Brann-fellene på hytta:

Slik hindrer du at det utenkelige skal skje

Enk­le til­tak kan red­de både deg, fa­mi­li­en og hyt­ta, der­som det uten­ke­li­ge skul­le skje.

<b>SKREKKSCENARIO:</b> Dersom man ikke er nøye med forebyggende tiltak, kan man risikere at hytta går opp i røyk, advarer eksperter på brannvern.
SKREKKSCENARIO: Dersom man ikke er nøye med forebyggende tiltak, kan man risikere at hytta går opp i røyk, advarer eksperter på brannvern. Foto: Illustrasjonsbilde, Brann­vern­for­en­in­gen/Thor Kr. Ad­olf­sen
Først publisert

Hvert år ryk­ker brann­ve­se­net ut til rundt 100 hyt­te­bran­ner. Norsk brann­vern­for­en­ings Tor Erik Skaar tror at an­tal­let kan re­du­se­res, og det med re­la­tivt enk­le, fore­byg­gen­de til­tak.

– Røyk­vars­le­ren er tro­lig den vik­tig­ste brann­fore­byg­gen­de inn­ret­nin­gen man har i en hyt­te i dag, sier han.

SJEKKPUNKTER: Sjekk ild­ste­det og røyk­vars­le­ren, sier brann­sjef Erik Rogn­li i Kongs­berg brann- og red­nings­tje­nes­te.
SJEKKPUNKTER: Sjekk ild­ste­det og røyk­vars­le­ren, sier brann­sjef Erik Rogn­li i Kongs­berg brann- og red­nings­tje­nes­te. Foto: Pri­vat

Sjekk røyk­vars­le­ren

Men for å være trygg på at vars­le­ren fun­ge­rer til en­hver tid, må den tes­tes re­gel­mes­sig.

– Helst hver gang du kom­mer på hyt­ta, og sær­lig der­som det er mer enn to uker si­den sist du var der.

Men man­ge hyt­te­folk slur­ver med det­te. For iføl­ge en un­der­sø­kel­se for­en­in­gen gjen­nom­før­te i 2018, svar­te 36 pro­sent av hyt­te­ei­er­ne at de ikke sjek­ker brann­vars­le­ren re­gel­mes­sig.

– En røyk­vars­ler be­gyn­ner nor­malt å pipe med kor­te støt et par uker før den går helt tomt for strøm. Er det en stund si­den hyt­ta var i bruk, kan bat­te­ri­et ha gått tomt for strøm i mel­lom­ti­den. Sjek­ker du hver gang hyt­ta tas i bruk, får du med deg når du tren­ger å set­te inn nytt bat­te­ri, sier Skaar.

Brann­sjef Erik Rogn­li i Kongs­berg brann- og red­nings­tje­nes­te for­tel­ler at lo­vens krav er én røyk­vars­ler per eta­sje, men han ser in­gen grunn til å nøye seg med min­ste­kra­vet.

Røykvarslere og brannslange

Han an­be­fa­ler å mon­te­re fle­re se­rie­kob­le­de røyk­vars­le­re på hyt­ta, for eks­em­pel i alle so­ve­rom, på kjøk­ke­net, i stua, på vas­ke­rom­met og i trap­pe­lø­pet.

– Hvis røyk­vars­le­ren hjel­per deg til å opp­da­ge en brann tid­lig nok, kan om­fan­get være så lite at du selv får sluk­ket bran­nen, sier han.

Har du inn­lagt vann på hyt­ta, er brann­slan­ge det beste al­ter­na­ti­vet til sluk­ke­ut­styr, me­ner brann­sje­fen. Det er for­di slan­gen er en­kel å ved­li­ke­hol­de, dess­uten går den ikke tom slik et hånd­sluk­kings­ap­pa­rat gjør.

– Et pul­ver­ap­pa­rat blir tømt på 15–20 se­kun­der. Det gjør ikke vann­slan­gen, for­kla­rer Rogn­li.

Ni tips til hyt­te­fol­ket

1. Sjekk røyk­vars­ler­ne hver gang hyt­ta tas i bruk

2. Ha all­tid eks­tra bat­te­ri­er i re­ser­ve.

3. Gå ald­ri fra le­ven­de lys.

4. Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ.

5. De­po­ner og kast aske­av­fall på en for­svar­lig måte.

6. Ikke gå fra hyt­ta med elek­tris­ke ap­pa­ra­ter i bruk.

7. Vær eks­tra var­som ved bruk av gass. Sjekk ut­styr og slan­ger jevn­lig.

8. Sørg for å ha ri­ke­lig med slukkeut­styr.

9. Bruk god­kjen­te fag­folk til
utbedrin­ger som kre­ver det­te.

Kilde: Brann­vern­for­en­in­gen

Der­som hyt­ta er uten inn­lagt vann, an­be­fa­ler han å ha minst et pul­ver­ap­pa­rat på seks kilo el­ler mer og med en ef­fekt­klas­se på 21A el­ler høy­ere. Han rå­der også til å skaf­fe et brann­tep­pe. Det kan bru­kes til å kve­le mind­re brann­til­løp. Skum­ap­pa­rat, der­imot, an­be­fa­ler han ikke på hyt­ter el­ler i fri­tids­bo­li­ger.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...
Pluss ikon
Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på

– Hvis hyt­ta står kald når du ikke bru­ker den, kan skum­væs­ken i ap­pa­ra­tet fry­se – i og med at det er vann­ba­sert, sier han.

