SAMEIE AV HYTTE:

Deler hytta med 27 andre: Fnyser av hytte-advarsel

Det fin­nes man­ge mo­del­ler for hyt­te­sam­eie. Marianne E. Lien deler hytta med 27 andre, mens An­ni­ken Beer eier til sam­men 87 pro­sent hyt­te – for­delt på tre for­skjel­li­ge hyt­ter.

<b>DUGNAD: </b>Professor Ma­ri­an­ne E. Lien på dug­nad på Solli, hyt­te­sam­eiet hun og 26 and­re er med i. Blant dem er fir­men­nin­gen hen­nes An­ni­ken.
DUGNAD: Professor Ma­ri­an­ne E. Lien på dug­nad på Solli, hyt­te­sam­eiet hun og 26 and­re er med i. Blant dem er fir­men­nin­gen hen­nes An­ni­ken. Foto: Pri­vat
Sist oppdatert

– Jeg skal ikke si at alle bør eie hyt­te sam­men og at det all­tid er kjem­pe­fint. For det tror jeg ikke, men for vel­dig man­ge kan det være en fin og god løs­ning å eie sam­men med and­re, sier Ma­ri­an­ne E. Lien, pro­fes­sor i an­tro­po­lo­gi ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

Hun sy­nes nem­lig lite om ad­vo­ka­ter som fra­rå­der folk å gå inn på hyt­te­sam­eie med ven­ner og fa­mi­lie, i frykt for at det mu­li­gens kan føre til kran­gel el­ler lang­va­rig fei­de.

– Det er nes­ten litt mor­somt. Du ser jo ald­ri ad­vo­ka­ter gå ut og si man ikke bør gif­te seg for­di det kan ende i kon­flikt og skils­mis­se, sier Lien.

Hun ga i 2019 ut boka Hytta – Fire veg­ger rundt en drøm sam­men med Si­mo­ne Abram, ba­sert på et forsk­nings­pro­sjekt om nors­ke hyt­ter, slekt og fa­mi­lie.

Rik­tig­nok fikk de i det ar­bei­det høre om opp­ri­ven­de hyt­te­krang­ler som har skapt sår el­ler arve­kon­flik­ter, men sam­ti­dig fikk de også utal­li­ge his­to­ri­er om uenig­het som ble klokt hånd­tert el­ler som gikk over.

– Man­ge ser at for­hol­det til søs­ken el­ler and­re er vik­ti­ge­re enn det de krang­ler om, sier hun.

LYKKELIG HYTTELIV: An­ni­ken Beer sy­nes hyt­te­sam­eie er su­pert. Selv er hun del av tre uli­ke hyt­te­sam­ei­er. Her fra fjell­hyt­ta på Møs­vatn.
LYKKELIG HYTTELIV: An­ni­ken Beer sy­nes hyt­te­sam­eie er su­pert. Selv er hun del av tre uli­ke hyt­te­sam­ei­er. Her fra fjell­hyt­ta på Møs­vatn. Foto: Privat

Les også: Hytteeiere deler sine beste vinter-tips

Eier sammen med 27 andre

Lien tror suk­sess­opp­skrif­ten til å eie hyt­te sam­men med and­re lig­ger i det å kun­ne ten­ke åpent og grun­dig om hvor­dan man øns­ker å ha det. Hun tror også det er guns­tig å snakke om pro­ble­mer som kan duk­ke opp.

– Det fin­nes utal­li­ge mo­del­ler for sam­eie. Det gjel­der bare å dis­ku­te­re seg frem til en mo­dell som er til­pas­set uli­ke be­hov og øns­ker.

Selv eier hun en 27-del av en fri­tids­bo­lig ved Krø­de­ren, som tipp­ol­de­fa­ren hen­nes fikk bygd i 1900. De and­re del­ei­er­ne av Solli, er slekt­nin­ger i nær og fjern fa­mi­lie.

Les også: Sjekk om du kan ha hund

– Min tipp­ol­de­far had­de åtte barn, som igjen fikk man­ge barn og bar­ne­barn. På 1980-tal­let var det blitt et fa­mi­lie­sted med over 100 mu­li­ge et­ter­kom­me­re, og vi kom frem til at de som var in­ter­es­sert i å ta over ste­det og kjøpe de and­re ut, skul­le rek­ke opp hån­den. Det var 27 per­so­ner som gjor­de det, blant an­net meg, sier Lien.

Pluss og mi­nus ved sam­eie

+ Bil­li­ge­re ved at du split­ter ut­gif­ter med and­re

+ Prak­tisk at fle­re kan dele på job­ber el­ler dug­nad som skal gjø­res

+ Hytta blir mer brukt

+ So­si­alt; hyg­ge­lig sam­vær med med­ei­e­re

– Du har ikke full kon­troll og rå­de­rett, du må sam­ar­bei­de

– Hytta kan være opp­tatt når du øns­ker å bru­ke den

– Det kan føre til uenig­het og kon­flikt

Kilde: Ma­ri­an­ne E. Lien

Si­den da har sam­eiet vært ude­le­lig, det be­tyr at an­de­le­ne ikke kan de­les opp i fle­re.

– Solli har 35 sen­ge­plas­ser og fle­re byg­nin­ger, så det er plass til man­ge her. Sam­ti­dig er det sto­re ut­gif­ter knyt­tet til ved­li­ke­hol­det, og der­med er det helt per­fekt å eie sam­men med 26 and­re som kan dele på kost­na­de­ne, sier hun.

Sam­eiet er strengt or­ga­ni­sert med fas­te av­ta­ler og kla­re ram­mer. Alle be­ta­ler inn en år­lig av­gift som set­tes på fel­les­kon­to, man booker opp­hold via en fel­les ka­len­der, og sam­eiet har et valgt sty­re. Men det er på års­mø­tet hvert and­re år, at de tar de sto­re be­slut­nin­ge­ne om in­ves­te­rin­ger.

– Da får vi ofte en del dis­ku­sjo­ner og til og med krang­ler, men i og med at vi er så man­ge, blir det et slags de­mo­kra­tisk valg. Vi en­der ofte på en be­slut­ning som lig­ger et sted på mid­ten, og så må folk stort sett finne seg i det, en­ten de li­ker det el­ler ei. Men når alle vet det­te og har de kla­re reg­le­ne å for­hol­de seg til, går det bra. Så jeg har bare po­si­ti­ve er­fa­rin­ger med sam­eiet.

Les også: Familien har bygget om hytta tre ganger – den er ikke til å kjenne igjen

Delt på 27. An­ni­ken Beer og Ma­ri­an­ne E. Lien eier hver sin 27-del av land­ste­det Solli. 
Delt på 27. An­ni­ken Beer og Ma­ri­an­ne E. Lien eier hver sin 27-del av land­ste­det Solli.  Foto: Pri­vat

Er med i tre uli­ke sam­ei­er

Li­ens fir­men­ning, An­ni­ken Pouls­son Beer, eier også en 27-del av Solli. Hun er enig i at ord­nin­gen fun­ge­rer ut­mer­ket, men det har vært epi­so­der der en­kel­te er blitt frust­rert og har solgt seg ut på grunn av uenig­het om hvor­dan ting skal lø­ses.

– Det har vi li­ke­vel en av­talt ord­ning for. Da kan and­re i fa­mi­li­en som er in­ter­es­sert i å bli med i sam­eiet, få kjøpe an­de­len. Vi har van­lig­vis en ven­te­lis­te på in­ter­es­sen­ter, sier hun.

Hun sy­nes også sam­eie gir sto­re for­de­ler, blant an­net ved at kost­na­der de­les på fle­re. Dess­uten er det fan­tas­tisk å ha et sted hvor slekt og ven­ner kan mø­tes og være sam­men – på en helt an­nen måte enn over en fa­mi­lie­mid­dag el­ler et kaf­fe­be­søk.

