Hytte i Flesberg
Mona og Peder var klare til å pusse opp. Men da de så innsiden av 70-tallshytta, ombestemte de seg
Hytta som ble bygget på slutten av 1970-tallet, hadde bare hatt én eier, og nå hadde den stått mer eller mindre ubrukt i 20 år.
Det suser i tretoppene rundt hytta ved Høltjern, men høstsola varmer ganske godt.
Mona Carin Mehus, Peder Jacobsen og datteren Lilja har tatt med seg hunden Neo og reist til sitt ferieparadis i Flesberg, ikke langt fra Blefjell.
Her er det godt å være, og familien tar den rundt to timer lange kjøreturen fra hjemmet på Nesodden så ofte de har anledning.
– Vi ville ha en helårshytte på fjellet, og på kartet satte vi en sirkel på maks tre timers kjøring fra Nesodden, forteller Peder.
I Buskerud fant de flere aktuelle objekter og tok derfor et visningsraid en høstdag i 2019.
– Vi var på fire andre hytter først, men ingen av disse viste seg å være særlig fristende, så vi var egentlig litt skuffet. Men så kom vi hit til den siste hytta på lista, og da snudde humøret, sier Mona.
For her fikk de godfølelsen med en gang. Og det med full nostalgi.
Hyttetype: Fjellhytte
Byggeår: 1979
Størrelse: ca. 44 kvadratmeter
Utvendig kledning: stående panel
Tak: shingel
Rominndeling: gang, badekrok, to soverom, stue/kjøkken. Anneks med fire sengeplasser.
Fasiliteter: solcellepanel, biodo, parkering ca. 500 meter unna.
Tidskapsel
Hytta som ble bygget på slutten av 1970-tallet, hadde bare hatt én eier, og nå hadde den stått mer eller mindre ubrukt i 20 år.
– Det var som å gå rett inn i en hytte fra barndommen, som en tidskapsel med møbler, kopper, kar og alskens gjenstander vi husket fra den gangen. Her var alt som det var i «gamle dager», og med unntak av noen få ting som selgerne tok med seg, fikk vi overtatt alt av møbler, innbo og utstyr. På overtagelsesdagen hadde vi med oss mat, klær og toalettsaker, alt annet vi trengte var her fra før, så da kunne vi bare flytte rett inn, sier Mona.
Mona og Peder var forberedt på hytteoppussing. Men da de kjøpte den fullt møblerte 70-tallshytta ved Høltjern, valgte de å la den forbli akkurat som den var, med gulnet treverk og gammelt inventar. Her føltes det nemlig som å gå rett inn i barndommen.
– Å overta en hytte med innbo har vært en spennende skattejakt, og her hadde de virkelig tatt vare på alt mulig. Dette er med andre ord skikkelig gjenbruk.
Les også: Da Anniken og Finn fikk øye på den gamle og nedslitte hytta, fikk de en idé
Bygget terrasse
Møbler og utstyr trengte de altså ikke å kjøpe.
Noen endringer ble det imidlertid, men det hadde mest med lys og luft og uteområdet å gjøre.
Nedenfor hytta var det temmelig gjengrodd, så her ble det en jobb å fjerne busk og kratt for å få bedre plass og mer utsikt.
Innvendig var det litt mørkt, med relativt små vinduer som var vanlig på hytter den gang da denne ble bygget.
– Vi valgte å bytte til større vinduer ut mot utsikten, og vi satte inn en dør ut til den nye terrassen på nedsiden, der det tidligere var et ganske ubrukelig område. Innvendig ble det et helt annet lys og enda koseligere. Ute fikk vi bedre utnyttelse av plassen, sier Peder.
Plass til alle
Nå er de store prosjektene ferdige, og hyttehelgene brukes til avslapning. Det plukkes bær og hugges ved, men slike sysler er bare koselige.
Her er det hvilepuls som gjelder, her finner de roen. Mona og Peder reiser hit ved den minste anledning, og som regel er Lilja med.
Det hender også at storebrødrene August, Lukas, Christoffer og Joachim tar turen til familiens nostalgiske hytte, for med hytte, anneks og litt godvilje, er det plass til alle.
– Vi vil gjerne at ungene skal få den samme hyttenostalgien som oss. Samtidig har vi sørget for at det er litt mer bekvemt for dem, blant annet med Internett og TV. De er tross alt oppvokst i en helt annen tid, sier Mona.
Like fullt går det ofte i yatzy, monopol og kinasjakk, også når ungdommene er med. Er det nostalgi, så er det nostalgi.
Se flere bilder under:
