to søsken som eier hytte sammen, og vi har hver våre familier med samboere, barn og barnebarn. Veldig hyggelig med felles treff og arbeidsinnsats, og ikke minst besparende da vi kan dele alle regninger på to. Vi har modernisert og utvidet hytta sammen i en periode på syv år nå. Vi har en innstilling om at alt arbeid som gjøres er med på å gjøre hytta bedre, selv om vi ikke alltid hadde tenkt oss det på den måten selv.
Ellers har vi en felles konto til faste utgifter hvor vi har fast trekk. Vi har Facebook-side hvor vi formidler hva som trengs å kjøpes med av de neste som skal bruke hytta. På den samme siden flagger vi når vi ønsker å bruke den, og det er førstemann til mølla som gjelder. Påsken deler vi mellom oss, siden det ikke er plass til alle samtidig.
Morten Djupedal: Vi hadde følgende ordning på hyttesameiet vårt og det fungerte fint i mange år. I fjor ble hytta solgt på grunn av blant annet generasjonsskifte:
1. Faste utgifter og vedlikehold ble dekket av en innbetaling fra hver eier hvert år og summen var knyttet til hvor mange prosent av hytta man eide. Dette havnet på en konto der vi hadde over 100 000 kroner.
2. Variable utgifter som ved, propan, dopapir og lignende ble dekket gjennom en døgnpris. Det gjorde at vi betalte etter hvor mye vi brukte hytta.
3. Vi hadde dugnad en gang i året, der de som kunne bidro. Der hadde vi også årsmøte, der vi bestemte større investeringer. Ellers hadde et styre kontroll gjennom året og kunne ta mindre beslutninger.
4. Påsken gikk på rundgang mellom de fire familiegrenene. Ellers var det førstemann til mølla. Man booket på en Google-kalender.
Hun kommer ikke på en eneste uenighet dem imellom, det tror hun skyldes at de alle er opptatt av å ha stor takhøyde for hverandres ulikheter. Det tror hun for øvrig kjennetegner alle de tre sameiene hun er med i.
– Alle parter er innstilt på å dele, og da går det som regel bra.
Hva som skjer med hyttene i fremtiden når en ny generasjon skal ta over, er fortsatt usikkert. Utfordringen med for eksempel Kragerø-hytta, er at både hun og broren har flere barn, og de har foreløpig ingen planer for hvem av disse som en gang skal arve – eller om det blir nye sameier.
– Vi får se, det kommer jo også an på hvem som har råd, tid og lyst. Uansett, med tre eierandeler i tre ulike hytter, har jeg i hvert fall en hytteandel til hver av mine tre barn, dersom de skulle ønske det.
Les også: Dette gjør du når pipa må fikses
Eksperter: Slik unngår du konflikt
Det kan være en utfordring å eie noe sammen med andre, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea. Uenigheter gjelder ofte vedlikehold, bruk av hytta, ordensregler eller fordeling av kostnader.
Hun vil hverken anbefale eller fraråde å eie hytte sammen, men påpeker at et godt sameie forutsetter tett samarbeid og gode avtaler. – Ved et sameieforhold er det sameieloven som kommer til anvendelse, men det er mange forhold loven ikke gir svar på. Derfor kan det være greit å inngå en sameieavtale for å unngå unødvendige konflikter, sier hun.
Sameieloven er fravikelig, noe som betyr at sameiere fritt kan avtale hva som skal gjelde.
Vær konkret
Espen Kheradmandi, advokat i Huseierne, mener sameieravtalen bør si noe om eierskapet av hytta, når de forskjellige kan bruke den, og om den kan lånes bort eller leies ut. Den bør også omfatte fordeling av kostnader, og hvordan disse skal innbetales.
– Avtalen kan ha punkter om drift og vedlikehold, som for eksempel hva som må gjøres og hvordan det da skal gjøres – om det primært er lagt opp til dugnad eller innleid arbeidskraft. Få også med noe om hvordan beslutninger i sameiet fattes. Er det tre eller flere eiere, bør de ta stilling til om alle eller noen typer avgjørelser kan fattes ved flertall, som for eksempel omfattende påbygging.
– Vår erfaring er at skriftlige avtaler senker konfliktnivået. Er det for eksempel avtalt at man skal ha hytta annenhver påske og tre uker hver sommeren, blir det sjelden krangel om det, sier Kheradmandi.
Det er også viktig å registrere riktige eierandeler i grunnboken.
– Om to søsken kjøper en hytte med en halvpart hver, for eksempel, bør det registreres. Det er en trygghet dersom den ene skulle havne i økonomiske vanskeligheter eller man skulle bli uvenner.
Les også: Hører du denne lyden fra rørene, bør du ta tak snarest
Hvis noen vil ut av sameiet
Det er lurt å lage bestemmelser for hva som skal skje hvis en eller flere av sameierne ønsker å selge seg ut av hytta, råder Incedursun.
Advokatens tips
Det kan by på utfordringer å eie hytte sammen, både juridisk og sosialt. Derfor er det viktig at partene kjenner hverandre og har felles mål og interesser, mener Hyttelivs juridiske ekspert, advokat Harald Ramm.
– Mitt absolutte råd er at man lager en detaljert sameieavtale før man forplikter seg i sameiet. Vi ser ofte at folk trekker seg når de ser hvilke forpliktelser man påtar seg i sameiet. Det er bedre å trekke seg i forkant enn å bli uvenner underveis.
I sameieavtalen kan det reguleres, for eksempel ved å avtale forkjøpsrett ved salg og bestemme hvem som skal få muligheten til å kjøpe og hvordan man skal sette prisen på andelen. Dersom man ikke avtaler noe, vil sameieloven gjelde.
– Ifølge denne kan du i praksis selge din andel til hvem du vil, men de øvrige sameierne har forkjøpsrett. Dette for å hindre at fremmede kommer inn i et familiesameie. Du trenger ikke å begrunne hvorfor du ønsker å selge, poenget er at ingen kan tvinges til å bli i et sameie, sier Incedursun.
Dersom de andre sameierne ikke frivillig går med på en oppløsning, kan du sende en begjæring til tingretten om tvangsoppløsning.
– Hensynet bak oppløsningsretten er at du skal kunne komme ut av sameiet og få frigjort din kapital hvis ingen av de andre vil kjøpe andelen din eller de vil kjøpe denne til en urimelig lav pris. Da skal hytta selges på det åpne markedet, og alle sameierne har fortrinnsrett, forklarer hun.
– Men den som har krevd tvangsoppløsning, kan også tre inn i det høyeste budet og dermed sikre seg hele hytta.
Hun vil hverken anbefale eller fraråde å eie hytte sammen, men påpeker at et godt sameie forutsetter tett samarbeid og gode avtaler. – Ved et sameieforhold er det sameieloven som kommer til anvendelse, men det er mange forhold loven ikke gir svar på. Derfor kan det være greit å inngå en sameieavtale for å unngå unødvendige konflikter, sier hun.
Sameieloven er fravikelig, noe som betyr at sameiere fritt kan avtale hva som skal gjelde.
