Vi er plaget med at mange parkerer på veien til hytta og på vår eiendom. Kan vi nekte dem parkering?

Spørsmål:

Fritidseiendommen jeg har arvet, har tinglyst rett til å opparbeide vei over grunneierens eiendom. Bestefaren min anla vei frem til hytta for mange år siden.

Dette er en vei som eieren av nabohytta og andre hytteeiere benytter.

Noen parkerer også langs veien på grunneiers eiendom eller på min. Noen av dem sier at de har avtale med grunneieren.

Pr. i dag er det ikke inngått noen avtaler med andre for bruk av denne veien. Som gangvei er den jo tilgjengelig for allmennheten, slik jeg har skjønt det, men det er vel ikke slik for andre kjøretøy?

Hvem har egentlig disposisjonsrett over veien? Hvilke rettigheter har grunneieren til den?

P.S.

EKSPERTHJELP: Se flere spørsmål og svar her

Svar:

Når veien er anlagt og betalt av bestefaren din, er du i utgangspunktet eier av veien, dvs. anlegget som er bygget på grunn-eierens tomt. Når dere har eiendomsrett til veien, bestemmer dere hvem som kan kjøre på den. Da må også grunneieren ha samtykke fra dere til å bruke veien.

Vi ser likevel at domstolene ofte gir grunneieren i tilsvarende situasjoner rett til å benytte vei uten at dette er særskilt avtalt med veibygger/eier. Dette gjelder særlig i de tilfellene der grunneieren ikke har krevd vederlag for veigrunnen. Begrunnelsen er for så vidt fornuftig: når grunneieren avstår grunnen uten betaling, er det rimelig at han får rett til å kjøre på veien som vederlag.

I så fall oppstår spørsmålet om grunneieren bare har veirett selv, eller om han kan tildele det til andre. Slike spørsmål reguleres av servituttloven som har en bestemmelse i § 2:

«Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre.»

I henhold til denne bestemmelsen vil grunneieren eller andre med tilsvarende rett kunne tildele veirett til utenforstående, så lenge slik utvidet bruk ikke er «urimeleg eller uturvande».

For en vei som utelukkende går i utmark langt fra bebyggelse anses ikke økt trafikk å være noen ulempe. Men dersom veien går tett inntil bebyggelse, vil kravet til «urimelig eller uturvande» lettere være oppfylt, slik at grunneieren ikke kan tildele veirett til andre.

Parkering er ikke det samme som kjøring. Det er rimelig klart at dere kan nekte parkering både på deres tomt og den del av veien som ligger på grunneierens tomt.

Harald Ramm

EKSPERTHJELP: Se flere spørsmål og svar her

Min bror nekter å investere i oppgradering av hus og vil ikke la seg kjøpe seg ut. Kan jeg kreve at plassen legges ut for salg?

Naboen har solgt hytta sammen med strandparsellen han eier sammen med oss. Kan vi kreve vår forkjøpsrett?

Vi har fremmet krav om å overta naboens andel, men han tilbakeviser vårt standpunkt. Har han rett til det? spør hytteeier. Hyttelivs advokat Harald Ramm svarer.