Grønne erter

Dette ertetrikset kan alle prøve hjemme

Har du en pakke med tørkede erter stående og støve ned i kjøkkenskapet? Se hva du kan forvandle de til på bare én uke!

GRØNNE ERTER: Med litt jord og vann kan du få deilige ertespirer, som du kan bruke for eksempel i salaten.
GRØNNE ERTER: Med litt jord og vann kan du få deilige ertespirer, som du kan bruke for eksempel i salaten. Foto: Madeleine Strand
Først publisert Sist oppdatert

Grønne erter er sunt og godt, men kan hende glemmer du stadig litt bort å legge ertene i bløtt, slik at du kan bruke dem i matlagingen dagen etter?

Da kan du prøve dette i stedet!

Fra erter til ertespirer

1. BLØTLEGG ERTENE: Legg helt vanlige, tørkede erter, slike du får på matbutikken, i bløt i vann. La ligge et par timer, eller over natten.

Det gjør det enklere å få dem til å spire.

2. SETT ERTENE I JORD: Etter en natt liggende i bløt, har ertene svellet opp og er klare til at du kan så dem.

Du kan bruke mye forskjellig til å så i, som potter, brett eller for eksempel en pappkopp som du lager hull i bunnen.

Ertene drysses utover et brett med jord. Må ikke være såjord, ta hva enn du har tilgjengelig, men pass på at det ikke er kunstig gjødning i den. Ertene kan dekkes, men trenger ikke å ha jord over seg.

La dem stå på et lyst sted.

KORT VENTETID: Du vil raskt se at det begynner å spire fra ertene.
KORT VENTETID: Du vil raskt se at det begynner å spire fra ertene. Foto: Madeleine Strand

3. SE DEM GRO: Hold ertene og jorden lett fuktig, og du vil raskt se at spirene begynner å gro. Etter bare 7–10 dager er de høsteklare.

De ferske erteskuddene smaker nesten som sukkererter, veldig gode og sunne, og raske og morsomme å lage.

PLUKK OG SPIS: Sprø, gode og søte ertespirer! Perfekt som alternativ til salat eller garnityr på tallerkenen.
PLUKK OG SPIS: Sprø, gode og søte ertespirer! Perfekt som alternativ til salat eller garnityr på tallerkenen. Foto: Madeleine Strand

Ikke bare erter

Frø av reddik, fennikel, karse, quinoa og en rekke andre nyttevekster er velsmakende og morsomme å spire. Alle slags korn, erter, bønner og linser egner seg også til spiring.

Bløtleggings- og spiretid vil variere fra sort til sort.

Et frø som er i ferd med å spire, er spesielt næringsrikt – proppfull av alt det som er nødvendig for å skape liv i en ny plante.

Sjekk oversikten på Matprat over hvor lenge de ulike frøene bør ligge i bløt før de sås.

Lyst å så mer nå på vinteren?

Gjentatte ganger har jeg satt i gang med frø og såjord altfor tidlig. Naboene mine er blitt vant med å se vekstlyset fra vinduene i vintermørket, innstilt med timer på 12 timer hver dag.

Det er bare så fristende å komme i gang! Men det er verken nødvendig eller spesielt lurt.

Det eneste som må sås vinterstid, er blodbeger, den fine klatreplanten med rosa-lilla blomsterklokker, samt chili og paprika. Og et par andre vekster, som er skrekkelig trege med å utvikle seg.

HAGETIPS: Madeleine Strand er tidligere redaktør i Kamille. Hun er hageinteressert og deler sine tips på hageterapi.com og Instagram-profilen @hageterapi_madeleine. Hun har også ut boka Blomstrende hage (Aschehoug).
HAGETIPS: Madeleine Strand er tidligere redaktør i Kamille. Hun er hageinteressert og deler sine tips på hageterapi.com og Instagram-profilen @hageterapi_madeleine. Hun har også ut boka Blomstrende hage (Aschehoug). Foto: Privat

For dem er den norske sesongen rett og slett altfor kort. Så disse frøene bør faktisk i jorda såpass tidlig. For alt annet er det beste du kan gjøre å smøre deg med tålmodighet.

LES OGSÅ: Dette kan du så allerede nå!

Ikke lyst nok

De færreste av oss har nemlig ideelle forhold for å dyrke innendørs midtvinters. Det er ubalanse mellom lys og varme. Soltimene er langt færre enn hva spirene har behov for i våre lune stuer.

Vekstlys hjelper litt, men ikke nok – med mindre du investerer i ordentlig vare, og det er kostbare saker.

Resultatet er lange, tynne, lysegrønne spirer, som strekker seg fortvilet mot lyset. Det kan godt hende at de klarer seg, men de blir gjerne svake – og den spede starten på livet vil du bli straffet for gjennom hele sesongen. De blir sårbare for vind og vær, takler dårlig å flyttes på og er gjerne utsatt for skadedyr og sykdom.

SE FORSKJELLEN: Det er ikke noe mål å få rask vekst på plantene, heller tvert imot. Disse to tomatplantene er sådd samtidig. Den høye, lyse har vokst med for lite lys. Den lave med mørk og fin grønnfarge kommer derimot til å utvikle seg til en sterkere plante.
SE FORSKJELLEN: Det er ikke noe mål å få rask vekst på plantene, heller tvert imot. Disse to tomatplantene er sådd samtidig. Den høye, lyse har vokst med for lite lys. Den lave med mørk og fin grønnfarge kommer derimot til å utvikle seg til en sterkere plante. Foto: Madeleine Strand

Sår du tidlig, er det også verdt å tenke på at selv om 50 frø ikke tar mye plass, blir det fullt i stua i mars med 50 potter.

For ikke å snakke om alle de små, summende hærmyggene som ofte følger med i jorda! Som du skjønner, jeg snakker av erfaring.

LES OGSÅ: Dyrker du gulrøtter i melkekartonger, er du garantert suksess

Startskuddet går i mars!

Da er det bedre å drømme seg bort med hagebøker, og la såbrettene stå tomme enda en stund.

Startskuddet for de fleste såprosjekter går i mars, og det er tidlig nok. For å demme opp iveren kan du heller dyrke søte og gode ertespirer på kjøkkenbenken mens du fantaserer om alt det fantastiske som skal vokse fram i hagen til våren!

Kjekt å vite

FORKULTIVERE: Å la plantene få en tjuvstart på sesongen innendørs. Ofte brukes også ordet oppal.

BREDSÅ: Å så mange frø i et såbrett. Etter hvert som frøene utvikler seg, må du prikle.

PRIKLE: Å ta opp spirene som vokser tett sammen, og sette dem over i egne små potter.