Ny hytte av gammel støl

Den falleferdige seteren var umulig å redde. Da fikk Bente Kristin en idé

Bente Kristin og Jan Ove pleide å sitte inntil uteveggen på den gamle, falleferdige stølen og kjenne på en stemning fra en svunnen tid. Nå har familien denne veggen inne i den nye, moderne hytta si.

LEVER VIDERE: Det gamle seterhuset Liatrøe var av anselig alder, og var vanskelig å tidfeste. Den nyeste delen kom til tidlig på 1800-tallet. Mange av materialene lever videre i den nye hytta Bestestølen (t.h.).
LEVER VIDERE: Det gamle seterhuset Liatrøe var av anselig alder, og var vanskelig å tidfeste. Den nyeste delen kom til tidlig på 1800-tallet. Mange av materialene lever videre i den nye hytta Bestestølen (t.h.). Foto: Privat og Kathrine Sørgård
Først publisert Sist oppdatert

Bente Kristin Bunæs Bråten og mannen Jan Ove har et helt spesielt forhold til stølsområdet som hytta er bygget på.

– Den aller første gangen vi som nyforelsket tok en tur hit sammen, kjente vi på noe som stadig trakk oss tilbake hit, forteller Bente Kristin.

I 2008 var gleden stor da de flyttet et lite anneks på rot og satte det opp ved stølen, som de hadde kjøpt av hennes bonusfar Odd.

Kunne de bare ha reddet det gamle seterhuset Liatrøe, som muligens er fra 1700-tallet, hadde de gjerne gjort det.

– Seterhuset sto her da vi begynte å bruke annekset, og det var delvis sammenrast. I flere år satt vi inntil veggen ute og kjente på en stemning fra for lenge siden. Nå har vi denne veggen inne i hytta, og det er så koselig å ha den med seg videre, forteller Bente Kristin.

Les også: Da Lene og Øystein rev panelet, fant de flotte tømmervegger. Men det var ett problem

DEN GAMLE STØLEN: Den var så medtatt at den ikke kunne reddes i et helt stykke. Men gulvet og veggene er med videre.
DEN GAMLE STØLEN: Den var så medtatt at den ikke kunne reddes i et helt stykke. Men gulvet og veggene er med videre. Foto: Privat
REDDET MATERIALENE: Den gamle stølen kom tilbake stykkevis og delt. Nå er den en del av helheten i nyhytta.
REDDET MATERIALENE: Den gamle stølen kom tilbake stykkevis og delt. Nå er den en del av helheten i nyhytta. Foto: Privat
SPESIELL FØLELSE: I flere år satt de inntil uteveggen på stølen og kjente på en stemning fra for lenge siden. Nå har familien denne veggen inne i hytta, siden de gamle tømmerstokkene fra stølen ble delt opp til planker og brukt på veggene.
SPESIELL FØLELSE: I flere år satt de inntil uteveggen på stølen og kjente på en stemning fra for lenge siden. Nå har familien denne veggen inne i hytta, siden de gamle tømmerstokkene fra stølen ble delt opp til planker og brukt på veggene. Foto: Kathrine Sørgård

En gammel støl fra 1700-tallet

Seterhuset måtte rives, men deler av det har nå fått nytt liv i den nye hytta i Nord-Aurdal. For siden de gamle tømmerstokkene fra stølen ble delt opp til planker og brukt på vegger og gulv, bærer hytta med seg historie fra familiens seter, som ble bygget på 1700-tallet.

På smakfullt vis setter de gamle materialene fra stølen sitt helt personlige preg på den nye, moderne hytta. Den har fått navnet Bestestølen etter Odd, som barna kaller Beste-Odd.