Les også: Ring hytta varm: Å komme frem til varm hytte har aldri vært enklere

Få sjek­ket pipe og ild­sted

Opp­gra­de­ring av gam­le ild­ste­der er et an­net til­tak som kan fore­byg­ge brann. En for­skrift om brann­fore­byg­ging fra 2016, be­stem­mer at hyt­ter skal være un­der­lagt lov­på­lagt fei­ing og til­syn fra brann­ve­se­net, og det har ført til at fle­re hyt­ter har fått sik­re­re ild­sted. Men ikke alle er helt i mål, mel­der Rogn­li.

– Noen har pei­ser og pi­per som har stått i man­ge tiår uten til­syn og or­dent­lig ved­li­ke­hold. Vi får gjer­ne høre «si­den den har stått slik i 50 år, går det sik­kert greit at den bare fort­set­ter å stå slik». Men sann­he­ten er at ri­si­ko­en øker med åre­ne, sier brann­sje­fen. Han opp­ford­rer alle til å ut­bed­re even­tu­el­le mang­ler knyt­tet til hyt­tas ild­sted. Der­som det for eks­em­pel er mon­tert for nær­me en tre­vegg, er det vik­tig å fikse opp i det­te.

DET VIKTIGSTE: Husk å sjek­ke røyk­vars­le­ren hver gang du kom­mer på hyt­ta.
DET VIKTIGSTE: Husk å sjek­ke røyk­vars­le­ren hver gang du kom­mer på hyt­ta. Foto: Shutterstock

– Tre­verk som får høy tem­pe­ra­tur un­der fy­ring gjen­nom man­ge år, end­rer egen­skap og kan et­ter hvert an­ten­nes ved bare 80 gra­der. Og på gul­vet skal det være en ikke-brenn­bar pla­te som stik­ker minst 30 cm ut for­an ild­ste­dets åp­ning, fort­set­ter han.

Fatal peis-tabbe

Lai­la Lien Øst­gård, brann­sjef i Vald­res, opp­ford­rer hyt­te­fol­ket til å være opp­merk­som­me på ven­ti­la­sjon i hyt­ta – sær­lig når man fy­rer med ved el­ler gass. Man­gel på frisk luft gir fare for kull­os­for­gift­ning, på­pe­ker hun.

1. Kom deg ut. Der­som du opp­da­ger brann på hyt­ta, er det al­ler vik­tig­ste å kom­me seg så raskt som mu­lig ut av den.

2. Ring brann­vak­ta. Når alle er sam­let på et trygt mø­te­sted uten­for hyt­ta, vars­ler dere brann­vak­ta på 110. Vars­le så de nær­mes­te na­bo­ene.

3. Ikke sett deg i fare. Hvis det er for­svar­lig, kan du prø­ve å sluk­ke bran­nen med slan­ge el­ler brann­sluk­kings­ap­pa­rat – men sett deg ald­ri i fare, og husk at røy­ken er svært gif­tig.

Kilde: Di­rek­to­ra­tet for sam­funns­sik­ker­het og be­red­skap

Se mer

– Før du ten­ner opp i pei­sen el­ler skrur på gas­sen, må du sør­ge for at luf­te­lu­ker og lufte­spal­ter er åpne, slik at frisk luft kan kom­me gjen­nom. Om vin­te­ren kan det være snø som sper­rer for luf­tin­gen, da må du frem med spa­de. Pass også på at pipa ikke er helt dek­ket til av snø, sier hun.

Hånd­verks­mes­sig egen­inn­sats, for eks­em­pel på det elek­tris­ke an­leg­get, er mer ut­bredt på hyt­ter enn i bo­li­ger. Men brann­vern­for­en­in­gen ad­va­rer sterkt mot det­te og un­der­stre­ker at man all­tid skal bru­ke fag­folk til dis­se job­be­ne.

– Det er et en­kelt, men vik­tig brann­fore­byg­gen­de til­tak, sier Skaar. Han an­be­fa­ler at man med jev­ne mel­lom­rom får fag­folk til å kon­trol­le­re det elek­tris­ke på hyt­ta.

Les også: Hytta hadde stått ubrukt i flere år. Så flyttet stjernedesigneren inn

Ter­mo­fo­to­gra­fe­ring

I frem­ti­den tror Skaar at det blir van­li­ge­re at man får el-kon­troll med var­me­sø­ken­de ka­me­ra, så­kalt ter­mo­gra­fe­ring, på nors­ke hyt­ter. Et­ter fem år med krav om slik kon­troll på nors­ke gårds­bruk, har an­tal­let bran­ner gått be­trak­te­lig ned.

