Skipperhuset
Det var ingen selvfølge at familien skulle klare å beholde det over 300 år gamle skipperhuset
Det er blitt en livsstil og en jobb i seg selv å holde det ved like.
Fra sørlandsidyllen Brekkestø er det bare noen åretak ut til familiens hytte på Ullerøya i Lillesand kommune.
Disse takene har Christer Salvesen, broren Arne og moren Sissel ofte tatt.
Takket være alt arbeidet moren la ned etter at Christers og Arnes far Rudolf døde, er stedet i god stand.
– Min far overtok det gamle skipperhuset, som også hadde vært vertshus, etter sin tante Mathilde. Han døde i 1978 da jeg bare var ett og et halvt år, og fra da av ble hytta på Ullerøya min mors livsverk. Takket være min bror og andre som har hjulpet til, har vi den i familien ennå, forteller Christer, som i 2022 overtok hytta formelt.
Tuftet på kjærlighet
Siden hytta er en arv etter faren som Christer aldri rakk å bli kjent med, betyr den ekstra mye.
Hilde ble betatt av både Christer og det gamle huset, og da de to giftet seg i 2010, var det selvsagt å feire kjærligheten ute på brygga.
Christer er femte generasjon her ute. Hytta og stedet betyr alt for ham.
– Hilde er også blitt så glad i hytta, at hun til og med var villig til å selge huset vi bygget sammen i Helgeroa for å kunne beholde den. Vi slapp heldigvis det, takket være forskudd på arv og et lån fra min mor. Vi er flere som har ofret mye for å beholde hytta i familien, forteller Christer.
Det er helt nødvendig å kunne gjøre mye selv her ute. Huset er gammelt, og trenger tilsyn.
At det ligger omtrent på vannet, passer den tidligere sjømannen godt. Etter at han mønstret av for godt, leier han det ut i høysesongen.
I god tradisjon, også farens tante Mathilde stelte for sommergjester her ute. Hennes portrett henger på stas i stua.
Barna Tiril og Ruben har som Christer vokst opp på bryggekanten. De kjenner alle farvannet her ute godt, og kan skaffe både fisk og skalldyr.
– Etter at pappa døde, var det min bonusfar og fisker Hans som lærte meg å sette åleruser, og å fiske. Det er etter ham jeg har sjarken. Til konfirmasjonen fikk jeg en Whit, som er en åpen jolle, med 10 hester. Vi har også hatt en tresnekke, det er mye mer liv med det. Når vi først er på sjøen, er det fint å ha god tid, mener Christer.
Byggeår: Mellom 1708 og 1720
Størrelse: Ca. 220 m²
Utvendig kledning: Panel
Tak: Gjenbrukt teglstein
Rominndeling: Entre, to stuer, kjøkken, bad, toalett, fire soverom, soveloft.
Fasiliteter: Innlagt vann og WC. Strøm.
Instagram: @hyttelivet_sorlandet
Tett på sjøen
Da de første eierne på 1700-tallet la seg for natten her, var det nok som i dag til lyden av sjøen som klukker mot steinbrygga.
Ved stormflo har det hendt at vannet har funnet veien til stuegulvet. Om det skjer igjen, kommer Christer til å fjerne det nyere gulvet for å se hvordan tilstanden til det gamle under er.
Sannsynligvis holder det, fordi det er av tettvokst plank som vil tørke opp, i motsetning til det nye som er lagt på toppen.
Mye av det opprinnelige er vel bevart, som den enkle og skulpturelle trappen og grua, der det før også var en bakerovn. Grua blir beholdt, selv om den ruver i kjøkkenet.
Peisestua er beholdt tilnærmet originalt, den har familien selv fredet. Her er den originale malingen intakt.
Restene av syv ulike tapeter er tatt vare på bak glass og ramme. Og den gamle skipsdivanen med hestehår får bli, selv om den er vond å sitte på.
Da moren Sissel og faren Rudolf overtok, var det mye jobb som måtte gjøres. Da laget de et lite hus med en sandkasse i til Christer på brygga.
Innvendig fikk de bukt med stripete borebiller før de gjorde permanent skade. Jevn temperatur året rundt er fortsatt viktig for å unngå råte.
– Sånn sett er det en fordel at det nesten blåser tvers gjennom huset, sier Christer. God lufting er viktig.
Se flere bilder under:
Denne saken ble første gang publisert 12/09 2024.