STORE VINDUER: Vinduene fra Frekhaug, som ble laget på mål, krevde fire mann for å plasseres.
STORE VINDUER: Vinduene fra Frekhaug, som ble laget på mål, krevde fire mann for å plasseres. Foto: Privat
GAMMELT GULV: Gulvet er det opprinnelige fra det sammenraste seterhuset. Det ble tatt med hjem og vasket, og deretter tilpasset.
GAMMELT GULV: Gulvet er det opprinnelige fra det sammenraste seterhuset. Det ble tatt med hjem og vasket, og deretter tilpasset. Foto: Kathrine Sørgård

Stølen hørte til barndomsgården til Odd. Den ble lite brukt av hans foreldre, og forfallet var for stort til å ta igjen allerede da han overtok.

I 2015 ble de gamle materialene fraktet ned fra fjellet, vasket og tilpasset av håndverkere i familien. De historiske materialene utgjør nå gulv og vegger i den nye hytta, som ligger på 895 meter over havet.

Så gammelt var seterhuset at det vanskelig lar seg gjøre å tidfeste. Man tror at den eldste delen var fra 1700-tallet, for det var tydelig at det hadde fått et tilbygg, muligens på tidlig 1800-tall. I tilbygget er årstallet 1827 risset inn.

PEISEN: Under muringen, før den ble slammet.
PEISEN: Under muringen, før den ble slammet. Foto: Privat

– Peisen har vi laget lik den som er i mine foreldres hus, Jensestugo i Aurdal, gården der Odd vokste opp, forteller Bente Kristin.

Møbler og gjenstander som er arvet, knytter flere familiers historier sammen. Jan Ove vokste opp som nabo til småbruket til bestemoren Karoline, som han var så glad i.

Hele familien setter stor pris på trauet etter Karoline, som har fått en sentral plass i hytta. Bestemoren var kjent for de store brøddeigene hun satte til sine syv barn i det gamle trauet.

MINNER: Bestemors gamle trau pynter opp i gangen, der tømmerveggene er gjenbruk fra det gamle seterhuset. Vinkelen som henger på veggen, ramlet ut fra taket på den gamle stølen da den måtte rives. Årstallet 1824 er risset inn.
MINNER: Bestemors gamle trau pynter opp i gangen, der tømmerveggene er gjenbruk fra det gamle seterhuset. Vinkelen som henger på veggen, ramlet ut fra taket på den gamle stølen da den måtte rives. Årstallet 1824 er risset inn. Foto: Kathrine Sørgård
Familiehistorie på badet: Også på badet lever familiens historie videre. Skapet er fra småbruket som Jan Oves bestemor Karoline kom fra. Dusjarmaturet Frøya er fra Vikingbad.
Familiehistorie på badet: Også på badet lever familiens historie videre. Skapet er fra småbruket som Jan Oves bestemor Karoline kom fra. Dusjarmaturet Frøya er fra Vikingbad. Foto: Kathrine Sørgård

– Dessverre døde hun rett før Jan Ove og jeg møttes, sier Bente Kristin.

Les også (+): Vi ønsker å bygge på hytte på festetomt. Hvilke rettigheter har vi?

Hele familien engasjert

Både storfamilien og venner har vært engasjert i arbeidet med den nye hytta. Snekker-onkel Øystein ble leid inn, mens mange andre hjalp til.

FRA BARNDOMSHJEMMET: Døren fra den romslige gangen og inn til kjøkkenet er fra Jensestugo i Aurdal, som Odd vokste opp med. Karmene er nøyaktig tilpasset døren. Sengen, som brukes mest til jakker, er et bruktkupp.
FRA BARNDOMSHJEMMET: Døren fra den romslige gangen og inn til kjøkkenet er fra Jensestugo i Aurdal, som Odd vokste opp med. Karmene er nøyaktig tilpasset døren. Sengen, som brukes mest til jakker, er et bruktkupp. Foto: Kathrine Sørgård
KJØKKENET: Skapet ble laget av Jan Oves oldefar Martin. Kjøkkenet er laget på stedet av den lokale bedriften Solheim Trevare.
KJØKKENET: Skapet ble laget av Jan Oves oldefar Martin. Kjøkkenet er laget på stedet av den lokale bedriften Solheim Trevare. Foto: Kathrine Sørgård

Odd ble så ivrig at han så vidt tok seg tid til å markere sin 70-årsdag på hytta under byggingen, iført arbeidsklær.

