SPESIELL HAGE:
Tove skulle egentlig bare lage et fugleskremsel. Så ballet det på seg ...
Plutselig ble hagen en severdighet som fikk både biler og busser til å stoppe opp.
Det er ikke vanskelig å få øye på den. Innerst i vika i Eidangerfjorden i Porsgrunn er det hagefest hele sommeren gjennom, og gjestene takker ikke for seg før høsten virkelig setter inn.
Hagen til Tove Beate Brevik (60) har det aller meste. Blomster, drivhus, fiskedam, grillhytte, paviljong av smijern og blondegardiner, høner, bier av blikkbokser i trærne og transportabel bakerovn. Likevel er det dukkene som stjeler oppmerksomheten ved både første, andre og tredje øyekast.
Våkner opp hver vår
I stedet for et tradisjonelt fugleskremsel, ville Tove gjøre en liten vri og lagde dermed en dukke i fullformat for å holde kråker og skjærer unna hagen.
– Men det ble jo så trist å se den ene stå der aleine, så det var på sin plass at han fikk seg en kjæreste, sier hun og ler.
Etter at én dukke ble til to, kom ønsket om å lage til mer miljø i hagen. Da en butikk skulle selge unna noen utstillingsdukker, var Tove raskt på pletten og så mulighetene dette kunne gi.
I dag teller hun et sted mellom 15 og 20 dukker i ulike varianter rundt om i hagen. Noen er komplette, andre ser du bare bakenden på, mens en tredje variant består av løse lemmer stikkende ut av hekken på vei fra naboens pub.
Dukkene lager Tove selv ved hjelp av hønsenetting og gamle masker og klær som hun bytter ut hvert år. Stil og tema kommer an på hva slags tøy og andre duppeditter hun snubler over på bruktbutikker og markeder.
Alle dukkene har navn, og skal vi dømme etter måten Tove snakker om hagegjestene sine, har de alle hver sin historie også.
– Maska til Konrad er over 40 år gammel, så det er klart han sitter inne med mye historie, sier hun lurt.
Les også: Randi (66) bodde i en helt vanlig firkantet bolig – så tok hun et drastisk valg
Får stor glede av å glede andre
Toves tips for å forene hage og gjenbruk
1. Lag deg et tema til hagen og hold deg til det, eventuelt kombiner flere temaer.
2. Sett i grupper og kombiner gjerne med blomster.
3. Prøv å ha rene linjer så det ikke virker rotete. Da kommer tingene ofte til sin rett.
4. Har du innsyn til hagen er det viktig at det ser innbydende ut.
5. Et skilt som ønsker velkommen eller gjenspeiler temaet i hagen vil ofte gi et positivt løft.
Latteren sitter løst hos Tove, og det er også den som er mye av grunnen til at hagen har blitt som den har blitt. Med en revmatisk diagnose blir det vanskelig å fungere i arbeidslivet, men det hindrer henne ikke i å spre glede på andre måter.
– Noe av det beste jeg veit er å få andre til å le, og jeg ser hvor mye glede hagen min gir til andre. Det gir meg energi til å fortsette og åpne opp igjen hvert år, sier hun.
I snitt teller hun minst 10 personer som er innom hagen daglig gjennom sommeren for å se og ta bilder. Mange er hyttefolk, og gjerne bestemødre med barnebarn, men også turister fra England, Australia, Tyskland og Nederland har vært innom og sett seg om med entusiasme. Noen inngangspenger har det aldri vært snakk om å ta.
– Å ta betalt for å vise frem en hage jeg er stolt av ville tatt vekk gleden ved det hele, så det er det uaktuelt å begynne med sier hun og vifter avfeiende med armene.
Les også: Byjenta Julie ble gårdskjerring på heltid – da falt alle brikkene på plass
Systue i kjelleren
– De som kjenner meg, veit hvor stor pris jeg setter på gamle ting andre ikke ser nytten i lenger. Jeg blir mer glad for brukte gaver enn nye, sier hun entusiastisk og viser frem den tidligere puben i kjelleren som ble gjort om til sy- og hobbyrom for å ha en plass å arbeide utenom sesongen.
Høst og vinter går nemlig med til å lage alskens originale håndarbeider, også laget av ting hun kommer over av gjenbruk. Gamle broderier blir til nye pledd og vesker, trekk til gamle gyngestoler eller fotskamler. Rekved blir til lampefundament eller møbler i hagen.
– Når jeg er ute og kommer over noe, starter det gjerne en prosess i hodet hvor jeg tenker ut ulike måter å bruke gjenstandene på, enten det er rekved eller andre ting jeg får øye på. Ingen sesong er lik, det kommer helt an på hva jeg finner i løpet av året. Nå er jeg nettopp ferdig med en indisk hestedrosje jeg endelig fikk kjøpe, som er årets nykommer i hagen etter litt oppussing.
Flere ganger i året reiser Tove rundt på ulike markeder og selger ut mye av kreativiteten sin, eller så steller hun i stand hjemme i hagen sammen med andre kreative damer i området.
Les også: Familien ante ikke noe om bygda – kjøpte småbruket usett
Videreføring av barnelek
Det var ikke få som stussa da Tove begynte å sette opp store dukker rundt huset. Samboeren Willy var til tider skeptisk da han kom hjem fra jobb, spent på hva hun nå hadde funnet på å lage til.
– Det er alltid godt når hun får solgt unna litt på markedene som tar opp plass i kjelleren. Men så kan du vedde på at hun kommer tilbake med nye ting hun har fått tak i som skal brukes til noe annet, sier han med glimt i øyet.
Tove legger ikke skjul på at hun alltid har likt å skille seg ut, hun er på ingen måte et a4 menneske der hun svinser rundt mellom blomster, krukker av gamle metallbokser og dukker i fullt format.
– Jeg tenker at det er vel slik med meg som det er med mange mannfolk. De vokser fra små lekebiler når de er små, til å ha gårdsplassen full av store biler som de skrur på. Jeg har tatt dukkeleken fra barndommen med meg inn i voksenlivet og duller med de fortsatt, bare i en størrelse større.
Tove ler hjertelig. Det er ikke vanskelig å forstå at denne sprudlende dama liker å glede andre. Derfor fikk hun også utdelt prisen som «Årets Ildsjel 2019» fra Oppmuntringstilsynet, avdeling Grenland, på grunn av forskjellen hun utgjør for innbyggerne i Bergsbygda.
– Det var veldig stas når selveste «Rune Tribune» kom og lagde baluba på tunet med korps og det hele, da er det gøy å ikke være A4, sier hun og ler. Igjen.
Les også (+) Sinnasnekker'n snakker ut om sitt villeste prosjekt
