Maur i hagen

Derfor skal du være glad for at det er maur i hagen din

Men slik blir du kvitt maur som skaper problemer.

PEONER: Mange lurer på hvordan man blir kvitt maur på peonene. Men maurene gjør ingen skade på peonen.
PEONER: Mange lurer på hvordan man blir kvitt maur på peonene. Men maurene gjør ingen skade på peonen. Foto: Jane Holma
Publisert

Visste du at det er beregnet at vekten av alle maur på jorda tilsvarer omtrent den samme som av alle mennesker? Ikke rart da, om det er litt maur i hagen din også!

For det finnes med andre ord bøttevis av maur i naturen vår. Faktisk mener ekspertene at det finnes minst 20 000 ulike arter maur. Og de har levd på jorda siden dinosaurenes tid for mer enn 140 millioner år siden.

I Norge har vi registrert 65 arter maur som lever utendørs, ifølge faktaboken Maur i Norge, skrevet av Frode Ødegaard, Arnstein Staverløkk og Jan Ove Gjershaug, alle eksperter ansatt, eller tidligere ansatt, ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet mellom naturen og samfunnet.

Gjør en viktig jobb i hagen din

Mauren, som faktisk er i familie med vepsen, er et arbeidsjern. Og den gjør mer nytte enn ugagn i hagen din.

GARTNERLÆRER: Per Spangen ved Norges grønne fagskole - Vea.
GARTNERLÆRER: Per Spangen ved Norges grønne fagskole - Vea. Foto: Arild Kristiansen
SKOGØKOLOG: Rannveig M. Jacobsen er forsker ved NINA og førsteamanuensis ved NMBU.
SKOGØKOLOG: Rannveig M. Jacobsen er forsker ved NINA og førsteamanuensis ved NMBU. Foto: NMBU

– Jeg ser på maur som nyttedyr i hagen, sier Per Spangen, lektor og hagebrukskandidat ved Norges grønne fagskole - Vea, der han har jobbet som gartnerlærer siden 90-tallet.

Siden maurene er så mange, og finnes overalt, blir deres økologiske rolle spesielt viktig. Blant annet spiller maurene en stor rolle for frigjøring av næringsstoffer i hagen.

– Maur er altetende. De kan spise det meste fra insekter, sopp, døde dyr og annet organisk avfall, og i noen tilfeller planter, forteller Rannveig Margrete Jacobsen.

Hun er skogøkolog og jobber med varierte problemstillinger knyttet til økologi, og særlig insekter. Hun er både forsker i NINA og førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

– Slik er maur med på å bidra til at planter får de næringsstoffene de trenger, sier gartnerlærer Spangen.

– Ved å spise andre insekter, bidrar maurene også til å regulere insektbestander, sier skogøkologen.

På den måten kan maurene sørge for at det er færre skadedyr i bedene dine.

Maur på peoner

Har du peoner i hagen din, har du garantert sett at maurene kravler ivrig på knoppene. Mange lurer på hvordan man kan bli kvitt maur på peoner, men maurene gjør ingen skade på peonene.

Grunnen til at maurene liker peonene dine, er at de er veldig glad i søtsaker!

– Utenpå knoppene og bladstilkene på peonen, og en del andre blomster, ligger det et sukkerstoff, som mauren slikker i seg. Det gjør ingen skade på planten, sier Spangen.

Mange hevder at det at maurene slikker vekk den sukkerholdige væsken, hjelper peonen å slå ut i blomst.

PEONER: Er det maur i peonen som du vil ha med inn i vasen, kan du bare børste maurene av eller vaske knoppen forsiktig.
PEONER: Er det maur i peonen som du vil ha med inn i vasen, kan du bare børste maurene av eller vaske knoppen forsiktig. Foto: Jane Holma

Espen Skarphagen, kjent som en av dommerne i Sommerhytta på TV 2, skriver blant annet i hagebloggen sin, Skarpihagen, at «hvis maurene ikke fjerner dette stoffet, vil knoppene i større grad være klebrige og ha litt vanskeligheter med å kunne åpne seg».

Om dette stemmer, er ikke Spangen helt sikker på.

– Jeg vil nok tro peonen vil kunne åpne seg selv uten hjelp av mauren.

