Dette må du vite om du vil bygge en bod

Det er ikke nødvendigvis er slik at du bare kan sette opp en bod uten videre.

– Det er nemlig en rekke regler, planer og bestemmelser du må undersøke nærmere før du vet om det er lov eller ikke, sier advokatfullmektig Mathias Bjornes i Huseierne.

Selv om du finner ut at boden du vil bygge, eller sette opp, ikke er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, kan det være krav i lover og planer som må oppfylles.

– Dette må du altså sjekke nøye. Slurver du, og bygger noe som ikke er lov, risikerer du å måtte rive. Og det er jo fryktelig surt å ha brukt tid og penger på å sette opp noe som ikke får stå, understreker Bjornes.

Forskjellige regler fra sted til sted

Byggereglene er forskjellige fra kommune til kommune – og også fra sted til sted innenfor den enkelte kommune. Vær derfor obs på at det derfor ikke trenger å være samme reglene for eksempel på hytta som i hjemkommunen din.

Hans beste tips er å kontakte kommunen og be om hjelp til å finne ut hva slags konkrete planer og bestemmelser som gjelder der du ønsker å sette opp en bod.

Du kan også sjekke den digitale informasjonen på kommunens nettsted; noen kommuner har en kartløsning som gir informasjon om hvilke planer som regulerer de konkrete områdene.

– Men det kan ofte være litt utfordrende å få full oversikt over regelverket på egen hånd, så det kan spare deg for en del tid å få assistanse, tipser han.

Hvor stor kan boden være?

– Hovedregelen er at du kan sette opp en bod på inntil 50 kvadratmeter uten å søke kommunen om lov, såfremt det er et frittstående bygg som ingen skal oppholde seg i, og som det ikke skal være kjøkken, stue, soverom eller våtrom i, forklarer Frode Grindahl, fagdirektør i Direktoratet for byggkvalitet.

Han understreker at det forutsetter at du faktisk har lov til å bygge på tomten.

Mønehøyden kan maks være på 4 meter, mens gesimshøyden kan maks være på 3 meter målt fra ferdig planert gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

Boden kan bare oppføres i én etasje, og kan ikke underbygges med kjeller.

Så lenge du holder deg én meter unna tomtegrensen, og kommunen ikke har vedtatt egne avstandskrav i sine arealplaner, kan du som oftest velge selv hvor du vil sette opp boden.

– Og så er det veldig viktig at du ikke bygger noe som er ment til varig opphold. Da vil du møte på et helt annet sett med regler, og du må søke til kommunen. Det er bare rett og rimelig, siden konstruksjoner til varig opphold skal være trygge for de som skal sove der, mener Grindahl.

Les også: Slik stabler du veden best

Byggegrenser mellom naboer

Kommuneplanen gir en føring for de store linjene i kommunen og kan ha bestemmelser som legger restriksjoner for prosjektet ditt. Det samme kan lokale reguleringsplaner for hytteområder.

– Reguleringsplanene kan være ganske detaljerte, forteller Mathias Bjornes i Huseierne.

I ett område kan det for eksempel kun være lov med en bod på maks ti kvadratmeter, i et annet kan det være grense på 20.

Det finnes også kommuner som har vedtatt egne byggegrenser mellom naboer, som for eksempel at det ikke kan bygges noe som helst fire meter fra nabogrensen.

– Noen steder kan det være regler som sier at en hyttetomt kun kan bestå av én hytte og én bod. Så dersom du da allerede har en bod på tomten, kan du i utgangspunktet ikke sette opp en til.

Vær klar over utnyttingsgraden

Det kan dessuten være lokale bestemmelser om utnyttelsesgraden på hyttetomten, altså hvor mye av eiendommen du har mulighet til å bygge på, informerer fagdirektør Frode Grindahl i Direktoratet for byggkvalitet.

Er utnyttelsesgraden eksempelvis på 26 prosent, betyr det at du kan få lov til å bygge på totalt 26 prosent av eiendommens areal.

– Dette må du også undersøke. Overstiger du denne grensen med bodprosjektet, kan du i utgangspunktet ikke sette opp boden, sier han.

Les også (+): Vi skal bygge en frittstående bod. Hva skal vi gjøre hvis vi umiddelbart støter på fjell, utover å støpe rett på fjellet?