– Det er noe med bånd, til­hø­rig­het, his­to­rie og kon­ti­nui­tet som fen­ger meg. Att­på­til er det godt å vite at vi er fle­re som kan ha gle­de av hyt­ta, det let­ter litt på sam­vit­tig­he­ten om at man ald­ri får be­søkt den nok.

An­ni­ken Pouls­son Beer har bred er­fa­ring, for ikke nok med ei­er­an­de­len i Solli, er hun også med i to and­re sam­ei­er.

– Jeg eier om­trent 87 pro­sent av en hyt­te – men for­delt på tre for­skjel­li­ge hyt­ter, sier hun og for­tel­ler at hun eier en tred­je­del av en fjell­hyt­te ved Møs­vatn på Hard­an­ger­vid­da og en halv­del av fa­mi­lie­hyt­ta i Kra­ge­rø-skjær­går­den.

– For­eld­re­ne våre, som er ar­ki­tek­ter, teg­net og bygde Kra­ge­rø-hyt­ta i 1969. Min bror og jeg har tek­nisk sett ar­vet den med hver vår like del, men så len­ge de le­ver og or­ker å være der, har de før­s­te­pri­ori­tet. De tar også de lø­pen­de kost­na­de­ne til hyt­ta enn å så len­ge, så sam­eiet kos­ter hver­ken min bror og meg noe sær­lig.

Les også: (+) I denne hytta gjemte nordmenn seg under krigen

Hun og bro­ren tar seg av som­mer­åp­ning og vin­ter­luk­king, dess­uten har de hver sin uke om som­me­ren.

Gode ski­tu­rer. An­ni­ken eier en tred­je­del av den­ne hyt­ta på Møs­vatn. Den er et flott ut­gangs­punkt for tu­rer for fa­mi­li­en. 
Gode ski­tu­rer. An­ni­ken eier en tred­je­del av den­ne hyt­ta på Møs­vatn. Den er et flott ut­gangs­punkt for tu­rer for fa­mi­li­en.  Foto: Pri­vat

– Det har fun­gert kjem­pe­fint til nå, sier hun.

Hytta på Hard­an­ger­vid­d a eier hun sam­men med en fet­ter og en ku­si­ne mot­set­ning til sam­eiet på Solli, hvor det er ty­de­li­ge, fas­te reg­ler og av­ta­ler i bunn, er for­hol­de­ne rundt fjell­hyt­ta litt lem­pe­li­ge­re. De set­ter inn pen­ger på fel­les kon­to et­ter be­hov, og det er her­fra fas­te ut­gif­ter trek­kes.

– Vi ope­re­rer hel­ler ikke med døgn­pris for å bru­ke hyt­ta, vi bare av­ta­ler i en Face­book-grup­pe hvem som er der når. Fore­lø­pig har nok jeg brukt hyt­ta mest, for den lig­ger litt util­gjen­ge­lig til og det er nok litt om­sten­de­lig å kom­me til for de and­re som har små barn.

De har alle hvert sitt skap der de kan leg­ge per­son­li­ge ei­en­de­ler. Sen­ge­tøy lig­ger på hyt­ta, det vas­kes i vas­ke­ma­ski­nen på mor­ge­nen før de drar, hen­ges til tørk og er klar til bruk for de nes­te hyt­te­gjes­te­ne som kom­mer. Par­te­ne bru­ker so­si­a­le me­di­er til å hol­de kon­takt og over­sikt.

– Vi leg­ger for eks­em­pel ut bil­der av tørr­va­rer i skuf­fer og skap på Face­book-grup­pen før vi for­la­ter hyt­ta, og så bru­ker vi ap­pen Wunderlist til å krys­se av for hva vi tren­ger, en­ten det er do­pa­pir, tør­ke­rull, lys­pæ­rer el­ler an­net. Det er en fin måte å sør­ge for at alle har over­sikt over hva som må tas med nes­te gang.

