Hytte ved sjøen i Trøndelag
Naboene ristet på hodet da de hørte om planene Kine og Erlend hadde for det falleferdige huset
Det vesle huset fra 30-tallet hadde stått og forfalt de siste 20 årene. Kine og Erlend forvandlet stedet til et idyllisk sommerhus med en innbydende hage.
På en gjengrodd tomt i Ørland kommune i Trøndelag, i le bak et berg og inne i en lang og smal vik med villhavet utenfor, lå den vesle fiskerboligen for seg selv.
De som eide det lille huset, var svært glad i stedet, men de bodde langt unna. Derfor hadde huset i 20 år uten å bli mye brukt.
Men da Erlend og Kine Drilsvik overtok det for 18 år siden, startet de et møysommelig arbeid med å skape seg et helt fantastisk koselig sommersted!
Kjøpte nedslitt hus
Erlend og Kine drømte om et eget feriested, og etter nesten å ha fått kjøpt to andre steder, lyktes de endelig på tredje forsøk.
Det vesle huset bak berget, like ved vannet, ble deres. Deres nye hytte.
Helt perfekt, for hytta ligger like nedenfor familiegården til Erlends foreldre i Vallersund, ved kysten sør i Trøndelag.
Erlend og Kine hadde feriert like ved i flere år, men de hadde ikke tenkt over at det kunne være et aktuelt feriested for dem, da det aldri ble lagt ut for salg.
Løsningen ble å ta kontakt med eierne, og spørre pent om det var mulig å kjøpe huset.
De fikk en god tone med eierne, og de er blitt så utrolig glad i hytta. Selv om huset trengte mye kjærlighet, sjarmerte det Kine og Erlend til å overta det som hytte.
De fant det de ønsket seg; et sted med sjarm og karakter som lå for seg selv, nærmest mulig sjøkanten.
I ettertid viste det seg at Erlends oldefar var en viktig bidragsyter til at huset ble bygd i 1936, og det gir dem en følelse av ekstra tilhørighet til stedet.
Da feriestedet kom i familiens eie, var tvillingene Martine og Thea bare åtte år. Nå, 18 år senere, har hele familien slått rot i Vallersund.
De tilbringer så mye tid som mulig i huset i fjæra, forteller Erlend.
Aller best er det på hytta når hele familien er samlet, og kan boltre seg utendørs.
– Martine og Thea med samboere tilbringer gjerne sommeren sammen med oss på hytta. Når vi er så heldige å ha alle her, er det gode muligheter for at de fridykker og henter opp ferske kamskjell.
Les også: Når Pernille og familien skal til hytta, tar de i bruk en genial løsning
Rosehage i vannkanten
Paret har lagt ned mye jobb i å etablere de flotte uteområdene. At roser er blitt en lidenskap for Kine, avslører de nesten 70 rosetrærne.
I passasjen mellom indre og ytre hage står en blomsterportal de har laget selv. Klatrerosene av typen Polarstjernen trives godt på den.
Kine er spesialpedagog og underviser i kunst og håndverk, og har laget mye til hytta og hagen selv. Som å mure en grill i hagen.
Å mure grill er et relativt overkommelig hytteprosjekt, mener Kine.
På eBay var det et bredt utvalg av komplette innsatser for slike griller, og flere av dem hadde byggetegninger.
Murkonstruksjonen har også plass til ved, kull og grillutstyr.
Les også: (+) Kan man ta stiklinger av klatrerose?
Renoverte og pusset opp
Da paret overtok huset i 2005, trengte det renovering av absolutt alle rom og overflater.
– Naboene ristet på hodet da det ble kjent hva vi hadde betalt for det lille huset, og hvilke planer vi hadde. Men vi hadde ingen betenkeligheter, selv om det var med litt skrekkblandet fryd, forteller Kine, som liker å ha prosjekter på gang.
Hun er spesialpedagog og underviser i kunst og håndverk.
Sammen brukte hun og mannen hver eneste helg og alle feriedager gjennom et helt år på hytta.
– Det var ikke innlagt vann og avløp i huset, og strømforsyningen besto av én 10 amperes kurs. Alle vinduer og vegger med eternitt måtte skiftes ut, forteller Erlend.
Paret ville bringe huset mest mulig tilbake til dets tidsriktige utseende.
De tok fargeanalyser av gammel maling for å kunne finne farger tilnærmet lik de opprinnelige.
De gamle tregulvene er bevart, og noe av møblementet som fulgte med huset, er restaurert og tatt i bruk.
Lyst og sommerlig
I 2006 kunne de ta hytta i bruk etter å ha bygget ut bad som et tilbygg og pusset opp alle rom. Hytta er på 63 m² og inneholder gang, kjøkken, stue og bad, samt soverom og gang i andre etasje.
Sommeren etter la de om veien som lå mellom hytta og fjæra, etablerte steingarder og sådde plen på hele tomta. Senere bygget de også plattinger og levegger.
I fjor satte de inn ny ytterdør i glass og nytt tak-til-gulv-vindu i stuen sørger for utsyn og lys.
Og de la inn strøm, vann og avløp. Alle originale lysbrytere og dørhåndtak ble pusset opp. Gulv og panel er også originalt, og de er malt hvite for å skape et lyst og sommerlig uttrykk. De gamle tregulvene er bevart.
På kjøkkenet står det en gammel komfyr, som brukes kun fordi den er så sjarmerende. Tidligere var den lite brukt, siden strømforsyningen var så dårlig at alt annet elektrisk utstyr måtte slås av når den ble skrudd på.
– Selv om den tar seg godt ut, er den til både glede og frustrasjon, sier Kine.
Det er vanskelig å stille ønsket temperatur, og det tar lang tid å varme den opp.
– Det første vi gjør når vi står opp om morgenen, er å slå på kokeplatene. Først etter tannpussen og en liten runde i hagen, er platene klare for å koke egg og kaffe, forteller Kine.
Les også: Den 130 år gamle væreiervillaen har gjenoppstått i sin fordums prakt
Plass til flere
De har valgt lyse farger i hele første etasje for å få de små rommene til å virke større.
Kjøkkenet er det fineste rommet i hytta, men også det mest upraktiske når flere gjester tilbyr seg å bidra til matlagingen, synes Kine, som har satt en maksgrense på to kokker av gangen.
Siden huset er lite, er uteområdet viktig. I tillegg ble det behov for mer plass under tak.
– Vi ønsket oss en snekkerbod, plass til overnattingsgjester, og en ekstra stue, så vi tegnet et anneks selv, forteller Kine.
Så i 2011 kunne de ta i bruk det nye annekset, etter ett år med bygging. Annekset på 28 m² rommer en stue, soverom og bad.
Panelet i annekset ble først børstet med hvit kalk, og så satt inn med beis i fargen Varde, som i uttrykk minner om et værbitt naust.
Over døren i annekset er et gammelt bord fra en robåt blitt til en dekorativ bladhylle.
Køyesengen er plassbygget. Sengegavlen er laget av en gammel hesjestaur.
Bygde drivhus
For noen år siden kom også et trivelig drivhus på plass i hagen. Det bygde de også selv.
Siden hytta er liten, var det viktig for Kine at drivhuset ble stort nok. Kravene var at det skulle tåle det værharde kystklimaet og ha et utseende som passet med øvrig bebyggelse på tomta.
Valget falt på Green Room Wall fra Willab Garden. Drivhuset er montert på en solid betongplate, og har innlagt strøm og vann.
