Overkjørt av svigermor
Alt lå til rette for en hyggelig hyttetur. Så tok svigermor over styringa
– Det skulle bli en hyggelig hyttetur, men nå går svigermor meg på nervene! Hun klarer rett og slett ikke å være bare gjest, men tar fullstendig styringa. Det er nok godt ment, men jeg føler meg overkjørt, sier svigerdatter. Les hva familieterapeuten synes hun bør gjøre.
Spørsmål:
Hei!
Svigermor er søt, hun elsker barnebarna sine over alt i verden, og hun er både hjelpsom og hyggelig. Likevel – nå har vi vært sammen flere dager i strekk på hytta i påsken, og hun begynner å gå meg litt på nervene.
Mulig det er jeg som er sær, men det er akkurat som om hun ikke klarer å være bare gjest, men tar over styringa så fort hun kommer og bor sammen med oss noen dager.
Jeg vet ikke om hun gjør det fordi hun er redd for at det skal føles som en byrde at hun er på besøk, og er redd for at jeg skal synes det er slitsomt å stelle for en ekstra, eller om det rett og slett er fordi hun vil at ting skal gjøres sånn som hun er vant med?
Hun insisterer på å lage middag, hun vil ta oppvasken, hun insisterer sågar på at vi skal dra ut på skitur, så kan hun ta en sveip over hytta med vaskekosten.
Det er jo sikkert bare snilt ment, men jeg blir altså så sliten av at hun jobber så altfor hardt for å «gjøre seg fortjent» til å være sammen med oss på hytta.
Jeg kunne gjerne likt å få stelle til hyggelige middager og kosestunder for oss alle, men nå blir jeg nesten bare sur for at jeg rett og slett ikke slipper til!
Jeg tør jo ikke si noe, for jeg er redd for å fornærme henne. Men det endte dessverre heller med at irritasjonen hopet seg opp, og så smalt det for meg: «Kan du bare la være å bry deg så voldsomt!» sa jeg altfor hardt til henne.
Nå har hun begynt å snakke om at hun kanskje bør reise hjem fra fjellet en dag eller to tidligere enn planlagt – skylder på at hun har fått vondt i ryggen. Men jeg skjønner jo at det et min feil …
Hva bør jeg gjøre?
Hilsen den fæle svigerdattera?
Svar:
Hei!
Du beskriver at du syns det er hyggelig å ha svigermor med på hytta, men at du også opplever at hun tar styringen.
Du skriver at svigermor lager middag, tar oppvasken og vasker hytta, og du er usikker på om grunnen er at hun ønsker å bidra, eller om hun gjør det for å kunne gjøre ting på sin måte.
Denne usikkerheten kan være veldig ubehagelig og utfordrende å kjenne på.
Ulike forventninger til hytteturen
Vi går alltid inn i ulike situasjoner med forventninger og tanker om hvordan noe skal være eller bli.
Du og svigermor kommer på hytta med hver deres forventninger og tanker om hvordan påsken skal være, hvem som skal gjøre hva, og hvordan ulike oppgaver skal fordeles.
Dette kan føre til at dere begge går og er litt usikre på hverandre, og situasjonen dere befinner dere i.
Du forteller at du har latt frustrasjon og irritasjon bygge seg opp, og at det kom en kommentar som har ført til enda mer usikkerhet. Det er ofte det som skjer når vi prøver å skjule irritasjon. Den kommer ofte da ut mye hardere enn den kanskje burde, eller kunne gjort hvis vi hadde snakket om det tidligere.
Men nå bør dere uansett snakke sammen. Det kan være ubehagelig å skulle ha en vanskelig samtale. Jeg har derfor lyst å gi deg noen tips til hvordan du kan gå fram.
Forbered deg
Det kan noen ganger bli mye følelser i vanskelige samtaler, derfor er det lurt å forberede seg. Tenk igjennom hva du ønsker å si, og hvordan du skal si det.
Det kan være fint å skrive ned noen stikkord for deg selv. På den måten kan det bli lettere å huske det du trenger å snakke om.
Tid til å snakke – og lytte
Fortell mannen din at du trenger å snakke med svigermor, sånn at dere kan få tid til å snakke uforstyrret. Kanskje kan han ta med barna ut en tur, sånn at dere får tid til å snakke ferdig i rolige omgivelser.
Når det er tid nok, så er det lettere å snakke. Da er det også lettere å lytte. Det er også viktig å gjøre.
Legg noen føringer for at dere begge skal få prate, og at dere skal prøve å ikke avbryte hverandre når dere snakker.
En god start
Det kan være fint å starte samtalen med noe positivt, noe som dere har felles. Dere liker begge å være på hytta sammen med familien i påsken. Og dere har begge mye omsorg, selv om det kan være ulike måter å vise omsorg på.
I en god dialog er det ikke noen som vinner eller taper, målet er å kommer fram til en god løsning sammen. At dere får snakket sammen om forventningene og tankene dere har, og at dere sammen kan finne ut hvordan dere kan fordele ulike oppgaver.
Kanskje dere kan stelle i stand hyggelige middager og kosestunder hver deres dager? På den måten kan dere begge få opplevelsen av vise omsorg og bidra, og samtidig ta imot.
Forhåpentlig kan dere finne en balanse, en måte å samarbeide om oppgavene på, som oppleves bra for dere begge.
Lykke til med samtalen, og jeg ønsker deg en fortsatt god påske!
Hilsen familieterapeut Stine Hagen
