Jul på setra

Ellen og Carsten ga nytt liv til den gamle og forfalne setervollen

De har flyttet og pusset opp høstsetra. Nå skaper de nye juletradisjoner i et flere hundre år gammelt seterhus der ingen har feiret jul før.

HØSTSETRA: Høstsetra slik den så ut inne før den ble tatt ned og flyttet.
HØSTSETRA: Høstsetra slik den så ut inne før den ble tatt ned og flyttet. Foto: Privat
Først publisert Sist oppdatert

Da Ellen Fauske overtok gården etter faren sin i 2016, flyttet hun hjem til Engerdal etter mange år i Oslo og Hamar.

Hun bestemte seg for å gjøre noe med den forlatte setervollen på fjellet, som hun hadde så mange gode minner fra.

I 2020 flyttet hun den forfalne høstsetra fra bunnen av Engerdalen opp til setervollen.

Før flyttingen var seterhuset som et ødehus, overlatt til seg selv.

Å få den gamle bygningen opp på fjellet og ta den i bruk som hytte, ble en måte å redde den på. Dyktige tømrere tok ned huset og laftet tømmeret på nytt.

– Da jeg var liten, var taket på det opprinnelige seterhuset på sommersetra rast sammen. Jeg kikket inn gjennom vinduene, og så på alt det som var forlatt etter at setringen opphørte rundt 1960, forteller Ellen.

I dag er det ingenting igjen av det gamle huset som hørte til sommersetra.

<b>SVUNNEN TID:</b> Seterhuset som sto her før, slik det så ut før det raste sammen.
SVUNNEN TID: Seterhuset som sto her før, slik det så ut før det raste sammen.
<b>I BAKSTEHUSET:</b> Før jul baker Ellen flatbrød, lefse og sirupstynnkake på den vedfyrte takka, så her er det julestemning helt fra oktober. Skapet er kjøpt på auksjon i Stange. Det rommer alt av Ellens baksteutstyr. Bordet er en gave fra venner. 
I BAKSTEHUSET: Før jul baker Ellen flatbrød, lefse og sirupstynnkake på den vedfyrte takka, så her er det julestemning helt fra oktober. Skapet er kjøpt på auksjon i Stange. Det rommer alt av Ellens baksteutstyr. Bordet er en gave fra venner.  Foto: Kathrine Sørgård

Les også: Mona og Peder var klare til å pusse opp. Men da de så innsiden av 70-tallshytta, ombestemte de seg

Møbler med historie

Da høstsetra endelig sto oppført på nytt på fjellet, ga Ellen stedet navnet Havrevollen.

Her skaper hun og samboeren Carsten en ny historie tuftet på verdier fra en tid som er forbi.

<b>FØR:</b> Høstsetra slik den så ut inne før den ble tatt ned og flyttet.
FØR: Høstsetra slik den så ut inne før den ble tatt ned og flyttet. Foto: Privat

Fra folk de aldri møtte, har de gjenstander og møbler.

Hver nyttårsaften lytter de til Carstens salige bestefar Olafr Havrevold når hans opplesning av Terje Vigen spilles i radioen.

En annen tradisjon er lille julaften å dekke på bordet for et måltid med rakfisk. Den ferske potetlefsa som serveres til, har Ellen stekt på den vedfyrte takka i bakstehuset utenfor den nygamle hytta.

<b>DET FINESTE:</b> Til jul blir det aller fineste brukt. Carstens mormor pleide å si at hun likte å vaske opp for hånd, for da hun fikk sett ordentlig på det fine hun hadde, noe Ellen er enig i. Også de grønne glassene har tilhørt Carstens mormor. Oppvaskkum fra Ikea.
DET FINESTE: Til jul blir det aller fineste brukt. Carstens mormor pleide å si at hun likte å vaske opp for hånd, for da hun fikk sett ordentlig på det fine hun hadde, noe Ellen er enig i. Også de grønne glassene har tilhørt Carstens mormor. Oppvaskkum fra Ikea. Foto: Kathrine Sørgård

Hyttetype: Ombygget seterhus som er flyttet.

