Hytte og turstier
Stien ved hytta vår har grodd igjen. Har alle likevel rett til å gå der?
– Stien, som går rett ved hytta vår, er inntegnet på kartet. Har alle fortsatt fri ferdselsrett på den? spør hytteeier. Han får svar fra Hyttelivs advokat, Harald Ramm.
Spørsmål:
Hei!
Jeg har en hytte i en bygdeallmenning, og på offentlige kart er det tegnet inn en sti tvers over tunet, og en annen langs den ene siden på hytta.
Ingen av stiene fører egentlig noe sted – heller ikke på kartet – men stien som er inntegnet over tunet, er rester av en gammel setervei, og blir brukt en sjelden gang iblant. Den andre stien er et sauetråkk, en stripe i gresset.
Seterveien er i ferd med å vokse til. Beitedyrenes frie vandring har ødelagt de markerte delene av den. Og dyrene har også skapt andre, smalere parallelle stier.
En offisiell sti gir jo ferdselsrett. Spørsmålet mitt er hvor lenge en sti med ferdselsrett varer når den etter hvert kanskje bare finnes på kartet, og ikke lenger i terrenget? Spørsmålet skyldes primært interesse for det juridiske, de fleste har folkeskikk nok til ikke å tråkke over tunet når hytta er i bruk.
Hilsen hytteeier
Svar:
Hei!
Når ferdsel skjer over annen manns grunn, må brukerne av stien eller tråkket ha et rettslig grunnlag for bruken. Et vanlig rettslig grunnlag vil være en skriftlig eller muntlig avtale med grunneier.
Retten til sauetråkk og seterveier oppstår som regel på grunnlag av bruken i terrenget, og retten dannes gjennom hevd, ikke slike avtaler som nevnt over.
For at rettigheter skal oppstå på denne måten, må bruken ha blitt utøvet i mer enn 20 år.
Opphør av retten til fri bruk
Opphør av slike rettigheter må også skje på et rettslig grunnlag. Det kan for eksempel inngås en avtale med brukerne om at vedkommende frasier seg retten.
Men opphør av retten kan også skje ved at retten ikke brukes gjennom en tilsvarende lang periode som perioden brukt for å hevde retten.
Det fremgår bl.a. av hevdsloven § 10:
«Bruksrettar som rettshavaren let liggja unytta i full hevdstid, fell bort med eigedomshevd.»
Det vil si at retten faller bort ved at den ikke blir brukt i like lang tid som det tar å hevde retten, 20 år.
At retten er oppført på kartet, vil ikke nødvendigvis bety at den fortsatt gjelder. Den kan ha opphørt av en grunn, som nevnt. Når rettigheten ikke er utøvet på 20 år eller mer, vil traseen ofte også ha grodd igjen.
Hilsen advokat Harald Ramm