Inn­stilt på å dele

Le­ser­nes egne er­fa­rin­ger

Vi spur­te Hyt­te­livs le­se­re på Face­book om de­res er­fa­ring med sam­eie. Her er noen av sva­re­ne:

Mona Larsen: Vi er to fa­mi­li­er som i et par år har eid hyt­te sam­men. Vi har delt året i fem ukers syk­lus. Det går fint. Er hyt­ta le­dig, kan man av­ta­le å bru­ke den i de and­res tid. Vi be­ta­ler likt inn til en fel­les hus­kon­to hver må­ned. Vi sør­ger for enig­het når det er sto­re ting som må gjø­res. Blant an­net måt­te vi leg­ge nytt tak, og det var vi eni­ge om nød­ven­dig­he­ten av.

To­ril Kal­heim: Vi er to søs­ken som eier hyt­te sam­men, og vi har hver våre fa­mi­li­er med sam­bo­e­re, barn og bar­ne­barn. Vel­dig hyg­ge­lig med fel­les treff og ar­beids­inn­sats, og ikke minst be­spa­ren­de da vi kan dele alle reg­nin­ger på to. Vi har mo­der­ni­sert og ut­vi­det hyt­ta sam­men i en pe­ri­ode på syv år nå. Vi har en inn­stil­ling om at alt ar­beid som gjø­res er med på å gjø­re hyt­ta bedre, selv om vi ikke all­tid had­de tenkt oss det på den må­ten selv.

El­lers har vi en fel­les kon­to til fas­te ut­gif­ter hvor vi har fast trekk. Vi har Face­book-side hvor vi for­mid­ler hva som trengs å kjø­pes med av de nes­te som skal bru­ke hyt­ta. På den sam­me si­den flag­ger vi når vi øns­ker å bru­ke den, og det er før­s­te­mann til møl­la som gjel­der. Pås­ken de­ler vi mel­lom oss, si­den det ikke er plass til alle sam­ti­dig.

Mor­ten Djupedal: Vi had­de føl­gen­de ord­ning på hyt­te­sam­eiet vårt og det fun­ger­te fint i man­ge år. I fjor ble hyt­ta solgt på grunn av blant an­net ge­ne­ra­sjons­skif­te:

1. Fas­te ut­gif­ter og ved­li­ke­hold ble dek­ket av en inn­be­ta­ling fra hver eier hvert år og sum­men var knyt­tet til hvor man­ge pro­sent av hyt­ta man eide. Det­te hav­net på en kon­to der vi had­de over 100 000 kro­ner.

2. Va­riab­le ut­gif­ter som ved, pro­pan, do­pa­pir og lig­nen­de ble dek­ket gjen­nom en døgn­pris. Det gjor­de at vi be­tal­te et­ter hvor mye vi bruk­te hyt­ta.

3. Vi had­de dug­nad en gang i året, der de som kun­ne bi­dro. Der had­de vi også års­mø­te, der vi be­stem­te stør­re in­ves­te­rin­ger. El­lers had­de et sty­re kon­troll gjen­nom året og kun­ne ta mind­re be­slut­nin­ger.

4. Pås­ken gikk på rund­gang mel­lom de fire fa­mi­lie­gre­ne­ne. El­lers var det før­s­te­mann til møl­la. Man boo­ket på en Google-ka­len­der.

Hun kom­mer ikke på en enes­te uenig­het dem imel­lom, det tror hun skyl­des at de alle er opp­tatt av å ha stor tak­høy­de for hver­and­res ulik­he­ter. Det tror hun for øv­rig kjen­ne­teg­ner alle de tre sam­eie­ne hun er med i.

– Alle par­ter er inn­stilt på å dele, og da går det som re­gel bra.

Hva som skjer med hyt­te­ne i frem­ti­den når en ny ge­ne­ra­sjon skal ta over, er fort­satt usik­kert. Ut­ford­rin­gen med for eks­em­pel Kra­ge­rø-hyt­ta, er at både hun og bro­ren har fle­re barn, og de har fore­lø­pig in­gen pla­ner for hvem av dis­se som en gang skal arve – el­ler om det blir nye sam­ei­er.