Strengere regler langs sjøen

Har du hytte nær sjøen, må du være ekstra påpasselig, oppfordrer Grindahl.

– For i strandsonen er det ekstra strenge regler for bygging.

Etter en periode med utbredt hyttebygging, særlig langs strandsonen i Oslofjorden og på Sørlandskysten, kom det i 1965 en midlertidig strandlov. Denne ga et generelt forbud mot å bygge i 100 meterbeltet langs sjøen, og målet var at den skulle sikre allmennhetens tilgang til strandsonen.

I 1971 ble Strandplanloven vedtatt permanent, og er siden da oppdatert i plan- og bygningsloven.

Som hovedregel er det forbud om å sette opp nye bygninger i hundremetersbeltet fra strandsonen, men det er noen kommuner som kan gi dispensasjoner til å bygge nærmere sjøen enn 100 meter.

Hvis hyttekommunen din har bestemt i sine arealplaner at det kan bygges nærmere sjøen enn 100 meter, vil bod-byggingen din være tillatt så lenge den er i tråd med planen. Da trengs det ingen dispensasjonssøknad.

Har ikke kommunen lagt til rette for dette, gjelder byggeforbudet i 100-metersbeltet. Da er det mulig å søke dispensasjon fra lovverket, men mulighetene for å få den godkjent, vil variere med hvor du er i landet.

Må du varsle naboene?

– Du har ikke plikt til å si fra til naboene dersom du skal sette opp en bod som ikke er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, sier advokatfullmektig Mathias Bjornes hos Huseierne.

Men dersom boden er søknadspliktig, må du varsle naboene før du går i gang. Det samme gjelder dersom boden kan påvirke nabotomten negativt. Da har du etter naboloven plikt til å varsle.

– Det er ikke alltid lett å vite hvor grensen går, så jeg anbefaler alltid å varsle naboene og vise tegninger og planer før man går i gang, sier Bjornes.

Han mener det både er god skikk og et viktig bidrag til å holde en åpen kommunikasjon og god tone i naboskapet.

Det er sjelden naboklager kan stoppe prosjekter som hverken er søknadspliktige eller i strid med gjeldende bestemmelser. Men i søknadspliktige prosjekt kan naboklager skape forsinkelser i saksgangen, først og fremst fordi klagen må behandles av kommunen.

– En naboklage kan stoppe et prosjekt dersom det for eksempel er snakk om å søke dispensasjon fra gjeldende bestemmelser, som det å få lov til å bygge en bod innenfor hundremetersbeltet. Klagen kan da medføre at kommunen vil gjøre en grundigere vurdering av om dispensasjon kan gis, sier advokatfullmektigen.

Men naboen kan også dra i motsatt retning.

– Hvis naboene sier at de ikke har noen motsetninger for planene dine, og at bygget er lite kontroversielt i seg selv, så vil det kanskje øke muligheten for gjennomslag.

Les også: Her er triksene for å få en evig ryddig bod

Dette bør du sjekke

Bjornes i Huseierne forstår at det kan være mye regelverk å sette seg inn i, og oppfordrer igjen til å be kommunen om hjelp til å få oversikt.

– Men helt generelt er det egentlig bare to ting å undersøke: Det ene er om du har lov til å bygge. Har du ikke det, stopper bod-prosjektet ditt der. Det andre du må sjekke, er om boden kan bygges uten å søke kommunen om lov, eller om du må søke og vente på godkjennelse før du setter i gang, oppsummerer advokatfullmektigen.

Før du begynner å bygge noe som helst, er det lurt å finne frem til kommunale regler som gjelder for eiendommen din.

Det kan være:

• Situasjonskart for din eiendom
• Reguleringsplan
• Kommuneplanens arealdel
• Kommunale vedtekter
• Plan- og bygningsloven

Disse vil gi svar på blant annet:

• Hva du har lov til å bygge på eiendommen.
• Hvor du har lov til å bygge.
• Hvor mye du har lov til å bygge.
• Om tiltaket er søknadspliktig eller ikke.

Må vi søke om dispensjon hvis vi vil bygge på i 100-metersonen?

Heidi og Jørn-Thomas måtte sette fyr på hytta