Det var ingen selvfølge at familien skulle klare å beholde det over 300 år gamle skipperhuset
Det er blitt en livsstil og en jobb i seg selv å holde det ved like.
FØR: Hytta før Christer fikk ordnet med steinbrygge. Vinduene er nye, laget i gammel stil rundt 1970.
KathrineSørgård
Publisert
Fra sørlandsidyllen Brekkestø er det bare noen åretak ut til familiens hytte på Ullerøya i Lillesand kommune.
Disse takene har Christer Salvesen, broren Arne og moren Sissel ofte tatt.
Takket være alt arbeidet moren la ned etter at Christers og Arnes far Rudolf døde, er stedet i god stand.
– Min far overtok det gamle skipperhuset, som også hadde vært vertshus, etter sin tante Mathilde. Han døde i 1978 da jeg bare var ett og et halvt år, og fra da av ble hytta på Ullerøya min mors livsverk. Takket være min bror og andre som har hjulpet til, har vi den i familien ennå, forteller Christer, som i 2022 overtok hytta formelt.
SJØVANT FAMILIE: Christer kjenner farvannet rundt Brekkestø godt. Det gjør også kona Hilde og datteren Tiril, som begge elsker å være på sjøen.Kathrine Sørgård
FØR: Selv om mye var annerledes før, er mye av den sjarmerende bebyggelsen beholdt.Privat
Tuftet på kjærlighet
Siden hytta er en arv etter faren som Christer aldri rakk å bli kjent med, betyr den ekstra mye.
Hilde ble betatt av både Christer og det gamle huset, og da de to giftet seg i 2010, var det selvsagt å feire kjærligheten ute på brygga.
HYTTEFOLK OG EKTEFOLK: Å feire bryllupet på hytta, ble en uforglemmelig dag for Christer og Hilde.Privat
Christer er femte generasjon her ute. Hytta og stedet betyr alt for ham.
– Hilde er også blitt så glad i hytta, at hun til og med var villig til å selge huset vi bygget sammen i Helgeroa for å kunne beholde den. Vi slapp heldigvis det, takket være forskudd på arv og et lån fra min mor. Vi er flere som har ofret mye for å beholde hytta i familien, forteller Christer.
Det er helt nødvendig å kunne gjøre mye selv her ute. Huset er gammelt, og trenger tilsyn.
I LOKALAVISA: I en liten periode bodde Christer og moren Sissel fast på hytta på Ullerøya. Det ble lagt merke til lokalt. Å bo her ute året rundt, kan Christer stadig dagdrømme om. Privat
At det ligger omtrent på vannet, passer den tidligere sjømannen godt. Etter at han mønstret av for godt, leier han det ut i høysesongen.
I god tradisjon, også farens tante Mathilde stelte for sommergjester her ute. Hennes portrett henger på stas i stua.
OPPRINNELIG: På loftet i tredje etasje er lite forandret fra da huset ble bygget for over 300 år siden.Kathrine Sørgård
Barna Tiril og Ruben har som Christer vokst opp på bryggekanten. De kjenner alle farvannet her ute godt, og kan skaffe både fisk og skalldyr.
– Etter at pappa døde, var det min bonusfar og fisker Hans som lærte meg å sette åleruser, og å fiske. Det er etter ham jeg har sjarken. Til konfirmasjonen fikk jeg en Whit, som er en åpen jolle, med 10 hester. Vi har også hatt en tresnekke, det er mye mer liv med det. Når vi først er på sjøen, er det fint å ha god tid, mener Christer.
SOM PÅ HYTTA: Christer er tidligere sjømann. For ham er hytta som en landfast skute.
TETT PÅ SJØEN: De gamle, sjønære husene er svært populære. Kathrine Sørgård
TIL GJESTENE: Det gamle stabburet, som før var matlager, inneholder nå to gjestesenger. Nabohytta i bakgrunnen.Kathrine Sørgård
Hyttetype: Skipperhus
Byggeår: Mellom 1708 og 1720
Størrelse: Ca. 220 m²
Utvendig kledning: Panel
Tak: Gjenbrukt teglstein
Rominndeling: Entre, to stuer, kjøkken, bad, toalett, fire soverom, soveloft.
Fasiliteter: Innlagt vann og WC. Strøm.
Instagram: @hyttelivet_sorlandet
Tett på sjøen
Da de første eierne på 1700-tallet la seg for natten her, var det nok som i dag til lyden av sjøen som klukker mot steinbrygga.
Ved stormflo har det hendt at vannet har funnet veien til stuegulvet. Om det skjer igjen, kommer Christer til å fjerne det nyere gulvet for å se hvordan tilstanden til det gamle under er.
Sannsynligvis holder det, fordi det er av tettvokst plank som vil tørke opp, i motsetning til det nye som er lagt på toppen.
TILBAKEBLIKK: Det har vært mange koselige stunder utenfor hytta. Fra høyre: Christers mor Sissel, far Rudolf, tante Eva, mormor Ida-Lill og tante Ragnhild. Bildet er tatt før oppussingen, som startet i 1976.Privat
Mye av det opprinnelige er vel bevart, som den enkle og skulpturelle trappen og grua, der det før også var en bakerovn. Grua blir beholdt, selv om den ruver i kjøkkenet.