Maurene går i bladlusenes fotspor

Det er også på grunn av maurenes søtsug vi ofte kan se maur i frukttrær. Henger det for eksempel igjen rester av epler på treet på høsten, kommer maurene gjerne på besøk.

FRUKTTRÆR: Det er ikke uvanlig å se maur kravle i både plomme-, kirsebær- og epletrær.
FRUKTTRÆR: Det er ikke uvanlig å se maur kravle i både plomme-, kirsebær- og epletrær. Foto: Getty Images

Men de er der om våren og sommeren også, men da er det ikke først og fremst trærnes frukter maurene er ute etter. De følger nemlig etter bladlusene.

– Maurene høster honningdugg, en sukkerrik væske som bladlusene skiller ut som et avfallsprodukt, forklarer Jacobsen.

Maurene har faktisk et tett samarbeid med bladlusene; for siden de er interessert i honningdugget fra bladlusene, beskytter maurene bladlusene fra marihøna eller andre insekter, som gjerne vil spise bladlus.

Sånn sett kan maurene ha skylden dersom du opplever mye bladlus på for eksempel rosene dine.

ROSER: Marihøna spiser bladlus, som du kanskje ikke vil ha på rosene dine. Men sidene maurene er glad i bladlusene, som gir dem søtt honningdugg, jager de vekk marihønene.
ROSER: Marihøna spiser bladlus, som du kanskje ikke vil ha på rosene dine. Men sidene maurene er glad i bladlusene, som gir dem søtt honningdugg, jager de vekk marihønene. Foto: Getty Images

På en annen side kan det være bra at maurene slikker i seg det søtlige, klebrige honningdugget fra bladlusene som kan legge seg på trær og planter.

– Hvis det er en skade på plantevevet, og det kommer klebrig væske fra bladlusa der hvor det er en skade på planten, vil det kunne feste seg soppsporer og bakterier der, og på den måten kan planten bli angrepet av sykdommer og andre skader, forklarer Spangen.

Ønsker du å forhindre både maur og bladlus på frukttrærne dine, kan du feste en limring rundt stammen. Dette er en 15-20 centimeter bred strimmel av oljepapir som bindes stramt rundt stammen og påsmøres et fem til ti centimeter bredt belte av insektlim.

Maur sprer frø

Du har kanskje sett hvordan maura kan bære med seg både barnåler, frø og andre ting?

– For planter som produserer elaiosom, oljefylte vedheng på frøene, er maur viktige frøspredere, sier Jacobsen.

ARBEIDSMAUR: Maurene er driftige og kan bære med seg ting som er langt større og tyngre enn dem selv.
ARBEIDSMAUR: Maurene er driftige og kan bære med seg ting som er langt større og tyngre enn dem selv. Foto: Getty Images

– Maur frakter generelt store mengder biomasse rundt i økosystemene.

Det kan være bra, eller ikke fullt så bra.

– En del sommerblomster, som for eksempel tagets, kan danne frø, og disse kan maurene spre i hagen.

Det er også bare fint, mener Spangen, om mauren bringer inn frø fra ville planter som blåklokke og prestekrage i hagen. Disse er bie- og humlevennlige planter, som vi ønsker å ta vare på.

Mer bekymret er han for spredning av frø fra planter som lever i naturen, som tar over veksten og skygger for andre planter.

– Vi ønsker ikke å ha for eksempel hagelupin, hagegullris, parkslirekne eller kjempespringfrø, for de tar fullstendig over.

LUPINER: Eksempel på planter man ikke ønsker at skal spre seg.
LUPINER: Eksempel på planter man ikke ønsker at skal spre seg. Foto: Getty Images

– Vi må strebe etter å ha et yrende liv i hagen, inkludert maur, så lenge det ikke gjør skade på hus og hjem, mener Spangen.

Når maura og insekter spiser av planterester, er de med på hele nedbrytingsprosessen. Maur skiller ut ekskrementer, som igjen brytes ned av bakterier.

Les også: Ingen sommerfugler hos deg? Velg riktige blomster

Hvis du har mye maur i blomsterbedet

Noen maur lager tuer, andre trives nedi jorda.

