Generasjonsbolig
Felix var 14 år da besteforeldrene flyttet inn
Hos familien Skandsen bor tre generasjoner under samme tak. De deler på utgifter og spiser middager sammen. Og alle fem er enige om at de aldri kunne tenkt seg å bo på en annen måte.
– Jeg har vokst opp i en familie som tar vare på hverandre. Vi står hverandre nært. For oss er det helt naturlig å bo sammen. Flere ganger om dagen er vi innom foreldrene mine, ofte bare for å sjekke om de har det bra, sier Fay Skandsen (54).
Vi blir eldre og eldre. Helsevesenet sliter med å rekruttere nok helsepersonell. Samtidig kvier eldre seg for å flytte på institusjon.
Fay håper og tror at deres livsvalg kan lette trykket på helsevesenet.
– Det kan gi en tryggere alderdom for eldre å få bo hjemme. Mange eldre er ensomme, og ensomhet kan føre til depresjon. I vårt hus blir vi ikke ensomme, for her er det mennesker til enhver tid, ler Fay.
Ta vare på familien
Planen var å bygge et nytt hus med plass til alle, men i et stillestående marked falt valget på å renovere boligen de allerede bodde i.
I første etasje i generasjonsboligen i Sandvika bor Fays foreldre, Elisabeth og Leif, og oppe bor Fay, mannen Øystein (59) og sønnen Felix (23).
Huset rommer også Fays arbeidsplass, «Fay House». Fay kaller seg selv en «kvinnolog», med selvbilde, identitet og historie som fokusområder.
– Gjennom historien har det vært naturlig for kvinner å ta vare på familien sin, påpeker Fay, og lener seg på et av forbildene sine: Mor Teresa. – Hun sa: «Vil du skape fred i verden, skap det i din egen familie». Vi må lære av familien vår. Som alle andre familier, har også vi en historie. Men vi har jobbet med den.
Les også: Rønnaug ville aldri tilbake til bygda. Så dukket Tom opp på nattbussen
Omsorg for alle
Fay vokste opp som enebarn, med en pappa som jobbet på sjøen. Allerede som tiåring tok Fay valget om å prioritere familien i fremtiden.
– Bestemor bodde hjemme hos mine foreldre frem til hun ble syk og måtte flytte på eldrehjem. Jeg husker at mamma og pappa så på meg og sa at de aldri ville ende opp på et slikt hjem. Da sa Fay til sin mor: «Når du blir gammel, skal jeg ta vare på deg». I dag, over 40 år senere, står hun for løftet sitt.
– Presset er jo ganske stort på min sønn, ler hun, mens Felix påpeker at han ikke kjenner på press, hverken for å flytte ut eller for å ta vare på sine foreldre – for å bo slik, det gjør han med glede.
Samhold og hjelp
– Det å kunne samles slik betyr så mye for oss. Vi er ikke så mange i familien, vi har bare én datter og ett barnebarn, sier Fays mor, Elisabeth Skandsen (76).
I første etasje i generasjonsboligen sitter to generasjoner sammen og spiser lunsj. Felix besøker besteforeldrene sine så ofte han kan, og gjerne hver dag, forteller han.
De siste årene har familien virkelig sett verdien av generasjonsboligen, og særlig da Leif (77) ble alvorlig syk for et og et halvt år siden.
– Han lå på sykehuset i syv måneder. Det at jeg hadde Fay, Øystein og Felix i samme hus, gjorde at jeg følte meg mindre alene, og vi dro på besøk på sykehuset sammen hver dag, forteller Elisabeth.
– Livet kjennes lettere når jeg har noen å støtte meg til, understreker hun, og legger til at det er mange fordeler med å bo sammen; samhold, hjelp i hverdagen og ikke minst, et unikt forhold til barnebarnet.
Nå sitter Leif i rullestol, og trenger derfor mye hjelp. Han tror at denne uvurderlige tilgangen på hjelp, som generasjonsboligen har ført med seg, er årsaken til at han klarer seg hjemme.
