SAMTALE I NATTEN
Vi kjøpte hytte sammen og hadde mine og dine barn. Det ble et mareritt
Eva og Per fant hverandre i voksen alder. De beholdt hver sin leilighet og kjøpte i stedet en hytte sammen. – Å oppfylle den drømmen ble starten på et mareritt, forteller Eva.
– Jeg møtte Per på et foredrag og kjente meg sporenstreks tiltrukket av den høye, barske mannen. Vi kom i prat, og det var ingen tvil om at han flørtet med meg. Senere forsto jeg at han er sånn av natur, utadvendt og svært så bevisst sin tiltrekningskraft, forteller Eva.
Dagen etter inviterte han henne på kafé.
– Praten gikk lett og ledig, selv om jeg forsto at vi er veldig ulike som personer. Alt fra politisk ståsted til det at han elsker kjøtt, mens jeg er vegetarianer. Også når det gjelder å bruke penger er vi ulike. Han er langt mer sparsommelig enn meg.
– Likevel pratet dere godt sammen?
– Ja, begge elsker lange turer i norsk natur så vel som en god diskusjon. Det siste ble det etter hvert mange av.
Hun røper at det var en sterk fysisk tiltrekning.
– Glemt ble alle overgangsalderens problemer. Sammen med Per ble jeg lystig som en ungpike igjen, sier hun og ler godt.
To uker etter at de møttes, ble de kjærester.
– Det skulle vise seg at barna våre ikke var udelt positive til den nye statusen, forteller Eva.
Mine og dine barn
Kort tid etter fikk Eva hilse på Pers fire voksne sønner.
– Den eldste sa det rett ut: «Hvis dere blir gift, skal vi ta forholdet seriøst. Inntil da orker vi ikke å engasjere oss.»
– Hva sa det deg?
– Det var frekt! Samtidig lurte jeg på hva som lå bak den åpenbare bitterheten. Spørsmålene haglet i hodet mitt: Hadde Per hatt mange damer? Hva slags kjæreste var han egentlig? Kanskje var han også en dårlig far?
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
– Spurte du ham?
– Det gjorde jeg. Og svarene var i hvert fall ærlige. Han innrømmet at han hadde vært lite til stede for guttene, som han har med to mødre, under oppveksten. Det viste seg også at han hadde vært utro mot mødrene. «Jeg var ikke lykkelig med dem», var hans begrunnelse.
– Var det et godt nok svar?
Hun rører i kaffekoppen mens hun tenker seg om.
– Jeg valgte i hvert fall å gi ham en ny sjanse, sier hun.
– Kanskje fordi jeg var så stormende forelsket? Jeg fikk heller aldri noen grunn til å tro annet enn at han både elsket meg og var trofast. Problemene våre hadde et annet opphav.
Kjærlighetsslitasje
At barna hans fortsatte å behandle henne med likegyldighet ble tidlig et sårt punkt.
– Han tok dem alltid i forsvar. Uansett hvor «pent» jeg tok det opp, ble han irritert.
– Hva med datteren din, hvordan var hennes forhold til Per?
– De aksepterte hverandre, for min skyld. Selv om Per viste meg stor interesse, var han overfor Kaja, som da var 20 år gammel, omtrent som sønnene hans var mot meg. Rett og slett uinteressert.
– Var dette akseptabelt for deg?
– I etterpåklokskapens lys: Overhodet ikke! Der og da satset jeg likevel på Per. Det var først etter at vi to år ut i forholdet realiserte hyttedrømmen, at forholdet vårt for alvor begynte å skjære seg.
Siden Per og Evas største felles interesse var å begi seg på turer innover fjellet året rundt, drømte de om å eie en hytte til fjells.
– Ingen av oss hadde god råd, men min økonomi var litt bedre enn Pers. Han var selvstendig næringsdrivende med varierende inntekt, og fikk ikke innvilget lån. Som fast ansatt sekretær ble det jeg som skaffet pengene.
De fant en koselig, liten hytte med sentral beliggenhet.
– Jeg tok meg av innredningen og syntes det ble veldig trivelig og hjemmekoselig. Lånet sto i mitt navn og hytta i begges. Vi ble enige om at Per skulle betale seg inn gradvis. Siden vi ellers ikke bodde sammen, skulle hytta være et felles hjem.
Frem til nå hadde paret lite kontakt med Pers barn, men etter hyttekjøpet ble de hyppige gjester.
– Plutselig skulle alle fire, deres partnere og venner til fjells. De spurte ikke engang om det passet, de bare dukket opp. Det viste seg også at Per hadde gitt dem nøkkel, slik at de kunne bruke hytta når vi ikke var der.
– Hvordan reagerte du på dette?
– I prinsippet bør jo barna være velkomne – men de tok det for gitt. De rett og slett overtok hytta! De takket heller aldri for lånet eller bidro økonomisk eller ved å ta vare på den.
– Hva sa faren deres til dette?
– Igjen unnskyldte ham dem. «Det er jo ungene mine!» svarte han sint. Jeg tror han var stolt av endelig å kunne tilby dem et gode. Trolig følte han også at han skyldte dem det. Jeg vet at de var bitre på ham for ikke å ha vært til stede for dem så mye som han burde ha vært under oppveksten. Mødrene deres hadde også delt med dem at Per hadde vært utro mot dem.
Eva innrømmer at hun ikke likte barna hans.
– I starten prøvde jeg faktisk å komme dem i møte, men jeg opplevde dem som svært egoistiske. Jeg kunne også se noe av det samme hos Per, som nektet å prate om konfliktene med barna. Slik vokste problemene mellom oss.
Les også (+) – Før datteren min døde, ringte hun og avslørte en hemmelighet
Lykkelig uten mann
Det var Evas datter som til slutt rådet henne til å komme seg ut av forholdet.
– Hun følte at jeg ble utnyttet, sier Eva.
– Ble du det?
– Vel, ikke av ondskap eller bevisst. Per og jeg hadde hver vår bagasje med inn i forholdet, og kjørte oss fast.
I tre år holdt Eva ut kranglingen om hyttebruken.
– Vi fant ingen løsning, fordi vi ikke klarte å kommunisere. Per fikk en kjedelig tendens til å ende enhver diskusjon ved enten å legge på røret eller å gå fra meg.
Det toppet seg til slutt med at han «slo opp» med henne pr. SMS.
– Tenk at en voksen mann oppfører seg verre enn en tenåring! I meldingen sto det: «Siden du ikke kan akseptere at barna mine bruker hytta, ser jeg ikke annen råd enn å velge dem!»
Nummen innså jeg at kjærligheten mellom oss var død. Jeg hadde ikke annet valg enn å selge hytta og gå videre i livet.
To år senere er livsgleden for fullt tilbake.
– Jeg har det mer enn godt uten en mann, forsikrer hun.
– Min lykke er verdens fineste datter, som snart skal gjøre meg til mormor. Også for meg betyr familien alt. Sånn sett forstår jeg Per.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Denne saken ble første gang publisert 24/01 2021, og sist oppdatert 25/11 2022.
