Brann-fellene på hytta:

Slik hindrer du at det utenkelige skal skje

Enk­le til­tak kan red­de både deg, fa­mi­li­en og hyt­ta, der­som det uten­ke­li­ge skul­le skje.

<b>SKREKKSCENARIO:</b> Dersom man ikke er nøye med forebyggende tiltak, kan man risikere at hytta går opp i røyk, advarer eksperter på brannvern.
SKREKKSCENARIO: Dersom man ikke er nøye med forebyggende tiltak, kan man risikere at hytta går opp i røyk, advarer eksperter på brannvern. Foto: Illustrasjonsbilde, Brann­vern­for­en­in­gen/Thor Kr. Ad­olf­sen
Først publisert

Hvert år ryk­ker brann­ve­se­net ut til rundt 100 hyt­te­bran­ner. Norsk brann­vern­for­en­ings Tor Erik Skaar tror at an­tal­let kan re­du­se­res, og det med re­la­tivt enk­le, fore­byg­gen­de til­tak.

– Røyk­vars­le­ren er tro­lig den vik­tig­ste brann­fore­byg­gen­de inn­ret­nin­gen man har i en hyt­te i dag, sier han.

SJEKKPUNKTER: Sjekk ild­ste­det og røyk­vars­le­ren, sier brann­sjef Erik Rogn­li i Kongs­berg brann- og red­nings­tje­nes­te.
SJEKKPUNKTER: Sjekk ild­ste­det og røyk­vars­le­ren, sier brann­sjef Erik Rogn­li i Kongs­berg brann- og red­nings­tje­nes­te. Foto: Pri­vat

Sjekk røyk­vars­le­ren

Men for å være trygg på at vars­le­ren fun­ge­rer til en­hver tid, må den tes­tes re­gel­mes­sig.

– Helst hver gang du kom­mer på hyt­ta, og sær­lig der­som det er mer enn to uker si­den sist du var der.

Men man­ge hyt­te­folk slur­ver med det­te. For iføl­ge en un­der­sø­kel­se for­en­in­gen gjen­nom­før­te i 2018, svar­te 36 pro­sent av hyt­te­ei­er­ne at de ikke sjek­ker brann­vars­le­ren re­gel­mes­sig.

– En røyk­vars­ler be­gyn­ner nor­malt å pipe med kor­te støt et par uker før den går helt tomt for strøm. Er det en stund si­den hyt­ta var i bruk, kan bat­te­ri­et ha gått tomt for strøm i mel­lom­ti­den. Sjek­ker du hver gang hyt­ta tas i bruk, får du med deg når du tren­ger å set­te inn nytt bat­te­ri, sier Skaar.

Brann­sjef Erik Rogn­li i Kongs­berg brann- og red­nings­tje­nes­te for­tel­ler at lo­vens krav er én røyk­vars­ler per eta­sje, men han ser in­gen grunn til å nøye seg med min­ste­kra­vet.

Røykvarslere og brannslange

Han an­be­fa­ler å mon­te­re fle­re se­rie­kob­le­de røyk­vars­le­re på hyt­ta, for eks­em­pel i alle so­ve­rom, på kjøk­ke­net, i stua, på vas­ke­rom­met og i trap­pe­lø­pet.

– Hvis røyk­vars­le­ren hjel­per deg til å opp­da­ge en brann tid­lig nok, kan om­fan­get være så lite at du selv får sluk­ket bran­nen, sier han.

Har du inn­lagt vann på hyt­ta, er brann­slan­ge det beste al­ter­na­ti­vet til sluk­ke­ut­styr, me­ner brann­sje­fen. Det er for­di slan­gen er en­kel å ved­li­ke­hol­de, dess­uten går den ikke tom slik et hånd­sluk­kings­ap­pa­rat gjør.

– Et pul­ver­ap­pa­rat blir tømt på 15–20 se­kun­der. Det gjør ikke vann­slan­gen, for­kla­rer Rogn­li.

Ni tips til hyt­te­fol­ket

1. Sjekk røyk­vars­ler­ne hver gang hyt­ta tas i bruk

2. Ha all­tid eks­tra bat­te­ri­er i re­ser­ve.

3. Gå ald­ri fra le­ven­de lys.

4. Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ.

5. De­po­ner og kast aske­av­fall på en for­svar­lig måte.

6. Ikke gå fra hyt­ta med elek­tris­ke ap­pa­ra­ter i bruk.

7. Vær eks­tra var­som ved bruk av gass. Sjekk ut­styr og slan­ger jevn­lig.

8. Sørg for å ha ri­ke­lig med slukkeut­styr.

9. Bruk god­kjen­te fag­folk til
utbedrin­ger som kre­ver det­te.

Kilde: Brann­vern­for­en­in­gen

Der­som hyt­ta er uten inn­lagt vann, an­be­fa­ler han å ha minst et pul­ver­ap­pa­rat på seks kilo el­ler mer og med en ef­fekt­klas­se på 21A el­ler høy­ere. Han rå­der også til å skaf­fe et brann­tep­pe. Det kan bru­kes til å kve­le mind­re brann­til­løp. Skum­ap­pa­rat, der­imot, an­be­fa­ler han ikke på hyt­ter el­ler i fri­tids­bo­li­ger.

