Bestemors seter ble ny:
«Dette skulle Anna ha sett!»
Søstrene Marianne og Hildegunn har så mange gode minner fra bestemor Annas fredfulle seter, Hun ville blitt paff om hun kunne ha sett hvordan setra ser ut i dag! Men også gledet seg stort over at barnebarna har tatt vare på setra på en så omtenksom og kjærlig måte.
Noe av det fineste søstrene Marianne Baar og Hildegunn Tronsli visste da de var barn, var å være med bestemor Anna på setra, som lå kun en fem minutters kjøretur unna gården der de vokste opp.
Den gamle setra, som ligger 747 meter over havet, har vært i familien deres i flere generasjoner.
Nå er bestemor Anna borte, men for et par år siden bestemte søstrene seg for å oppgradere setra til en mer moderne hytte. Men de har bevart mye av sjelen fra den gamle setra, som de var så glad i.
Sentral i setras historie
Den fredfulle setra høyt oppe på Tronsvangen ovenfor Alvdal hørte til bestefar Odds familiegård.
Anna kom dit første gang da hun og Odd var nygifte på 50-tallet, og hun ble etter det en sentral person i setras historie.
– Bestemor hadde alltid en vaffelrøre stående i tilfelle folk plutselig kom innom en tur, sier Marianne.
Savnet etter bestemoren er fortsatt der, etter at hun døde i september 2020, 89 år gammel.
Les også: Ny hytte i gammel laftestil
I bestemors ånd
Å ta vare på setra i bestemorens ånd betyr mye for begge søstrene.
Siden Marianne bor nærmest, bare 20 minutter unna med bil, ble løsningen at hun og hennes Thomas eier hytta, mens Hildegunn og hennes Christopher har bruksrett og sitt eget soverom.
– Uten Thomas hadde det ikke gått å ta over setra. Han var overveldet før vi begynte på restaureringen, men nå er vi alle lykkelige over at vi tok sjansen. Et slikt sted, med en slik tilhørighet, får vi jo ikke kjøpt for penger, forteller Marianne.
Setra er både oppgradert og utvidet, og er nå blitt en hytte for storfamilien. Slik sikres familiens tilstedeværelse på et sted mange er glad i.
Hytta er omtrent 78 m² stor, med gang, kjøkken/stue, stue/spisestue, 4 soverom, bad og toalett, innlagt strøm og vann.
I barndommen var Marianne her hele sommeren. Den gangen var det lagt kaldt vann inn i setra, og det sto alltid en stor kjele med vann på vedovnen.
– I vår oppvekst drev pappa og bestemor gården sammen. Om sommeren hadde bestemor ansvaret for dyrene på setra, forteller Marianne, som syntes det var stor stas å få hjelpe bestemor med kyrne.
– Vi tok vare på en vårkalv som var for liten til å være på beite med de andre. Kalven gikk vi tur med i bånd.
Fortellinger som søstrene er vokst opp med, handler blant annet om en indisk filosof, Baral.
Han levde et rolig liv på en seter like ved, fra 1919 til han døde i 1945, samtidig som freden ble forkynt over Europa.
Han planla et fredsuniversitet på Tronsvang. Den egne roen han følte i dette området, kjente også Anna, og etter hvert hennes barn og barnebarn.
– Da Baral døde, var min far med og bar ham opp til en fjelltopp hvor han ble begravet sittende, vendt mot fjellmassivet Sylene, forteller Arne-Olav, faren til Marianne.
Les også (+): Hytta vår er liten, og vi ønsker gjerne litt større plass. Hvilke endringer bør vi gjøre?
Påskeegg med skredvarsler
I gamle dager var det kalver og kyr på setra. Mariannes far sluttet med dyr i 2002, og siste gang bestemor Anna skrev i seterboka, var i 2001.
– I hytteboka leser vi om gjestfriheten til bestemor og våre oldeforeldre, så dette er et sted mange er blitt glad i. Da vi brukte motorsag på en vegg, gjorde det nok litt vondt for pappa. Han syntes nok vi rev for mye, sier Marianne.
– Jeg var jo vant til å ha det både skjevt og skakt, og så plutselig gikk de bananas! Men det ble så fint, sier Arne-Olav med et smil.
– Vi beiset også alle tømmervegger innvendig, uten å pusse dem først. Slik har vi latt historien skinne gjennom beisen, forteller Marianne.
I nåtidens påskeferier er begge søstrene gjerne her sammen med sine familier.
En ny tradisjon er barnas jakt på påskeegg. Familien er aktive i Røde Kors, og de voksne graver ned påskeeggene med skredvarsler.
– Det er både gøy og lærerikt for barna, forteller Marianne.
Bestemoren rakk ikke å oppleve hvordan setra ble.
– Men hun var positiv til endringer, og var glad for at vi ville ta vare på den. Da en dame som kjente bestemor godt, kom på besøk, utbrøt hun begeistret:
«Dette skulle Anna ha sett!»
Les også: Berit og Henning døpte hytten «Snøfonna». Den er full av smarte løsninger
