Når flere skal leve sammen under samme tak
Anettes (59) foreldre kom på julebesøk. De dro aldri hjem igjen
«Hvorfor skal mamma og pappa sitte med en dyr leilighet, når jeg bor alene her med god plass?» tenkte Anette (59). Nå bor hun sammen med foreldrene Eva (83) og Alan (89). Tenker du å følge deres eksempel, bør du aller først vurdere en samboerkontrakt. Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer hvorfor.
Forbrukerøkonomens råd kan høres rart ut dersom du skal bo sammen med foreldre, voksne barn eller venner, men forklaringen får du lenger ned.
Først skal vi besøke Anette og foreldrene Eva og Alan i Moss.
– Vi hjelper hverandre i hverdagen. Det fungerer kjempefint, sier Anette Light.
Foreldrene Eva og Alan Light er enig.
De kaller det rødmalte huset ved Kanalen i Moss sentrum for The Lighthouse. Her bor de sammen alle tre. Mor, far og datter. Pluss hunden Pickles.
Deler dør
Siden desember 2022 har Anette og foreldrene delt inngangsdør, men har likevel to adresser.
Det skyldes at huset de bor i, opprinnelig var to ulike boliger. På 1970-tallet ble de slått sammen til én, lenge før noen av dagens beboere kom inn i bildet.
Å bo sammen på tvers av generasjoner har sine fordeler, forteller Anette, som presiserer at de lever selvstendige liv.
– Vi holder oss hver for oss og løper ikke ned hverandres dører. Og vi banker alltid høflig på før vi går inn til den andre, sier hun.
Mellom boenhetene går en lang, felles gang. Anette forteller at den er et overbygg som ble ble satt opp da de to boligene en gang ble slått sammen.
Les også (+): Jeg ble alltid så amper når jeg var sammen med mor. Nå forsto jeg hvorfor
Mange fordeler
Ifølge Anette har det mange fordeler å dele bolig på denne måten.
– Det er både hyggelig og sosialt, men vi bor hver for oss og har respekt for hverandres privatliv.
Når de er sosiale, er det fordi de ønsker det selv.
Hver ukedag benker mor og datter seg i sofaen sammen og ser den engelske såpeoperaen «Emmerdale», som har gått i over 50 år. Og det hender at alle tre spiser søndagsmiddag sammen.
Firbent selskap
Tre dager i uken drar Anette inn til Oslo på jobb. Da blir hunden Pickles igjen hos foreldrene hennes og holder dem med selskap.
3 gode råd
Her er rådene fra Anette, Eva og Alan, til deg som vurderer generasjonsbolig:
1. Respekter hverandres privatliv – bank alltid på før du går inn!
2. Sørg for at testamentet er i orden, slik at ingen får problemer med borettigheter dersom noe skulle skje.
3. Sørg for «takhøyde». Det er lov å si at man trenger litt tid alene – eller at man trenger litt selskap. Kos dere sammen, vi vet aldri hvor lenge vi har hverandre!
De to andre ukedagene er hun enten på reise eller på hjemmekontor.
Hos Eva og Alan starter dagen med frokost på kjøkkenet. Deretter koser ekteparet seg med å lese på sofaen i stuen, før det er på tide å gå tur med hunden. Det hender de unner seg en liten sherry også.
Hjelper hverandre
Det å bo sammen er også til hjelp for begge parter. Både Anette og foreldrene – og ikke minst Pickles – har glede av løsningen.
– Pickles sover i sengen til mamma og pappa nesten hver natt. Og det er veldig praktisk at de kan sørge for at Pickles får mosjon mens jeg er på jobb, sier Anette.
– Anette hjelper oss med diverse tekniske og digitale utfordringer, kvitterer pappa Alan.
– Og hun kjører oss til lege og til butikken for å handle, tilføyer mamma Eva.
Det er veldig praktisk, mener de alle tre.
Giftet seg i utlandet
Anettes far er opprinnelig fra England og jobbet tidligere innen shipping. En noe nomadisk livsstil førte til at familien ofte flyttet.
Da foreldrene på begynnelsen av 1990-tallet bodde i De forente arabiske emirater, flyttet Anette etter.
Det skjedde etter at hun var på besøk hos dem og møtte en mann fra Skottland, som også jobbet i emiratene.