– Vi får se, det kom­mer jo også an på hvem som har råd, tid og lyst. Uan­sett, med tre ei­er­an­de­ler i tre uli­ke hyt­ter, har jeg i hvert fall en hyt­te­an­del til hver av mine tre barn, der­som de skul­le øns­ke det.

Les også: Dette gjør du når pipa må fikses

Eksperter: Slik unngår du konflikt

Det kan være en ut­ford­ring å eie noe sam­men med and­re, sier for­bru­ker­øko­nom De­rya In­ce­dur­sun i Nor­dea. Uenig­he­ter gjel­der ofte ved­li­ke­hold, bruk av hyt­ta, or­dens­reg­ler el­ler for­de­ling av kost­na­der.

Hun vil hver­ken an­be­fa­le el­ler fra­rå­de å eie hyt­te sam­men, men på­pe­ker at et godt sam­eie for­ut­set­ter tett sam­ar­beid og gode av­ta­ler. – Ved et sam­eie­for­hold er det sam­eie­lo­ven som kom­mer til an­ven­del­se, men det er man­ge for­hold lo­ven ikke gir svar på. Der­for kan det være greit å inn­gå en sam­eie­av­ta­le for å unn­gå unød­ven­di­ge kon­flik­ter, sier hun.

Sam­eie­lo­ven er fra­vi­ke­lig, noe som be­tyr at sam­ei­e­re fritt kan av­ta­le hva som skal gjel­de.

Sam­ar­beid. Et godt sam­eie for­ut­set­ter tett sam­ar­beid og gode av­ta­ler, un­der­stre­ker for­bru­ker­øko­nom De­rya In­ce­dur­sun. 
Sam­ar­beid. Et godt sam­eie for­ut­set­ter tett sam­ar­beid og gode av­ta­ler, un­der­stre­ker for­bru­ker­øko­nom De­rya In­ce­dur­sun.  Foto: Pri­vat

Vær kon­kret

Es­pen Khe­rad­man­di, ad­vo­kat i Hus­ei­er­ne, me­ner sam­ei­er­av­ta­len bør si noe om ei­er­ska­pet av hyt­ta, når de for­skjel­li­ge kan bru­ke den, og om den kan lå­nes bort el­ler leies ut. Den bør også om­fat­te for­de­ling av kost­na­der, og hvor­dan dis­se skal inn­be­ta­les.

– Av­ta­len kan ha punk­ter om drift og ved­li­ke­hold, som for eks­em­pel hva som må gjø­res og hvor­dan det da skal gjø­res – om det pri­mært er lagt opp til dug­nad el­ler inn­leid ar­beids­kraft. Få også med noe om hvor­dan be­slut­nin­ger i sam­eiet fat­tes. Er det tre el­ler fle­re ei­e­re, bør de ta stil­ling til om alle el­ler noen ty­per av­gjø­rel­ser kan fat­tes ved fler­tall, som for eks­em­pel om­fat­ten­de på­byg­ging.

Skriv det ned. Skrift­li­ge av­ta­ler sen­ker kon­flikt­ni­vå­et, me­ner Es­pen Khe­rad­man­di, ad­vo­kat i Hus­ei­er­ne.
Skriv det ned. Skrift­li­ge av­ta­ler sen­ker kon­flikt­ni­vå­et, me­ner Es­pen Khe­rad­man­di, ad­vo­kat i Hus­ei­er­ne. Foto: Pri­vat

– Vår er­fa­ring er at skrift­li­ge av­ta­ler sen­ker kon­flikt­ni­vå­et. Er det for eks­em­pel av­talt at man skal ha hyt­ta an­nen­hver pås­ke og tre uker hver som­me­ren, blir det sjel­den kran­gel om det, sier Khe­rad­man­di.

Det er også vik­tig å re­gist­re­re rik­ti­ge ei­er­an­de­ler i grunn­bo­ken.

