Allemannsretten og privat strand
Vi koste oss på stranda, så kom en kar og viftet med et privat strand-skilt
– Da datteren min og jeg lekte litt på en strand i et hytteområde, kom en kar og viftet med et «privat strand»-skilt. Hadde han lov å jage oss vekk? spør en mor. Advokat Harald Ramm forklarer hva regelverket sier.
Spørsmål:
Hei!
Jeg og datteren min var på tur en da vi kom frem til en strand med en mengde hytter kloss opptil. Der tok vi oss en god pause. Vi var litt på stranden, og hun lekte litt ved en plastbåt på land.
Idet vi skulle til å dra videre, dukket det opp en hytteeier som bar på et skilt der det sto «privat strand». Jeg antar at han kom for å bortvise oss, men da vi allerede var på vei til å dra, og han så ut til å oppfatte dette, så fikk jeg aldri bekreftet at dette var hans hensikt.
Uansett. Er det lov å ha private strender i Norge? Jeg var faktisk ikke klar over det. Gjelder ikke allemannsretten og retten til fri ferdsel, også i strandsonen?
Hilsen en mamma
Svar:
Hei!
Svaret på spørsmålet ditt er ja, det er lov til å ha private strender i Norge. Det følger av prinsippet om at vi har privat eiendomsrett til fast eiendom, også til eiendommer som ligger ved sjøen med egne strender.
Eiere av strandeiendommer må likevel akseptere at allmennheten har rett til ferdsel og bruk på visse vilkår. Det fremgår nemlig av friluftsloven § 2, første ledd:
«I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»
Sentralt i vurderingen av allmennhetens rettigheter er begrepet «utmark». Dette er definert i lovens § 1a som det motsatte av innmark, som er definert slik:
«Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.»
Rett til ferdsel på private strender
Mange strender langs sjøen må anses å tilhøre en «hustomt» slik at folk ikke har rett til å ferdes i henhold til bestemmelsen.
Man kan likevel tenke seg at en strand ligger i tilknytning til en større «hustomt» hvor ferdsel likevel ikke vil være til «utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker».
I så fall vil allmennheten ha rett til ferdsel også langs en privat strand. Begrepet må likevel tolkes konkret i hvert enkelt tilfelle, og bestemmelsen i seg selv gir lite veiledning.
Store strandtomter
Rettspraksis har gjennom årene gitt noen retningslinjer vedrørende tolkning av begrepet «hustomt».
I en sak fra 1998 dreide det seg om en tomt opparbeidet med gressplen og busker foran huset og ned mot stranden. Avstanden fra terrassen foran huset og til strandsonen var ca. 65 meter. Sandstranden var ca. 6 meter bred og svakt skrånende.
I denne saken uttalte Høyesterett blant annet at begrepet «hustomt» måtte begrenses til den mer private sonen rundt huset på tomta. Retten ga dermed rett til ferdsel langs stranden selv om denne inngikk i en «hustomt» og var innmark, hvor det i utgangspunktet ikke er rett til ferdsel.
Lov å sykle?
Som det fremgår av lovteksten, omfatter allemannsretten også rett til bruk av «tråsykkel» i utmark. Det er likevel viktig å legge merke til at loven helt bevist bruker begrepet «tråsykkel». Konsekvensen er dermed at du ikke kan bruke el-sykkel.
Vi ser likevel at grunneiere mange steder har samtykket i også bruk av el-sykkel. Bruk av «trå-sykkel» i utmark omfatter også rett til å sykle i terrenget utenom oppmerkede veier og stier. Dette gjelder både i skog og mark, herunder strender som faller inn under begrepet utmark. Det vil si at strender som ikke anses som private ved at de ligger i nærheten av bebodd hus og hytte.
Porter og gjerder
I de tilfelle ferdsel er tillatt i henhold til loven, vil gjerder og porter som hindrer, eller er egnet til hindre, ferdsel være forbudt.
Det gjelder selv om porten kan åpnes fordi en port i seg selv kan virke privatiserende slik at folk «kvier» seg for å passere.
Hilsen advokat Harald Ramm
Les flere ekspertsvar om hytter og bolig her.
Mer fra Klikk+: Samleside | Reportasje | Underholdning