Anette giftet seg med sin utkårede og ble boende i De forente arabiske emirater, der hun både fikk seg jobb og arabiske venner.
Etter 17 år flyttet hun til Skottland med ektemannen, mens foreldrene bosatte seg i Frankrike.
Les også: Else Kåss Furuseth: Jeg har fått tilgivelse fra familien
Hjem igjen
Tre år senere lengtet Anette hjem til Norge. Men ektemannen ville ikke bli med. Da ble det skilsmisse.
– Da jeg kom hjem til Norge i 2010, hadde jeg hverken jobb, bolig eller noe særlig nettverk, forteller hun.
Men heldigvis hadde hun holdt kontakten med venner og fikk låne en sofa, til hun fant seg bolig.
Ganske snart hadde Anette fast jobb og kunne kjøpe seg egen leilighet. Også foreldrene vendte tilbake til Norge og til Moss, der Anette har gått på videregående.
Boligannonsen som fristet
Under koronapandemien begynte Anette å lengte etter større plass. Da en boligannonse i Moss dukket opp tilfeldig, bestemte hun seg etter hvert for gå på visning.
Allerede da hun sto i bakhagen, visste hun at hun måtte kjøpe det røde trehuset midt i Moss sentrum.
– Jeg følte at huset bare ventet på meg. Jeg måtte ha det!
Og slik ble det. Tre uker senere var det overtagelse.
Når Anette først bestemmer seg, går det fort i svingene. I løpet av tre uker byttet hun fra leilighet i Oslo til 190 kvadratmeter i Moss.
– Mye av grunnen til at jeg valgte Moss, var at jeg ville bo i nærheten av mamma og pappa, nå som de begynner å bli eldre. Det er en trygghet i det, selv om de fremdeles er selvstendige individer som klarer seg godt alene, sier Anette.
– Men man vet jo aldri hva som kan skje, legger hun til.
Julebesøk ble permanent
Ideen om å flytte sammen ble til på tampen av 2022, da foreldrene flyttet inn ved juletider for å feire høytiden sammen.
– De trivdes så godt, og jeg likte å ha dem her. De dro aldri hjem igjen, sier Anette og ler.
Og det var da hun spurte seg: «Hvorfor skal mamma og pappa sitte med en leilighet, når jeg bor alene her med god plass?»
Anette visste at huset hennes opprinnelig var to hus som ble slått sammen på 1970-tallet.
Hun hentet frem gamle tegninger fra kommunen og fikk oversikt over rør og vann. Da oppdaget Anette at det hadde vært kjøkken i den andre boenheten, der det nå var et soverom.
Der og da bestemte de seg for å slå seg sammen.
Eva og Alan solgte leiligheten sin og laget nytt kjøkken i den andre boenheten, slik at de fikk kjøkken, stue og soverom. Pluss verdens minste hjemmekontor på kjøkkenet.
Les også: Kjøkkenet er ikke til å kjenne igjen. Prislapp: 12.000 kroner
Hunden løper fritt
De tre mener selv at de bor i det koseligste huset i Moss.
Eva og Alan har en liten stue der de tilbringer formiddagene. I midtgangen mellom de to boenhetene er det massevis av pyntegjenstander og møbler som forteller om alle reisene deres til fjerne himmelstrøk.
Den eneste som løper fritt mellom boligene, er Pickles. De dagene Anette er på kontoret i Oslo, er hun hos bestemor og bestefar.
Mens Anette er supersosial, trives foreldrene hennes best alene, i hverandres selskap.
Men også Anette trenger iblant litt roligere dager. Da trekker hun seg tilbake for å lese i sin egen stue.
Les også: – Et paradoks at vi betaler mange tusen for å bo i små tretopphytter
Sparer penger
– Jeg kan bare se fordeler ved denne ordningen, slår Anette fast.
Mamma Eva og pappa Alan nikker.
– Og så sparer vi mye penger på å dele på utgiftene. Det kunne ikke vært bedre.
Anette har en barndomsvenninne fra Son og en fra Kjenn, som begge hadde bosatt seg i Moss. Hun hadde heller ingen problemer med å bli kjent med nye folk i Moss.
Når hun gikk tur med Pickles i området, møtte hun på mange hundeeiere. Hun inviterte dem like godt til juleselskap.
– Og forrige jul var vi enda flere tobente og firbente til selskap her i huset, forteller hun.