– Hvis hyt­ta står kald når du ikke bru­ker den, kan skum­væs­ken i ap­pa­ra­tet fry­se – i og med at det er vann­ba­sert, sier han.

Les også: Ring hytta varm: Å komme frem til varm hytte har aldri vært enklere

Få sjek­ket pipe og ild­sted

Opp­gra­de­ring av gam­le ild­ste­der er et an­net til­tak som kan fore­byg­ge brann. En for­skrift om brann­fore­byg­ging fra 2016, be­stem­mer at hyt­ter skal være un­der­lagt lov­på­lagt fei­ing og til­syn fra brann­ve­se­net, og det har ført til at fle­re hyt­ter har fått sik­re­re ild­sted. Men ikke alle er helt i mål, mel­der Rogn­li.

– Noen har pei­ser og pi­per som har stått i man­ge tiår uten til­syn og or­dent­lig ved­li­ke­hold. Vi får gjer­ne høre «si­den den har stått slik i 50 år, går det sik­kert greit at den bare fort­set­ter å stå slik». Men sann­he­ten er at ri­si­ko­en øker med åre­ne, sier brann­sje­fen. Han opp­ford­rer alle til å ut­bed­re even­tu­el­le mang­ler knyt­tet til hyt­tas ild­sted. Der­som det for eks­em­pel er mon­tert for nær­me en tre­vegg, er det vik­tig å fikse opp i det­te.

DET VIKTIGSTE: Husk å sjek­ke røyk­vars­le­ren hver gang du kom­mer på hyt­ta.
DET VIKTIGSTE: Husk å sjek­ke røyk­vars­le­ren hver gang du kom­mer på hyt­ta. Foto: Shutterstock

– Tre­verk som får høy tem­pe­ra­tur un­der fy­ring gjen­nom man­ge år, end­rer egen­skap og kan et­ter hvert an­ten­nes ved bare 80 gra­der. Og på gul­vet skal det være en ikke-brenn­bar pla­te som stik­ker minst 30 cm ut for­an ild­ste­dets åp­ning, fort­set­ter han.

Fatal peis-tabbe

Lai­la Lien Øst­gård, brann­sjef i Vald­res, opp­ford­rer hyt­te­fol­ket til å være opp­merk­som­me på ven­ti­la­sjon i hyt­ta – sær­lig når man fy­rer med ved el­ler gass. Man­gel på frisk luft gir fare for kull­os­for­gift­ning, på­pe­ker hun.

1. Kom deg ut. Der­som du opp­da­ger brann på hyt­ta, er det al­ler vik­tig­ste å kom­me seg så raskt som mu­lig ut av den.

2. Ring brann­vak­ta. Når alle er sam­let på et trygt mø­te­sted uten­for hyt­ta, vars­ler dere brann­vak­ta på 110. Vars­le så de nær­mes­te na­bo­ene.

3. Ikke sett deg i fare. Hvis det er for­svar­lig, kan du prø­ve å sluk­ke bran­nen med slan­ge el­ler brann­sluk­kings­ap­pa­rat – men sett deg ald­ri i fare, og husk at røy­ken er svært gif­tig.

Kilde: Di­rek­to­ra­tet for sam­funns­sik­ker­het og be­red­skap

Se mer

– Før du ten­ner opp i pei­sen el­ler skrur på gas­sen, må du sør­ge for at luf­te­lu­ker og lufte­spal­ter er åpne, slik at frisk luft kan kom­me gjen­nom. Om vin­te­ren kan det være snø som sper­rer for luf­tin­gen, da må du frem med spa­de. Pass også på at pipa ikke er helt dek­ket til av snø, sier hun.

Hånd­verks­mes­sig egen­inn­sats, for eks­em­pel på det elek­tris­ke an­leg­get, er mer ut­bredt på hyt­ter enn i bo­li­ger. Men brann­vern­for­en­in­gen ad­va­rer sterkt mot det­te og un­der­stre­ker at man all­tid skal bru­ke fag­folk til dis­se job­be­ne.

– Det er et en­kelt, men vik­tig brann­fore­byg­gen­de til­tak, sier Skaar. Han an­be­fa­ler at man med jev­ne mel­lom­rom får fag­folk til å kon­trol­le­re det elek­tris­ke på hyt­ta.

Les også: Hytta hadde stått ubrukt i flere år. Så flyttet stjernedesigneren inn

Ter­mo­fo­to­gra­fe­ring

I frem­ti­den tror Skaar at det blir van­li­ge­re at man får el-kon­troll med var­me­sø­ken­de ka­me­ra, så­kalt ter­mo­gra­fe­ring, på nors­ke hyt­ter. Et­ter fem år med krav om slik kon­troll på nors­ke gårds­bruk, har an­tal­let bran­ner gått be­trak­te­lig ned.