– Maurenes ganger i jorda endrer jordstrukturen og bidrar blant annet til bedre vannopptak, sier Jacobsen.

Men synes du det blir litt for mye av det gode, finnes det andre måter å få mindre maur i bedet enn å bruke kjemiske maurmidler.

MAUR I BEDET: Ved å luke og ruske rundt i jorda jevnlig sender du en beskjed til maura om at de like godt kan finne seg et annet sted å henge.
MAUR I BEDET: Ved å luke og ruske rundt i jorda jevnlig sender du en beskjed til maura om at de like godt kan finne seg et annet sted å henge. Foto: Getty Images

– Jo mer du roter i jorda, jo mindre interessert vil maurene være i å bli der, tipser gartnerlæreren.

– Om du luker eller graver i jorda jevnlig , vil maurene ta med seg eggene og flytte seg til et annet sted der det er roligere.

Mauren liker å ha det tørt, så å vanne jevnlig kan også være smart:

– Vann kan også hjelpe, det samme med kanel og sitronduft, sier Spangen.

Les også: Insektskrekk? Ikke les denne saken

Vanlige typer maur

Bruk av kjemiske maurmidler for å bli kvitt mauransamlinger hagen, bør være siste utvei, mener Spangen.

– Begrens det til de områdene der det er mest plagsomt, spesielt om det er fare for at maurene kommer inn i hus.

For dukker det opp brun tremaur på kjøkkenbenken din, er det sannsynlig at reiret er anlagt innendørs, opplyser Folkehelseinstituttet. Og det vil du ikke ha!

Men maurene er forskjellige; finner du for eksempel svart jordmaur eller sauemaur innendørs, har nok de reiret sitt ute, men kan trekke inn på leting etter mat.

Har du fått maur i huset, kan det være du vil trenge hjelp for å bli kvitt dem. Folkehelseinstituttets skadedyrhåndbok sier litt om forskjellene på noen vanlige typer maur:

  • Brun tremaur, tidligere kalt brun jordmaur, er en sky og liten maur som kun finnes i sørlige deler av Norge.
  • Rød skogmaur er viktige nyttedyr i norsk natur. De kan ha samfunn på flere hundre tusen arbeidere og mange hundre dronninger. Tuene henger ofte sammen i samfunn som strekker seg over store områder. De forsvarer seg med bitt og maursyre når de blir forstyrret.
  • Stokkmaur finnes over store deler av landet, og er en av få insektarter som kan gjøre skade på bygninger. Den gnager ut tre eller isolasjonsmateriale for å anlegge reir. Mat finner stokkmauren vanligvis utenfor huset.
  • Svart jordmaur blir også kalt sukkermaur, og de kommer ofte inn i hus på våren på jakt etter mat. Slike tilfeldige gjester trenger man ikke å bekjempe. Svart jordmaur finner raskt fram til alt som er søtt og lager travle maurstier.
  • Eitermaur er små maur som har reir i jord og morkent treverk. De finnes i lavlandet i hele landet. De forårsaker ingen materielle skader og går sjelden inn i hus, men kan stikke når den blir irritert.
  • Sauemaur er en svart, middelstor maur som er vanlig i store deler av Norge. Vanligvis forekommer de tilfeldig i hus på jakt etter mat, men de kan også anlegge reir i myke materialer innendørs.
  • Faraomauren er veldig liten, men kan kun overleve inn i Norge. De bygger ikke store reir, men har mange reir i små hulrom i mange rom i huset. Faraomauren kan gi astmatiske plager og spre smitte.
  • Spøkelsesmaur er en tropisk art som har spredd seg til store deler av verden. I Norge kan den kun leve innendørs.
  • Kompostmauren gjør ingen materiell skade, men kan gi et smertefullt stikk. Den foretrekker høyere utetemperaturer enn vi har her i landet og kan kun klare seg i bygninger, komposthauger og søppelhauger.
  • Svart tremaur har vanligvis reir i gamle, hule trær, men kan også slå seg til inne i vegger eller andre hulrom innendørs. De lager reir med vegger som kan minne om kartong, konstruert med god hjelp fra maurens egen sopp.

Les også: (+) – Naboen klager på grillrøyk

Denne saken ble første gang publisert 19/06 2024.

Les også