Peisestua er beholdt tilnærmet originalt, den har familien selv fredet. Her er den originale malingen intakt.
ORIGINALT INTERIØR: Peisestua er innredet med møbler fra seilskutetiden. Fargene er originale. Kathrine Sørgård
ORIGINALT INTERIØR: I peisestuen står skipsdivanen med hestehår i, som er fra seilskutetiden. Den originale malingen på panelet er tatt vare på. Privat
Restene av syv ulike tapeter er tatt vare på bak glass og ramme. Og den gamle skipsdivanen med hestehår får bli, selv om den er vond å sitte på.
Da moren Sissel og faren Rudolf overtok, var det mye jobb som måtte gjøres. Da laget de et lite hus med en sandkasse i til Christer på brygga.
DEN FØRSTE TIDEN: Da foreldrene pusset opp hytta fra 1976, laget de en sandkasse med hus til Christer. Foto: PrivatPrivat
Innvendig fikk de bukt med stripete borebiller før de gjorde permanent skade. Jevn temperatur året rundt er fortsatt viktig for å unngå råte.
– Sånn sett er det en fordel at det nesten blåser tvers gjennom huset, sier Christer. God lufting er viktig.
Se flere bilder under:
UTSIKTSPLASS: Litt lett klatring på berget belønnes med denne utsikten mot Brekkestø. Her kan Hilde bli sittende i timesvis.Kathrine Sørgård
SOM PÅ HAVET: For Christer, som er tidligere sjømann, er hytta som en landfast skute. Å holde den ved like, er en livstil og en levevei. Foto: PrivatPrivat
SENSOMMER: Når mørket faller lett på og tente lys reflekteres i sjøen, er det også fint å være på hytta. Privat
MANNEN OG HAVET: Christer er vokst opp ved havet, og kjenner farvannet rundt Brekkestø godt. Han holder familien selvforsynt med fisk og skalldyr. Fiskebåten Tromøy 23 er laget i Arendal, og er den første modellen i plast. Kathrine Sørgård
LUNT UTEROM: Mellom berget og hytta er det en liten uteplass. Her er det fint å samles rundt et godt måltid.Kathrine Sørgård
HYTTAS SJEL:Grua er Christer glad i. Selv om den tar mye plass, får den være der. Her ble all mal laget før, også da det var et gjestgiveri her.Kathrine Sørgård
SOMMERLIG: Den duse blåfargen på kjøkkenet gir en sommerfrisk følelse. Frontene er malt med Supreme Finish.Kathrine Sørgård
KJØKKEN RUNDT GRUA: Selv om grua tar mye plass, får den være der. Kjøkkeninnredningen er bygget rundt grua, og er trukket inn i spisestua. Fargen på gulvet heter Soothing Beige. Kathrine Sørgård
EKSTRA KJØKKENBENK: Det var uaktuelt å endre på rommene for å få et større kjøkken. I stedet ble kjøkkenbenken fra Ikea trukket med inn i spisestua. Kathrine Sørgård
ORIGINAL TRAPP: Trappen er smal og litt bratt, som en skulptur. Den får definitivt være som den er. Fargen på gulvet heter Soothing Beige. Kathrine Sørgård
ORIGINAL TRAPP: Trappen er smal og litt bratt, som en skulptur. Den får definitivt være som den er.Kathrine Sørgård
MELLOMROM: Når man kommer opp trappen, leder en gang til tre soverom. Gulvene er originale. Kathrine Sørgård
UTSIKTSPLASS: Litt lett klatring på berget belønnes med denne utsikten mot Brekkestø. Her kan Hilde bli sittende i timevis.Kathrine Sørgård
OPPRINNELIG: På loftet i tredje etasje er lite forandret fra da huset ble bygget for over 300 år siden. Vinduet er satt inn i senere tid, i gammel stil. Kathrine Sørgård
OPPRINNELIG: Det er noe eget med gamle hus. Rommene har familien forsøkt å holde i den opprinnelige stilen, samtidig som overflatene er malt lyse for å få inn litt mer lys.Kathrine Sørgård
ORIGINALT PANEL: Gløden fra de originale veggene gir en egen ro til soverommet. Det hvite taket reflekterer lys, som igjen reflekteres fra sjøen. Kathrine Sørgård
RUSTIKT: Møblene har fulgt hytta lenge. Kathrine Sørgård
GAMLE MØBLER: Toalettskapet er fra tiden da det var vertshus her.Kathrine Sørgård
LYST OG LUNT: De gamle veggene kommer fint frem mot det hvitmalte panelet og taket.Kathrine Sørgård
HISTORISK SUS: Det sies at det var mulig å gå tørrskodd fra Ullerøya over til Brekkestø i seilskutetiden, som varte til midten av 1900-tallet. I den gamle uthavna kunne det ligge over 100 skip ankret opp. Foto: PrivatPrivat