FEIRET BURSDAG: Odd var for ivrig under endringen av den gamle stølen til å feire 70-årsdagen hjemme.
FEIRET BURSDAG: Odd var for ivrig under endringen av den gamle stølen til å feire 70-årsdagen hjemme. Foto: Privat

Moren til Bente Kristin, Anne Marie, har sørget for mange lass med vafler og mat til arbeidsfolket underveis.

Hytta ble først tegnet ut ifra at det ikke var tilgang til strøm. Men så kom den til området før de bygget.

– Dermed måtte vi tegne om hytta. Vi boret også etter vann, forteller Bente Kristin.

– Vi vil at hytta skal være åpen for hele familien. På det meste har vi vært 30 personer her. Det var under et påskeskirenn mens vi bare hadde annekset. Selv om det kan være hektisk med mye besøk, tenker vi på hvilke opplevelser vi skaper for barna våre, Even Bror (8) og Martine (18).

Barna er også svært glade i hytta. Som foreldrene drømmer de om å tilbringe hele sommeren her. Heldigvis er det så kort vei hjem til Aurdal at det fint kan la seg gjøre med overnattinger også midt i uken, understreker Bente Kristin.

GAMLE STOLER: Stolene er fra da Bente Kristin og Jan Ove var nyforelsket. De er langt eldre enn barna Martine og Bror Even.
GAMLE STOLER: Stolene er fra da Bente Kristin og Jan Ove var nyforelsket. De er langt eldre enn barna Martine og Bror Even. Foto: Kathrine Sørgård
GJESTFRI: Under byggingen av hytta var Bente Kristin nøye på trakteringen av arbeidsfolket. Gjestfriheten er like mye til stede når det kommer besøk til Bestestølen.
GJESTFRI: Under byggingen av hytta var Bente Kristin nøye på trakteringen av arbeidsfolket. Gjestfriheten er like mye til stede når det kommer besøk til Bestestølen. Foto: Kathrine Sørgård
FAMILIESAMHOLD: Foreldre, onkler, søskenbarn, barn og venner hjalp til med byggingen. Det er en stor glede for Bente Kristin og Jan Ove å dele hyttegleden med dem.
FAMILIESAMHOLD: Foreldre, onkler, søskenbarn, barn og venner hjalp til med byggingen. Det er en stor glede for Bente Kristin og Jan Ove å dele hyttegleden med dem. Foto: Kathrine Sørgård
ANNEKSET: Det var familiens hytte i flere år før nyhytta ble bygget. Nå fungerer det som en gjestehytte.
ANNEKSET: Det var familiens hytte i flere år før nyhytta ble bygget. Nå fungerer det som en gjestehytte. Foto: Privat
SOVEROM: Ytterpanelet fra den gamle stølen er også brukt på soverommet til Martine.
SOVEROM: Ytterpanelet fra den gamle stølen er også brukt på soverommet til Martine. Foto: Privat
SENGEGAVL: Den som sitter i sengen, kan lene seg mot deler av panelet som var utenpå tømmeret i det gamle seterhuset.
SENGEGAVL: Den som sitter i sengen, kan lene seg mot deler av panelet som var utenpå tømmeret i det gamle seterhuset. Foto: Kathrine Sørgård

– Når jeg runder svingen før hytta, så finner jeg roen. Det er som om de som levde her før oss, har godtatt at vi er her.

Fakta om hytta

Hytta er på 99 m², delvis bygget av materialer fra et gammelt seterhus, og sto ferdig i 2021. Den er kledd utvendig med panel, taket er Valdres-shingel. Hytta har innlagt vann og strøm.

Rominndelingen består av stue, kjøkken, entre, bad, toalett, tre soverom og loftsrom. I tillegg har familien et anneks med stue, tekjøkken og soverom, en bod med utedo og et vedskjul på hyttetomten.

Instagram: @ihusoghytte

Les også: Heidi og Jørn-Thomas måtte sette fyr på hytta