hageekspertens beste tips

Slik lykkes du med kjøkkenhagen

Drømmer du om å anlegge egen kjøkkenhage, er høsten en perfekt tid for oppstart. Fyll den med komposterbart materiale allerede nå, og du får svart «gull» å plante i til våren. Her er hageekspert Espen Skarphagens beste tips for å komme i gang.

FRODIG: I disse idylliske omgivelsene dyrkes det både bær, blomster, grønnsaker og urter i selvbygde kasser. Hageeier er opptatt av at hagen ikke bare skal være til pryd, men også til nytte.
FRODIG: I disse idylliske omgivelsene dyrkes det både bær, blomster, grønnsaker og urter i selvbygde kasser. Hageeier er opptatt av at hagen ikke bare skal være til pryd, men også til nytte. Foto: Monica Almskår Heggset
Først publisert Sist oppdatert

Det er lite som kan måle seg med å kunne plukke hjemmedyrkede grønnsaker fra egen hage. Kortreist frukt og grønt er som regel proppfulle av smak, fordi veien fra dyrkningsstedet til en matrett på bordet kun er noen få meter.

Med en sterkt stigende dyrkningstrend har stadig flere oppdaget gleden ved å dyrke selv, og du behøver ikke ha diger hage for å kunne dyrke spiselige vekster.

En stor krukke på balkongen eller terrassen kan gi mengder med eksempelvis salat, reddiker og sukkererter gjennom en sommersesong.

HJEMMESNEKRET: I store, hjemmesnekrede kasser dyrkes det her grønnsaker som squash, blomkål, purreløk og gulrøtter side om side med erteblomster og ringblomster. Noen urter er plantet i store potter; litt fordi det ser pent ut, men mest fordi urter som mynte, timian og gressløk sprer seg som ugress hvis de får lov. I bakgrunnen skimtes både frukttrær og bærbusker.
HJEMMESNEKRET: I store, hjemmesnekrede kasser dyrkes det her grønnsaker som squash, blomkål, purreløk og gulrøtter side om side med erteblomster og ringblomster. Noen urter er plantet i store potter; litt fordi det ser pent ut, men mest fordi urter som mynte, timian og gressløk sprer seg som ugress hvis de får lov. I bakgrunnen skimtes både frukttrær og bærbusker. Foto: Jeanette Bækkevold

Solrik plassering

Når du skal planlegge en kjøkkenhage, er plasseringen avgjørende for å lykkes. De fleste grønnsaker krever nemlig mye sol, gjerne opptil 7–8 timer daglig! Plasser derfor kjøkkenhagen i en solrik del av hagen.

Les også: Slik laget Marita drømmehagen for 20 000 kroner

Siden det ofte blir mange tunge løft, er det også smart med enkel tilgang for trillebår eller sekketralle. Er det muligheter for kompostering i nærheten, er det en fordel.

HESJESTAUR: En kjøkkenhage full av forskjellige grønnsaker som dyrkes frem i hjemmelagde kasser. Sukkerertene har fått gamle hesjestaur å klatre på, et smart grep verdt å notere seg. Foto: Monica Almskår Heggset
HESJESTAUR: En kjøkkenhage full av forskjellige grønnsaker som dyrkes frem i hjemmelagde kasser. Sukkerertene har fått gamle hesjestaur å klatre på, et smart grep verdt å notere seg. Foto: Monica Almskår Heggset

Gode forberedelser

Når du har funnet den perfekte plassen, er det bare å gå i gang med prepareringen. På området du vil dyrke grønnsaker, bør jorda spavendes ned til en dybde på cirka 30 centimeter.

På den måten vil jorda bli løs og jobben med fjerning av ugressrøtter vesentlig enklere. En godt bearbeidet jord er i tillegg fint for spede røtter til nye småplanter.

HAGEEKSPERT: Espen Skarphagen, blomsterdekoratør og hageekspert som driver hagenettstedet skarpihagen.no, for tiden aktuell med podkasten Grøntpodden.
HAGEEKSPERT: Espen Skarphagen, blomsterdekoratør og hageekspert som driver hagenettstedet skarpihagen.no, for tiden aktuell med podkasten Grøntpodden. Foto: Produsentene

Neste steg er å tilføre næring i form av kompostmateriale. Blander du inn godt med organisk materiale på høsten, vil det komposteres på stedet gjennom vinteren.

Organisk materiale kan for eksempel være avklipt gress, eller blader og flis fra kompostkverna. Alt dette vil gi en fin, porøs og næringsrik jord, full av nyttig mikroliv, som ligger klar til vårens planting.

Har du allerede en eksisterende kjøkkenhage, er høsten tiden for å vende inn nytt organisk materiale som kan godgjøre seg før neste sesong. Jorda bør nemlig få jevnlig påfyll for å holde seg frisk, næringsrik og levende.

GRØNT: Her er den øverste delen av tomten benyttet til kjøkkenhage. I bakkant er det plantet frukttrær og bærbusker, og i forkant sukkererter, mais og sommerblomster.
GRØNT: Her er den øverste delen av tomten benyttet til kjøkkenhage. I bakkant er det plantet frukttrær og bærbusker, og i forkant sukkererter, mais og sommerblomster. Foto: Helga Lindland

Pallekarmer som alternativ

Har du dårlig jord, eller problemer med å finne plass til en kjøkkenhage, kan pallekarmer være et godt alternativ. Disse bør også plasseres solrikt og fylles opp med det du har av jord. Bland gjerne inn godt med kompostmateriale.

Les også: «Alle» stopper opp når de ser hagen til Tove

Fyller du opp pallekarmene nå i høst, vil nedbrytningen foregå gjennom vinteren og være klar for planting til våren. Fordelen med pallekarmer er at jorden får en hurtigere oppvarming, og plantene får mer fart på veksten!

JORD: God jord er alfa og omega. Den skal være porøs, smuldre mellom hendene og være passe fuktig, ikke minst inneholde levende mikroorganismer og meitemark som lager jord av organisk materiale, samt gjør eksisterende jord mer luftig og porøs.
JORD: God jord er alfa og omega. Den skal være porøs, smuldre mellom hendene og være passe fuktig, ikke minst inneholde levende mikroorganismer og meitemark som lager jord av organisk materiale, samt gjør eksisterende jord mer luftig og porøs. Foto: Monica Almskår Heggset

Lasagnebed

Mange har stor suksess med å dyrke i såkalte lasagnebed, og denne teknikken kan brukes både i den tradisjonelle kjøkkenhagen og i pallekarmer.

Her vil hele nedbrytningsprosessen foregå i bakken under plantene, som får all den næringen de trenger og et supert miljø for røttene.

Som navnet tilsier legges kompostmateriale, husdyrgjødsel, matavfall, eventuelt tang (om du har) og jord lagvis, som i en lasagne. Start med et lag med aviser i bunnen, som forhindrer ugress, og fyll deretter opp lag for lag før du avslutter med et jordlag på toppen. Vann godt mellom lagene for å få fortgang i nedbrytningsprosessen.

Har du pallekarm, kan den enkelt fylles opp med ulike lag utover høsten. Slike bed vil naturlig nok synke litt sammen etter hvert som alt omdannes til jord, men da er det bare å fylle på litt ekstra i toppen.