– Om to søs­ken kjø­per en hyt­te med en halv­part hver, for eks­em­pel, bør det re­gist­re­res. Det er en trygg­het der­som den ene skul­le havne i øko­no­mis­ke van­ske­lig­he­ter el­ler man skul­le bli uven­ner.

Les også: Hører du denne lyden fra rørene, bør du ta tak snarest

Hvis noen vil ut av sam­eiet

Det er lurt å lage be­stem­mel­ser for hva som skal skje hvis en el­ler fle­re av sam­ei­er­ne øns­ker å sel­ge seg ut av hyt­ta, rå­der In­ce­dur­sun.

Ad­vo­ka­tens tips

Det kan by på ut­ford­rin­ger å eie hyt­te sam­men, både ju­ri­disk og so­si­alt. Der­for er det vik­tig at par­te­ne kjen­ner hver­and­re og har fel­les mål og in­ter­es­ser, me­ner Hyt­te­livs ju­ri­dis­ke eks­pert, ad­vo­kat Har­ald Ramm.

– Mitt ab­so­lut­te råd er at man la­ger en de­tal­jert sam­eie­av­ta­le før man for­plik­ter seg i sam­eiet. Vi ser ofte at folk trek­ker seg når de ser hvil­ke for­plik­tel­ser man på­tar seg i sam­eiet. Det er bedre å trek­ke seg i for­kant enn å bli uven­ner un­der­veis.

I sam­eie­av­ta­len kan det re­gu­le­res, for eks­em­pel ved å av­ta­le for­kjøps­rett ved salg og be­stem­me hvem som skal få mu­lig­he­ten til å kjøpe og hvor­dan man skal set­te pri­sen på an­de­len. Der­som man ikke av­ta­ler noe, vil sam­eie­lo­ven gjel­de.

– Iføl­ge den­ne kan du i prak­sis sel­ge din an­del til hvem du vil, men de øv­ri­ge sam­ei­er­ne har for­kjøps­rett. Det­te for å hind­re at frem­me­de kom­mer inn i et fa­mi­lie­sam­eie. Du tren­ger ikke å be­grun­ne hvor­for du øns­ker å sel­ge, po­en­get er at in­gen kan tvin­ges til å bli i et sam­eie, sier In­ce­dur­sun.

Der­som de and­re sam­ei­er­ne ikke fri­vil­lig går med på en opp­løs­ning, kan du sen­de en be­gjæ­ring til ting­ret­ten om tvangs­opp­løs­ning.

– Hen­sy­net bak opp­løs­nings­ret­ten er at du skal kun­ne kom­me ut av sam­eiet og få fri­gjort din ka­pi­tal hvis in­gen av de and­re vil kjøpe an­de­len din el­ler de vil kjøpe den­ne til en uri­me­lig lav pris. Da skal hyt­ta sel­ges på det åpne mar­ke­det, og alle sam­ei­er­ne har for­trinns­rett, for­kla­rer hun.

– Men den som har krevd tvangs­opp­løs­ning, kan også tre inn i det høy­es­te bu­det og der­med sik­re seg hele hyt­ta.

Hun vil hver­ken an­be­fa­le el­ler fra­rå­de å eie hyt­te sam­men, men på­pe­ker at et godt sam­eie for­ut­set­ter tett sam­ar­beid og gode av­ta­ler. – Ved et sam­eie­for­hold er det sam­eie­lo­ven som kom­mer til an­ven­del­se, men det er man­ge for­hold lo­ven ikke gir svar på. Der­for kan det være greit å inn­gå en sam­eie­av­ta­le for å unn­gå unød­ven­di­ge kon­flik­ter, sier hun.

Sam­eie­lo­ven er fra­vi­ke­lig, noe som be­tyr at sam­ei­e­re fritt kan av­ta­le hva som skal gjel­de.

Denne saken ble første gang publisert 16/03 2021, og sist oppdatert 16/03 2021.

Les også