Hytte i Lom
Åsne tok over setra som oldefar bygget på 1800-tallet
Det gamle seterhuset rommer så mange gode minner for Åsne. Hun har renovert det, men fortsatt er mye bevart fra da hennes oldefar Hans bygget det.
Når vi åpner den værbitte døra og går over den slitte dørterskelen, kommer vi rett inn på det enkle, sjarmerende kjøkkenet.
Åsne Dalamo serverer noe av det fineste hun vet: ørret som hennes bror har fisket.
Hytta, som er et totalrenovert seterhus, ligger ved det fiskerike vannet Tesse. Åsnes slekt kjøpte selve gården i 1860.
Seterhuset ble bygget av Åsnes oldefar Hans i 1875, og i 1904 bygget han Nordsæter Sæterhotell helt inntil seterhuset.
Hotellet var i drift frem til slutten av 1940-tallet, og selve bygningen var i bruk frem til den ble revet drøyt 20 år etter.
Fortsatt seterdrift
Åsne overtok gården og setra sammen med mannen Arvid i 1985.
Nå er det sønnen Olaf som har tatt over gården, mens Åsne har ansvaret for setra. Hun holder også sau, som hun begynte med for 10 år siden.
Seterdrift er det fortsatt i området, fire av opprinnelig åtte setre leverer melk sommerstid.
– Nærhet til dyr gjør en også nærere som menneske, mener hun. Tilværelsen på setra betyr mye for henne.
– Etter at Arvid gikk bort i 2011, har det vært terapi for meg å sette i stand seterhuset som jeg bodde i den våren da vi ble kjent, forteller Åsne.
Seterhuset er en lun tømmerstue som er delt inn i fire rom. Fra kjøkkenet kommer vi inn i peisestua, som er et godt sted når det fyres i grua på senhøsten.
Grua har Åsnes oldefar smidd alt av jern til. Da gulvet ble skiftet, ble grua tatt ut. Den ble deretter satt tilbake på samme sted. Det var litt av en jobb, og arbeidet ble gjort over flere år.
Gode minner
– Mitt første minne herfra er at jeg sov i to kurvstoler foran peisen en påske i 1966. De ble satt mot hverandre til en slags seng. Fortsatt liker jeg å sove i peisestua, på sofaen hvor jeg kan se mot grua.
Setra er så kjær for Åsne.
– Jeg fikk fysisk vondt av ikke å kunne bruke den i de årene den ble satt i stand. Vissheten om at folket mitt har vært her i generasjoner før meg betyr mye.
Moren hennes hentet hjem kyr fra fjellet sammen med veslebroren sin fra hun var syv år.
Hyttetype: Restaurert seterhus
Byggeår: 1875. Restaurert i 2014.
Fasiliteter: Utedo. Sisterne på 200 liter vann. Innlagt strøm.
Kledning: Solbrent panel på vindtettet tømmer
Tak: Dæltak, lokalt navn for tretak.
– Da var hun utstyrt med en stav som var lengre enn henne, for å verne seg mot ørna på snaufjellet.
Ble hun overrasket av tåke, var hun instruert til å ta tak i kurumpa eller klaven til bjellekua og følge henne, forteller Åsne.
I barndommen likte hun å være på setra sammen med bestemoren Lina.
– Når budeiene fra de nærliggende setrene hadde gjort ferdig kveldsstellet, kom de til bestemor og spilte kort. Det var mye latter og moro rundt bordet her, forteller Åsne.
Tatt opp gammelt gulv og lagt nytt gulv
Demontert og remontert grua
Demontert og remontert faste møbler
Restaurert de originale vinduene. Kittet på nytt med linoljekitt, og malt.
Erstattet gammel torv med tretak
Satt inn nytt elektrisk anlegg og flere lyspunkt.
Om høsten er det fint å gå til fiskebua som oldefaren bygget ved Tesses bredd i 1872. På veien plukker Åsne sopp og tyttebær.
– Ved bua drar vi ut oteren og fisker mens vi går. Tilbake på setra steker vi soppen vi har plukket, og til dessert koser vi oss med trollkrem av tyttebærene.
Når høstkvelden siger på, lener hun seg tilbake i godstolen og ser inn i bålet i grua. Har hun gjester, forteller hun gjerne skrøner og eventyr.
Gjestene får sove i sengetøy som Åsne ruller på stabburet hjemme, slik hun husker at bestemoren gjorde. Da hotellet var i drift, gikk rulla jevnt, og fortsatt er den i sving.
Det å leie ut setra av og til hjelper på hytteøkonomien, noe som igjen gjør det lettere å kunne holde den i god stand.
Se flere bilder under:
