DERFOR BLIR TUJAEN BRUN
Denne tuja-tabben kan koste deg dyrt
En bestemt værtype kan ta knekken på hekken.
Stemningen var på topp da naboen og undertegnede samarbeidet om plantingen av en splitter ny tujahekk mellom eiendommene for noen år tilbake.
Feiende flotte planter av type Tuja Smaragd på rundt 180 cm ble plantet etter læreboken med både kugjødselkompost, rikelig med jord og nøysom vanning gjennom hele sommeren.
Den første vinteren gikk fint. Hekken klarte seg og vokste seg tilsynelatende stadig sterkere.
Men den påfølgende vinter og vår skjedde det en aldri så liten tuja-tragedie.
For mens både naboen og vi var bortreist på påskeferie, fikk flere av plantene i vår dyrebare hekk nådestøtet av naturkreftene.
Brun tuja er umulig å redde
Frost i bakken, tørt vær, kombinert med brått væromslag til stekende sol, kan rett og slett ta knekken på hekken din uten at du merker det.
– Årsaken til brune og døde planter i tujahekken er som oftest at kulde kombinert med sol har tatt knekken på planten. Om vinteren er bakken frossen, men tujaen er vintergrønn, så den går ikke helt i dvale. Så når sola skinner på den, fordamper planten vann uten at den har mulighet til å ta til seg noe nytt vann fordi bakken er frossen. Dermed tørker den ut, forklarer gartner i Garden Living og hagebokforfatter Tommy Tønsberg til klikk.no.
Selv om en desperat redningsaksjon ble iverksatt med kontinuerlig vanning døgnet rundt etter at telen og frostnettene hadde takket for seg, ble plantene bare brunere og brunere og tørrere og tørrere.
– Hvis en tuja er blitt brun, er det dessverre over og ut. Da er det eneste man kan gjøre å grave den opp og plante en ny en, bekrefter Tønsberg.
I artikkelforfatterens tilfelle måtte en bråte nye busker i tilnærmet riktig høyde kjøpes inn: En kostbar lærepenge.
Tuja-eiere må være obs
Plutselig ble det veldig åpenbart hvorfor mange tujabusker rundt forbi blir kledd opp i sekkestrie i vinterhalvåret.
Tønsberg råder tuja-eiere til å være ekstra føre var for å unngå at tujaen skal bli «svidd».
– Man må være på vakt og heller dekke til plantene for tidlig enn for sent. Tujaen og andre barvekster dør ganske sakte, så når man oppdager at noe er galt, kan det allerede være for sent, forteller Tønsberg.
Dersom det bare er én av grenene eller stammene som har fått brunt bar, så holder det å kappe ned denne og satse på at resten av tujabusken vil klare seg og vokse.
– Hvis det er grønt og det er liv, så er det håp, understreker Tønsberg.
– Tuja i leirjord mer utsatt
Hans gartner-kollega Dagfinn Ødegård i Grønt Grep, råder tuja-eiere til å dekke den til allerede i januar-februar når solen begynner å komme tilbake.
Han påpeker at jordsmonnet der hekken blir plantet har stor betydning for risikoen for at tujaen skal bli «svidd».
Dersom man har leirjord, er tujaen nemlig ekstra utsatt.
– Leirjord har mye større tendens til å dra til seg fuktighet og fryse til tele, så leirjord er absolutt verst. Sandholdig jord fryser ikke i like stor grad, sier Ødegård.
For å finne ut om man har leirjord eller sandholdig jord kan man grave ut en del jord og forme denne mellom hendene. Er det enkelt å forme jorda til en pølse, dreier det seg om leirjord. Smuldrer den opp, har du trolig sandholdig jord, forteller Dagfinn Ødegaard.
Han anbefaler alle som planter i leirjord om å grave en solid grøft der hekken skal stå og fylle på med ny jord og organisk materiale rundt.
– Hvis man graver en grøft i leirjord skal man være obs på at man også lager et slags «trau» der det kan samle seg mye jord, derfor bør man hakke og «rufse» i leirjorden rundt der hekkplantene skal stå slik at vannet finner veien videre.
Etter at man har plantet, er det viktig å gjennomvanne plantene 2-3 ganger i uken i en måneds tid etter planting.
Ødegård advarer om at det å vanne plantene døgnet rundt, kan virke mot sin hensikt.
– Det er viktig å passe på at røttene ikke skal så med konstant fuktighet rundt seg. Røttene strekker seg etter fuktighet og utviklingen av røttene blir bedre med noen tørre perioder, forklarer Ødegård.
Gartneren anbefaler også å lage en liten forsenkning langs hekken, slik at vann kan samle seg der ved store nedbørsmengder. Dette vannet vil gradvis infiltreres i jorden og kan være med på å redusere flomproblematikk, forklarer han.
Les også: De verste plentabbene
Anbefaler naturgjødsel
Ødegård anbefaler videre naturgjødsel over kunstgjødsel, fordi det vil tiltrekke seg dyr som meitemark og så videre, noe som vil skape et rikere mikroliv i jorda, som igjen vil føre til at plantene trives bedre.
– Mikrolivet skaper porer i jorda og binder partikler sammen slik at jorden kan ta opp mer fuktighet på våren. Det blir en bedre balanse, sier Ødegård.
– Vi bruker stort sett bare bionæring organisk fullgjødsel og bionæring rotstimulator. Det sørger for at jorda også kan holde bedre på fuktigheten, legger han til.
Tønsberg anbefaler å bruke godt med kompost når du planter tujaen, og at man kan gjødsle med kunstgjødsel eller organisk gjødsel etter at planten har etablert seg.
– Bruk kompost i jorden når du planter den, deretter greier de seg selv, men man kan gjerne gjødsle en gang i året, sier Tønsberg.
Til tross for at den kan få problemer i overgangen mellom vinter og vår, er tujaen er kjent som en hardfør plante.
Tønsberg forteller at plantene har bedre muligheter til å klare seg, jo eldre de blir og jo dypere i jorda røttene etablerer seg.
– Hvis tujaen først er godt etablert og har utviklet et bra rotsystem så er de mer herdet, men man bør fortsatt være på vakt, istemmer Ødegård.
– Men dersom man planter i for eksempel blomsterkasser og potter, bør disse dekkes til uansett, da jorda her ofte vil bli helt gjennomfrossen om vinteren, sier Tønsberg.
Les også: Ugress-guide: Derfor kan det være lurt å legge ugresset i en bøtte
Hvordan holder man tujaen fin?
Tønsberg forteller at god jord og næring når man planter tujaene, er avgjørende for hvordan vekstene vil trives og hvor fine de blir.
– Det er viktig å vanne godt når man planter slik at de får etablert seg og danne et godt rotnett. Jo bedre jord og næring man bruker når man planter, jo finere planter får man. Mange tror at det bare er å plante tujaene rett ned i bakken og så klarer de seg selv – men så enkelt er det ikke.
Dagfinn Ødegaard har tidligere kommet med detaljerte råd for hvordan man skal få tujaen finest mulig i denne saken på klikk.no.
For at hekken skal holde seg fin og tett, er det viktig at du beskjærer jevnlig, både på toppen og sidene.
Vintergrønne planter skal ikke klippes mens det er tele i jorda, så vent til litt utpå våren før du klipper første gang. Deretter kan du klippe en gang til, i august-september.
Når man beskjærer tuja er det viktig at man aldri beskjærer forbi det grønne, fordi tujaen ikke skyter nye skudd fra stammen.
– Man bør beskjære planten litt og litt hvert år for at den skal bli penest mulig. Da vil den skyte nye skudd fra baret du har beskåret og dermed bli mer fyldig. Man kan gjerne beskjære den med hekksaksen to ganger i året, for eksempel sen vår og tidlig høst, sier Tønsberg.
Les også: De 10 beste sommerblomst-kjøpene: Denne skiller seg ut i mengden og blomstrer non-stop hele sommeren
Derfor er tujaen elsket og hatet
Tujaen er svært populær og et naturlig valg blant mange når man skal investere i en hekk, men planten har også sine motstandere.
Planten har hatt dedikerte hat-grupper på facebook og kjendisgartner Finn Schøll er kjent for å ha svart «14 kilometer» da han en gang fikk spørsmål om hvor tett man burde plante tuja.
Dette er i det hele tatt en ganske vanlig oppfatning blant hagedesignere, skriver norskehagedesignere.no.
– Grunnen til at den er litt «hatet» av enkelte er at den finnes så mange steder. Mange synes nok den er litt for utbredt. Men årsaken til at den er populær er at den er billig, vokser raskt og er relativt hardfør, sier Tønsberg.
Ødegaard mener tujaen har et ufortjent dårlig rykte.
– Den er ikke så dum med tanke på at den er fin for fugler å gjemme seg i. Selv om den er giftig for mennesker, så kan den spises av dyr.
Han peker imidlertid at det store tettheten av tuja i Norge, kan gi store negative konsekvenser i et tenkt skrekkscenario der det for eksempel dukker opp sopp eller innsekter som går til angrep på planten.
– Dette kan spre seg fort og plutselig vil det nesten ikke være planter igjen. Det har skjedd med andre planter som er blitt introdusert i Norge, for eksempel Søtmispel. Den var det mange som plantet, men plutselig kom det sopp og mange planter døde, forteller Ødegård.
Les også: (+) Siv (50) hadde gitt opplivet etter 30 år medplager. Så fikk hun enny pille hos fastlegen
Ønsker større variasjon
Begge gartnerne er enige i at det ideelle for det biologiske mangfoldet i norske hager er en størst mulig variasjon i valg av hekk og planter generelt.
– Det finnes mange andre typer busker man kan bruke til hekk. Vi trenger ikke alltid å bruke tuja, mener Tommy Tønsberg, og fremhever to personlige favoritter:
– Barlind er et fint alternativ. Den koster en del mer enn tuja, men den har like mange gode egenskaper som tuja. Den vokser litt saktere i starten, men når den kommer i gang så vokser den bra. Hvis man skulle være uheldig å få en skade på den, så har den en stor fordel i at den i motsetning til tuja kan skyte nye skudd fra gammel ved.
– Jeg er også veldig glad i bøk. Den er egentlig ikke en vintergrønn plante, men den beholder fjorårets bladverk om vinteren. Selv om dette er brunt, så gjør det jo nytten ved å hindre innsyn. Noen sier at den er mindre hardfør - men jeg har ikke erfart dette med min egen hekk. Den vokser fort, men den tåler å bli beskåret hardt, sier Tønsberg.
Ødegård forteller at mange kunder sier «ja takk begge deler» og ønsker seg samplanting for å få en større variasjon i hekken eller samlingen av planter i hagen.
– Vi har ofte kunder som ønsker noe litt annerledes. Da kam man for eksempel plante tujaen sammen med barlind, serbergran, rhododendron av ulike typer og vierhortensia og vanlig syrinhortensia for å få litt blomster i hekken. I tillegg til det så har vi satt en del løk fra bunnen av og kanskje noen spirea innimellom. Jeg har laget mange nye løsninger i stedet for hekk - da er det er det slike grupper med planter det går i.
Denne saken ble første gang publisert 13/06 2024.