Byggeår: Ca. 1800, påbygget ca. 1900. Ble flyttet og restaurert i 2020.

Størrelse: Ca. 60 m²

Utvendig kledning: TømmerTak: Tretak laget på en lokal sag

Rominndeling: Entre, kjøkken, stue.2 et.: Loftstue, to soverom.

Anneks med gang, dusj og bakstestue.

Fasiliteter: Ikke innlagt vann og strøm. Utedo. Gassbluss og koketopp på vedovn. Bilbatteri til strøm til mobil.

Instagram: @havrevollen

Se mer

– Egentlig kunne vi ha klart oss med bare bakstehuset som hytte, det er så koselig der, forteller Ellen, som er leder av Anno museum i Hedmark.

Hun har innredet bakstehuset og hytta med gamle møbler, men er også glad i mer stilrene designmøbler og samtidskunst.

<b>TAS VARE PÅ:</b> Panelet på bakstehuset har Ellens far lagt. Det er laget til av egen skog på den lokale saga.
TAS VARE PÅ: Panelet på bakstehuset har Ellens far lagt. Det er laget til av egen skog på den lokale saga. Foto: Kathrine Sørgård
<b>VED SPISEBORDET:</b> Maleriet av Anne Kampmann med den vesle jenta, lammet og ulven kjenner Ellen seg igjen i. Stolene er etter Carstens mormor. Lysekrona er kjøpt på Vestkanttorget.
VED SPISEBORDET: Maleriet av Anne Kampmann med den vesle jenta, lammet og ulven kjenner Ellen seg igjen i. Stolene er etter Carstens mormor. Lysekrona er kjøpt på Vestkanttorget. Foto: Privat

På hyttekjøkkenet er det bestemorens gamle kjøkkenbenk som passer best inn, synes hun.

– Carsten brygger øl til jul, og jeg er den som baker. Pinnekjøtt koker vi på vedkomfyren, og med den duften blir det jo jul.

Arveminner fra begges familier knytter Ellen og Carsten til hytta. Med seg har Carsten møbler fra en tid som er gjort levende for ham gjennom fortellinger han har vokst opp med.

Skuespilleren Alfred Maurstad skal ha vært gjest ved familiens bord mange ganger.

Og på dette bordet kommer det julaften mat de har laget selv. Sild, sylte, lefse og flatbrød stekt på hytta, hjemmebrygget øl, og kanskje en likør.

<b>STEMNINGSFULLT:</b> Kjøkkenbenken er fra barndomshjemmet til Ellens mor på Stange. Ellens morfar forlenget den med et ekstra skap, og døren ble kjøpt på auksjon. Håndtakene smidde han selv. Stolen er fra gården.
STEMNINGSFULLT: Kjøkkenbenken er fra barndomshjemmet til Ellens mor på Stange. Ellens morfar forlenget den med et ekstra skap, og døren ble kjøpt på auksjon. Håndtakene smidde han selv. Stolen er fra gården. Foto: Kathrine Sørgård
<b>VED KJØKKENBORDET: </b>Bordet, stolene, trauet og skapet har fulgt gården til Ellen lenge. Kanskje de en gang ble laget på gården.
VED KJØKKENBORDET: Bordet, stolene, trauet og skapet har fulgt gården til Ellen lenge. Kanskje de en gang ble laget på gården. Foto: Kathrine Sørgård

Les også (+): Lillesøster har kjøpt en eiendom kjempebillig av vår mor. Hva skjer med min arv?

Jul på fjellet

– Å feire jul her er jo en ny tradisjon for oss. Det er garantert ingen som har gjort det i dette huset før. Jeg har min gårdsjul fra oppveksten med meg, og Carsten har med seg tradisjoner fra sin teaterfamilie i Oslo, forteller Ellen.