SYNLIG PLASSERT: La brann­sluk­kings­appara­tet stå lett til­gjen­ge­lig på hyt­ta. Skul­le det først begyn­ne å brenne, har du ikke tid til å be­gyn­ne å lete et­ter det vik­ti­ge ap­pa­ra­tet.
SYNLIG PLASSERT: La brann­sluk­kings­appara­tet stå lett til­gjen­ge­lig på hyt­ta. Skul­le det først begyn­ne å brenne, har du ikke tid til å be­gyn­ne å lete et­ter det vik­ti­ge ap­pa­ra­tet. Foto: Brann­vern­foren­in­gen

– Er­fa­rin­ge­ne fra land­bru­ket er at man så langt opp­da­ger i snitt en al­vor­lig brann­far­lig el-feil på hvert and­re gårds­bruk som sjek­kes. Det er utvil­somt er en god idé å bru­ke ter­mo­gra­fe­ring på hyt­te. Vi hå­per å få brukt den­ne er­fa­rin­gen til å få gjen­nom en til­sva­ren­de ord­ning med re­gel­mes­sig sjekk av både bo­li­ger og fri­tids­bo­li­ger. Fore­lø­pig er vi nok et styk­ke unna å få gjen­nom­ført det­te i prak­sis, da det kre­ves ut­styr og kom­pe­tan­se i en helt an­nen ska­la enn hva som fin­nes til­gjen­ge­lig i dag. Men det er lov å håpe og tro at vi kom­mer dit også for bo­li­ger og fri­tids­bo­li­ger.

Millionbeløp

I 2019 måt­te for­sik­rings­sel­ska­pe­ne ut med 369,3 mil­li­o­ner kro­ner i er­stat­ning til nors­ke hyt­te­ei­e­re som fikk brann­ska­der på hyt­ta, vi­ser sta­tis­tikk fra Finans Norge.

– An­tal­let for­sik­re­de hyt­ter har økt med rundt 30 pro­sent fra 2000 til 2019, og i dag er drøyt 600 000 nors­ke fri­tids­bo­li­ger for­sik­ret. Stan­dar­den og stør­rel­sen på hyt­te­ne har også end­ret seg, vi har ge­ne­relt sett mye fi­ne­re hyt­ter med mer ut­styr og in­ven­tar sam­men­lig­net med tid­li­ge­re. Det­te på­vir­ker er­stat­nings­be­lø­pet som ut­be­ta­les, sier Sti­ne Ne­ver­dal, kom­mu­ni­ka­sjons­sjef i Finans Norge.

Fast­mon­tert elek­trisk ut­styr, elek­tris­ke hus­hold­nings­ap­pa­ra­ter, elek­tro­nis­ke ap­pa­ra­ter, ild­sted og åpen ild er ofte brann­kil­der, vi­ser de­res over­sikt.

Også Sig­mund Cle­mentz, in­for­ma­sjons­sjef i for­sik­rings­sel­ska­pet If, på­pe­ker at det er en rek­ke uli­ke grun­ner til at brann opp­står på hyt­ta.

– Bran­ner som star­ter på grunn av åpen flam­me el­ler i for­bin­del­se med ovn el­ler ild­sted er godt re­pre­sen­tert i sta­tis­tik­ken. Feil på det elek­tris­ke an­leg­get el­ler det som er kob­let til det, er også en gjen­gan­ger, på sam­me måte som i bo­lig­hus, sier han.

Les også: Unngå mus i hus og hytte: Se du hva som er feil på dette bildet?

Dekker brann

Har du hyt­te­for­sik­ring, er du dek­ket der­som det skul­le opp­stå brann på hyt­ta el­ler i fri­tids­bo­li­gen.

– Ja, det er en­kelt og greit. Men vær opp­merk­som på at en del for­sik­rings­sel­skap ope­re­rer med at du selv vel­ger hvil­ken egen­an­del du vil ha. Hos oss, for eks­em­pel, blir for­sik­rin­gen ri­me­li­ge­re der­som du vel­ger en høy­ere egen­an­del, for­di du ved ska­de tar en stør­re del av reg­nin­gen selv. La­ves­te egen­an­del er 4 000 kro­ner og høy­es­te 25 000 kro­ner, sier Cle­mentz.

Han an­be­fa­ler alle som kjø­per hyt­te­for­sik­ring å set­te seg godt inn i vil­kå­re­ne, samt det som står om den på nett­si­den til for­sik­rings­sel­ska­pet.

– Der får du mye god in­for­ma­sjon om både for­sik­rin­gen og hva du kan gjø­re for å unn­gå brann, sier han.

Ikke prøv deg som hob­by­elek­tri­ker

Ne­ver­dal i Finans Norge for­tel­ler at for­sik­rin­ger kan bli for­kor­tet, for eks­em­pel hvis det blir brann et­ter at du har gjort elek­trisk ar­beid på hyt­ta – som du ikke er kva­li­fi­sert til å gjø­re.

– Alt­for man­ge prø­ver seg som hob­by­elek­tri­ke­re. Det er svært be­gren­set hva du selv kan gjø­re når det gjel­der ar­beid med det elek­tris­ke. Er du i tvil, sjekk med en elek­tri­ker, sier hun.