anlegging av bed

Slik anlegger du nytt bed

Dette er stegene du må følge for å anlegge nytt bed til hagen.

Her starter bedet ved hushjørnet og legges parallelt langs den rette hellegangen. Et eksisterende lite tre har fått plass sammen med ryddige former, som gir ro i bedet.
Her starter bedet ved hushjørnet og legges parallelt langs den rette hellegangen. Et eksisterende lite tre har fått plass sammen med ryddige former, som gir ro i bedet. Foto: Kristin Granum Skoglund,
Først publisert

Mange spør om råd og hjelp når de ønsker et nytt bed i hagen. Ofte kan hagen bestå av en mer eller mindre tom flate – som en grønn plen med hekk rundt, og derfor kan det være utfordrende å se for seg hvor bedet skal ligge. Det nye bedet kan jo i utgangspunktet plasseres hvor som helst...

Enten du ønsker et bed som holder seg ved husveggen, eller et bed som ligger ute i hagen, så kommer det her noen tips som kanskje kan hjelpe deg på vei.

Plassering ut fra husveggen

Ta utgangspunktet i et punkt på husveggen, som et vindu, en dør eller et naturlig skille. Sikter du bedet inn mot dette punktet, vil det hele se ryddig ut. Om bedet skal legges inn mot huset, så husk at langs veggen er det tørt. Derfor bør bedet trekkes ut fra grunnmuren – minst tilsvarende bredden på takutstikket. Mellom muren og bedet kan det i stedet legges dekorative heller, pukk eller kulestein. Gamle hus mangler ofte drenering langs grunnmuren, så her kan du legge bedet inntil muren. Da er en dryppslange innunder takutstikket spesielt smart.

Redskaper til anlegg av bed

- Greip til å løsne jord og grastorv.
- Anleggsspade til å skyfle jord og sand.
- Rett spade til plantejobben. Trillebår.
- Vannslange og stor bøtte til vann,
- Hagesaks må man alltid ha!

Les også: Niclas og Linda har 70 lamper rundt huset sitt

Plassering på plen ute i hagen

Løsningen kan være å ta utgangspunktet i planter som allerede vokser i hagen, som ved å la en eksisterende busk eller et lite tre bli en del av det nye bedet. Gamle trær bør derimot få stå i ro uten innblanding, da de ikke liker å få tykke lag med ny jord over røttene. Bedet kan også legges som et fritt skille på plenen, slik at hagen får to nye rom.

Størrelse på bedet

Er du lei av å klippe plen, kan bedet med fordel være større enn du først hadde tenkt. Hagen får en bedre helhet med et stort plantefelt enn mange små som spres utover – så dra på! Et frodig bed med busker, roser og stauder må ha god plass, da både roser og busker ofte vokser seg store. Men glem ikke at hagerommet også trenger en rolig, grønn «pause» der du kan hvile blikket.

Form og fasong

Form og fasong kommer an på smak og hva som allerede fins av materialer og linjer i hagen. Liker du organiske former eller stramme linjer? Og hvilken stil gir best sammenheng med fasaden og fargene på huset? Stramme, moderne hus kan like gjerne få følge av en naturhage med organiske former, som et gammelt, romantisk hus kan kle stramme og formelle bed – eller omvendt. Her fins ingen fasit, så velg det du selv liker best!

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...
Pluss ikon
Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på

Les også: (+) Vi drømmer om jacuzzi på hytta – hva må vi tenke på?

Ved å bruke ulike planteformer, vil kontrastene sørge for at alle plantene viser seg fra sin beste side. Sammen med fargene, ton i ton, vil bedet få en rolig og god helhet.
Ved å bruke ulike planteformer, vil kontrastene sørge for at alle plantene viser seg fra sin beste side. Sammen med fargene, ton i ton, vil bedet få en rolig og god helhet. Foto: Kristin Granum Skoglund,

Planlegging

For å få plass til plantene du ønsker deg – lag en målsatt plan av bedet, der du plasserer plantene med riktig avstand. Da vet du hvor mange planter du skal handle inn, og det blir også enklere å plante med riktig avstand. Du kan gjerne blande vintergrønne planter med busker og stauder, men for best resultat – les deg opp på hvor de ulike plantene trives best. Det blir enklere å stelle bedet om alle plantene liker samme forhold.

Avgrensing av kanter

Uansett form er det en fordel å legge et skille mellom plen og bed
– om du da ikke vil kantstikke bedene hver sesong? En kant som settes i bakken, bør settes såpass dypt at plenklipperen kan kjøre over uten problem. Da sparer du deg selv for klipping av lurvete kanter, og du slipper at gresset vokser inn i bedet. Stålkanter er enkle å presse ned i ytterkant av bedet, og de kan bøyes og formes på stedet. Gatestein kan også brukes, men er bredere og gir derfor en synlig, grå kant. De kan settes i betong før jorden fylles inntil.

Les også: Slik maler du kjøkkeninnredningen

Opparbeidelse og jord

Gressplenen graves vekk og legges eventuelt over i komposten.
Mål opp bedet og legg ut en snor som markerer hvor det skal graves, eventuelt bruk markeringsspray over snora. Om bakken er hard, bør grunnen løsnes før det fylles på med ny, ugrasfri og frisk jord. Kompostjord kan bestilles fra de fleste gjenvinningsstasjoner. Virker jorden derimot luftig og fin, er svart og full av organisk materiale og meitemark, så spe på med kugjødselkompost fra sekk som blandes inn ved planting. Jorddybde for stauder bør være minst 30 cm, for busker og roser gjerne 40 cm, mens trærne foretrekker så dyp jord som mulig. Så er bedet klart for planting.

Planting

Start med å plassere plantene utover i bedet med riktig avstand i forhold til tegningen. Dypp plantene i en bøtte med vann til det slutter å boble. Ta av potta og grav et passe stort hull til rotklumpen. Fyll litt vann i hullet rundt rota og før så jorda tilbake rundt klumpen. Til slutt tråkker du forsiktig inntil rota.

Plantedybde

Stauder og vintergrønne plantes i samme dybde som da de sto i potta. Busker tåler å plantes 2 – 5 cm dypere enn da de sto i potta. Roser plantes med podestedet (knokkelen) 10 – 15 cm under jordoverflaten. Husk å vanne jevnlig, og gi gjødsel etter to uker fra planting.