Jeg hørte lyder fra soverommet på hytta og stivnet helt da jeg så hva som...
Pluss ikon
Jeg hørte lyder fra soverommet på hytta og stivnet helt da jeg så hva som foregikk

– Stedet har lært meg mye. Fordi vi ikke har innlagt vann, vet jeg hvor mye vann jeg bruker på et døgn. Mobilen lader jeg med et bilbatteri, forteller Ellen, som setter pris på enkelhet. Selv det å vaske opp er en fornøyelse. Hun er blitt glad i glassene etter Carstens mormor. – De kan jeg studere litt ekstra når jeg vasker dem for hånd.

<b>SAMLER TRÅDENE:</b> Hytta inneholder mange arveminner etter både Ellens og Carstens slekt. Ellens oldefar var en dyktig agronom, og faren er flink med skogen. Hennes styrke er å restaurere og ta vare på.
SAMLER TRÅDENE: Hytta inneholder mange arveminner etter både Ellens og Carstens slekt. Ellens oldefar var en dyktig agronom, og faren er flink med skogen. Hennes styrke er å restaurere og ta vare på. Foto: Kathrine Sørgård

Ellen og Carsten har valgt å fokusere på gode opplevelser i stedet for julegaver. Som å ta seg tid til en skitur under stjernehimmelen julaften. Sist de gjorde det, var det som om de var alene ute i fjellet.

Vel tilbake var det fint å fyre i den åpne grua. Den hadde Ellen kjørt et godt stykke for å kjøpe. Grua var plukket ned fra et gammelt hus, og passer så fint her.

– Det er en enklere måte å leve på når vi er på hytta. Det vi ellers tar for gitt må vi bruke mer tid på, som å bære vann eller fyre. Det er i grunnen fint for sjela å bruke tid på slikt.

Se flere bilder under:


<b>LANGSTRAKT UTSIKT:</b> Når <br/>ytterdøren åpnes, ser man langt inn i fjellheimen. Gulvene er behandlet med trehvit såpe.
LANGSTRAKT UTSIKT: Når
ytterdøren åpnes, ser man langt inn i fjellheimen. Gulvene er behandlet med trehvit såpe.
Foto: Kathrine Sørgård
<b>KOSELIG OG LUNT:</b> På kjøkkenet er det lett å bli sittende. Kjøkken­benken er etter Ellens mormor. Hyllen hang før på stabburet på gården. Døren er original for huset. Stolen er fra gården.
KOSELIG OG LUNT: På kjøkkenet er det lett å bli sittende. Kjøkken­benken er etter Ellens mormor. Hyllen hang før på stabburet på gården. Døren er original for huset. Stolen er fra gården. Foto: Kathrine Sørgård
Foto: Kathrine Sørgård
<b>KOSELIG GANG:</b> Kommoden har stått på hytta til Carstens mor, og passer godt inn på Havrevollen. Generasjonene før Ellen har risset inn sine bokstaver på tømmeret. Veggeteppet er også en gave fra Carstens mor.
KOSELIG GANG: Kommoden har stått på hytta til Carstens mor, og passer godt inn på Havrevollen. Generasjonene før Ellen har risset inn sine bokstaver på tømmeret. Veggeteppet er også en gave fra Carstens mor. Foto: Kathrine Sørgård
<b>OPPRINNELIG FARGE:</b> Gulvet er malt i en slags okerbrun farge, som ligner den som ble brukt da den delen av huset var nytt rundt 1900.
OPPRINNELIG FARGE: Gulvet er malt i en slags okerbrun farge, som ligner den som ble brukt da den delen av huset var nytt rundt 1900. Foto: Kathrine Sørgård
<b>UANSETT VÆR:</b> Utedoen ligger litt nedenfor hytta, noe som gjør at man får kjent på endringene i været på en helt annen måte enn om det var toalett i hytta.
UANSETT VÆR: Utedoen ligger litt nedenfor hytta, noe som gjør at man får kjent på endringene i været på en helt annen måte enn om det var toalett i hytta. Foto: Privat