Og hvis Anette skulle få seg en kjæreste med tiden, ser hun ingen problemer med at hun deler hus med foreldrene.
– Vi respekterer hverandre, og det er viktig når man deler bolig på tvers av generasjonene, sier Anette.
Les også: Halv husleie og dobbel glede, tenkte Birgitta og Lena og tok et uvanlig valg
Økonomiekspertens 5 råd til samboere
Folk kan ha vidt forskjellige motiver for å bo under samme tak og for eventuelt å kjøpe en bolig sammen. Noen kjøper sammen med en livsledsager, mens andre kjøper sammen med venner eller foreldre, rett og slett for å få råd til å eie en bolig.
Uansett grunn, så er det viktig å ha ryddige avtaler når man skal eie noe sammen, påpeker forbrukerøkonom Silje Sandmæl.
– Ved å ha skriftlige avtaler der man har tenkt ut mulige tvister på forhånd, unngår man konflikter senere, sier hun.
Det bør særlig tegnes klare avtaler når det gjelder selve kjøpet, som slår fast eierforhold og fordeling av utgifter knyttet til boligen.
– Samtidig bør man ha klar en exit-strategi dersom man vil bli kjøpt ut senere sier hun.
Samboerkontrakt
Sandmæls første råd er å finne frem en samboerkontrakt!
– En samboeravtale er ikke bare for kjærestepar, som mange tror. En samboeravtale er et juridisk dokument som regulerer eierforholdene mellom to eller flere som bor sammen. Bruk derfor en samboerkontrakt som et utgangspunkt, sier hun.
Les også (+): Vi har rett og slett fått «naboen fra helvete»
Her er forbrukerøkonomens 5 gode råd hvis man skal kjøpe sammen
1. Lag en tydelig avtale
– Her bør det fremgå hvordan pengene skal fordeles ved et eventuelt salg, hvilke eierandeler hver enkelt tok med inn i samboerskapet og hvordan fordelingen skal være ved en eventuell utflytting. Fordelingen av øvrige boutgifter som felleskostnader, kommunale avgifter, forsikringer og strøm bør også være nedfelt i samboeravtalen.
2. Slik låner dere til felles bolig
– Dere kan ta opp hvert deres lån og dele alle utgifter. Da vil dere i prinsippet ha hver deres økonomi og kan betale ned på lånet i ønsket tempo. Det er ikke gitt at alle parter har like mye i egenkapital, og da er det viktig at eierandelen gjenspeiler andelen man spytter inn, dersom lånet skal fordeles likt.
– Det vil da også være naturlig at utgiftene knyttet til boligen fordeles i henhold til eierbrøken, som for eksempel felleskostnader. Vær klar over at det er fullt mulig å eie halve boligen hver, selv om dere går inn med ulik andel egenkapital. Da må den som har minst egenkapital låne litt mer enn den andre og får dermed høyere månedlige lånekostnader.
– Dere kan også ta opp felles lån. Vær i så fall klar over at kun den ene får lånet oppført på skattemeldingen sin. Derfor må dere selv endre, fordele gjeldsrentene og innberette dette etter at skattemeldingen er mottatt. Ellers vil bare den ene få skattefradrag, og det blir urettferdig.
3. Opprett en felles bufferkonto
– Selv om banken gjør en grundig vurdering av begges privatøkonomiske situasjon, bør man ha noen lunde kontroll på at vedkommende man søker lån sammen med, har en ordnet økonomi. Det kan derfor være smart å bygge opp en felles bufferkonto som skal gå til uforutsette utgifter.
4. Lag husregler
– Før dere kjøper, snakk om hvordan dere ønsker å ha det og hva dere forventer av hverandre som samboere. Lag felles regler for renhold, vennebesøk og rydding. At dere kjenner hverandre godt og har en relativt lik livsstil, kan være en fordel.
5. Bli enige om en exitstrategi
– Det viktigste å tenke på når man eier en bolig sammen, er å ha en klar exitstrategi. Hva skjer hvis én vil flytte ut? Avtal gjerne hvor lang tid i forveien dere må si fra hvis noen vil flytte ut. I tillegg kan det være lurt å avklare utkjøpsklausuler dersom den ene ønsker å kjøpe ut den andre. Hva som skal skje hvis den ene parten dør, bør også med i avtalen. Eller hva om én blir syk, mister jobben eller ikke kan betale utgifter?