– Det siste jeg vil, er å flytte hjemmefra når jeg blir gammel og pleietrengende. Jo lengre jeg kan bo hjemme, jo bedre klarer jeg meg psykisk, sier Leif, og legger til at han i dette huset aldri trenger å være alene.
Da Fays mann, Øystein, fikk hjerneslag, visste de ikke hvor store skader hjerneslaget hadde forårsaket. For Fay ble foreldrene svært viktige i denne tiden.
Les også: (+) Elin Prøysen og ektemannen: Én liten forsinkelse har blitt til 48 års samliv
For alltid
Felix var 14 år da besteforeldrene flyttet inn i underetasjen. I dag er han 23, jobber som bartender og er aktiv i bestefar Leifs bedrift sammen med både Leif og Øystein.
For Felix har det å bo i generasjonsbolig bidratt til et unikt forhold til besteforeldrene.
– Det var helt fantastisk å få dem i samme hus. Jeg er innom dem stort sett hver dag. Familie er ekstremt viktig for meg, kanskje nettopp på grunn av at vi bor på denne måten.
Alle i familien er svært knyttet til huset og hjemmet, beskriver han. De siste årene har vært preget av mye sykdom. Da har det vært fint å alltid ha noen rundt seg.
Én eller annen gang kommer han nok til å flytte ut, tror han, i hvert fall for en stund.
– Å få vokse alene er viktig. Men akkurat nå er det viktigere at familien er samlet. Jeg vil gi det tid, slik at jeg vet at alle har det godt her. Samtidig vet jeg at vi alle sammen har et felles ønske om å finne en situasjon der vi skal bo sammen i fremtiden også.
Mye god helse i å bo sammen
– Å bo sammen med familien, og det å knytte gode, varme bånd, kan så absolutt gi god helse. Vi må lære av familien vår, sier Fay.
Både Felix, Leif og Elisabeth samtykker i at det er mye god helse i å bo sammen. Før Elisabeth og Leif flyttet inn i generasjonsboligen, bodde de i en enebolig.
Å ta vare på hus og hage ble etter hvert krevende, forteller Leif. Leiligheten i underetasjen hos Fay og Øystein er mye mindre, og derfor måtte de kvitte seg med møbler og ting som hadde samlet seg opp i årenes løp. Det var nok det Leif kviet seg mest til.
– Vi flyttet fra noe stort til noe lite, og måtte leie container for å oppbevare tingene våre. Jeg har samlet på mye, og hadde 5000 bøker og 250 fotoapparat, ler Leif.
I dag har han gitt bort, solgt og kastet alt. Et valg som også bidro til bedre helse, tror han. – Det er så deilig å ha færre ting. Jo mindre du har, jo friere er du. For oss har det vært en stor lettelse å flytte hit.
De positive aspektene ved å bo sammen på denne måten, er altså mange, i hvert fall for denne familien; både økonomisk, sosialt og relasjonelt.
Få utfordringer
– Egentlig er det ingen utfordringer med dette, hevder Fay, og legger til: – Men som datter kan jeg føle på at jeg burde vært mer innom dem, og at jeg burde gitt enda mer av meg selv. Å bo slik, på tvers av generasjoner, skaper mer frihet og muligheter. Vi går inn og ut hos hverandre hver dag, og alle føler seg hjemme her.
Elisabeth og Leif er enige. Men hva er så nøkkelen til suksess?
– Man må bo seg til, sammen, over tid. Ingen mennesker er like, og vi må lære å ta hverandre som vi er. For at det skal fungere for alle, er det viktig at man går godt overens, og at man er rause og fleksible med hverandre, sier Elisabeth.
Men selv om bosituasjonen for denne familien har ført med seg mange positive aspekter, tror de ikke at dette er en løsning som vil fungere for alle.
Leif skyter inn: – Noen familier har krevende relasjoner. Det viktigste er jo at man har et godt forhold til familien, og at alle ønsker å gå inn for å få det til.