SYNLIG PLASSERT: La brann­sluk­kings­appara­tet stå lett til­gjen­ge­lig på hyt­ta. Skul­le det først begyn­ne å brenne, har du ikke tid til å be­gyn­ne å lete et­ter det vik­ti­ge ap­pa­ra­tet.
SYNLIG PLASSERT: La brann­sluk­kings­appara­tet stå lett til­gjen­ge­lig på hyt­ta. Skul­le det først begyn­ne å brenne, har du ikke tid til å be­gyn­ne å lete et­ter det vik­ti­ge ap­pa­ra­tet. Foto: Brann­vern­foren­in­gen

– Er­fa­rin­ge­ne fra land­bru­ket er at man så langt opp­da­ger i snitt en al­vor­lig brann­far­lig el-feil på hvert and­re gårds­bruk som sjek­kes. Det er utvil­somt er en god idé å bru­ke ter­mo­gra­fe­ring på hyt­te. Vi hå­per å få brukt den­ne er­fa­rin­gen til å få gjen­nom en til­sva­ren­de ord­ning med re­gel­mes­sig sjekk av både bo­li­ger og fri­tids­bo­li­ger. Fore­lø­pig er vi nok et styk­ke unna å få gjen­nom­ført det­te i prak­sis, da det kre­ves ut­styr og kom­pe­tan­se i en helt an­nen ska­la enn hva som fin­nes til­gjen­ge­lig i dag. Men det er lov å håpe og tro at vi kom­mer dit også for bo­li­ger og fri­tids­bo­li­ger.

Millionbeløp

I 2019 måt­te for­sik­rings­sel­ska­pe­ne ut med 369,3 mil­li­o­ner kro­ner i er­stat­ning til nors­ke hyt­te­ei­e­re som fikk brann­ska­der på hyt­ta, vi­ser sta­tis­tikk fra Finans Norge.

– An­tal­let for­sik­re­de hyt­ter har økt med rundt 30 pro­sent fra 2000 til 2019, og i dag er drøyt 600 000 nors­ke fri­tids­bo­li­ger for­sik­ret. Stan­dar­den og stør­rel­sen på hyt­te­ne har også end­ret seg, vi har ge­ne­relt sett mye fi­ne­re hyt­ter med mer ut­styr og in­ven­tar sam­men­lig­net med tid­li­ge­re. Det­te på­vir­ker er­stat­nings­be­lø­pet som ut­be­ta­les, sier Sti­ne Ne­ver­dal, kom­mu­ni­ka­sjons­sjef i Finans Norge.

Fast­mon­tert elek­trisk ut­styr, elek­tris­ke hus­hold­nings­ap­pa­ra­ter, elek­tro­nis­ke ap­pa­ra­ter, ild­sted og åpen ild er ofte brann­kil­der, vi­ser de­res over­sikt.

Også Sig­mund Cle­mentz, in­for­ma­sjons­sjef i for­sik­rings­sel­ska­pet If, på­pe­ker at det er en rek­ke uli­ke grun­ner til at brann opp­står på hyt­ta.

– Bran­ner som star­ter på grunn av åpen flam­me el­ler i for­bin­del­se med ovn el­ler ild­sted er godt re­pre­sen­tert i sta­tis­tik­ken. Feil på det elek­tris­ke an­leg­get el­ler det som er kob­let til det, er også en gjen­gan­ger, på sam­me måte som i bo­lig­hus, sier han.

Les også: Unngå mus i hus og hytte: Se du hva som er feil på dette bildet?

Dekker brann

Har du hyt­te­for­sik­ring, er du dek­ket der­som det skul­le opp­stå brann på hyt­ta el­ler i fri­tids­bo­li­gen.

– Ja, det er en­kelt og greit. Men vær opp­merk­som på at en del for­sik­rings­sel­skap ope­re­rer med at du selv vel­ger hvil­ken egen­an­del du vil ha. Hos oss, for eks­em­pel, blir for­sik­rin­gen ri­me­li­ge­re der­som du vel­ger en høy­ere egen­an­del, for­di du ved ska­de tar en stør­re del av reg­nin­gen selv. La­ves­te egen­an­del er 4 000 kro­ner og høy­es­te 25 000 kro­ner, sier Cle­mentz.

Han an­be­fa­ler alle som kjø­per hyt­te­for­sik­ring å set­te seg godt inn i vil­kå­re­ne, samt det som står om den på nett­si­den til for­sik­rings­sel­ska­pet.

– Der får du mye god in­for­ma­sjon om både for­sik­rin­gen og hva du kan gjø­re for å unn­gå brann, sier han.

Ikke prøv deg som hob­by­elek­tri­ker

Ne­ver­dal i Finans Norge for­tel­ler at for­sik­rin­ger kan bli for­kor­tet, for eks­em­pel hvis det blir brann et­ter at du har gjort elek­trisk ar­beid på hyt­ta – som du ikke er kva­li­fi­sert til å gjø­re.

– Alt­for man­ge prø­ver seg som hob­by­elek­tri­ke­re. Det er svært be­gren­set hva du selv kan gjø­re når det gjel­der ar­beid med det elek­tris­ke. Er du i tvil, sjekk med en elek­tri­ker, sier hun.