snakk om bonderomantikk!
Kjærlighetshistorien til Andreas og Karoline er noe utenom det vanlige
Andreas tok over gården etter tippoldefaren alene. Kort tid senere oppsto det søt musikk.
Omgitt av grønne jorder, bjørketrær i maiskrud og tepper av hvitveis, ligger Sandtveit gård på Hægeland, en halvtime utenfor Kristiansand.
Huset ligger på toppen av en liten bakke, med vakker utsikt ned mot vannet.
– Der har jeg både badet og fisket mye som liten gutt, forteller Andreas.
Han er veldig knyttet til plassen og har tilbrakt mye av oppveksten her hos besteforeldrene.
Da bestefaren gikk bort, overnattet han ofte hos farmoren. Hun ble sittende i rullestol de siste femten årene av livet, og var avhengig av hjelp fra familien.
– Hun ville fortsette å bo i huset. Det betydde mye for henne, sier han.
Han føler seg også veldig heldig som fikk overta. Det var ingen selvfølge.
– Jeg kan ofte gå ute og bare beundre plassen og tenke på hvor heldige vi er.
En søt kjærlighetshistorie
Da farmoren døde, trengte de hjelp for å sikre at overtagelsen av gården ble riktig. Andreas hadde odelsrett, og det var mange papirer som måtte ordnes.
Mange år tidligere hadde faren hans fått et visittkort til en som drev med overdragelse av gårdseiendommer i Birkeland. Han ble kontaktet, og Andreas og faren dro for å treffe han og kona hjemme hos han.
Det ble en lang og hyggelig samtale, men flere ganger uttrykte faren til Andreas at han håpet på at Andreas ville finne seg en kjæreste snart. Ei dame som også hadde lyst til å bo landlig til.
Bare noen uker senere, da Andreas sto og rev vekk vegg-til-vegg-teppene i stua, sender kona til mannen de hadde vært hos ham en melding.
Hun ville bare fortelle at de hadde ei singel datter, som for tiden bodde i Oslo. Kanskje Andreas og hun kunne møtes?
– Det var jo litt utradisjonelt, men jeg syns bare det var gøy, sa Andreas.
Karoline på sin side ristet oppgitt på hodet av moren sin som foreslo noe sånt, men gikk med på å møte Andreas en uke senere.
– Tenk at det ble full klaff med en gang! sier hun med et stort smil. – Det er jo ganske utrolig.
Les også: Det var huset ingen ville ha, men så slo Tora og Ola til: – Som en drøm
Pusset opp
Andreas startet på oppussingen av huset høsten 2021, og sommeren 2022 flyttet Karoline inn. Da hadde hun fått solgt leiligheten sin i Oslo, og var glad hun fikk komme inn tidlig i prosessen.
– Jeg har sett hvordan huset så ut, og fått være med på mange valg. Det er jeg veldig glad for, sier hun.
Huset hadde gjennomgått en oppussing innvendig på 1980-tallet en gang, men i den senere tid var det gjort lite. Det var umalt furupanel, plater i taket under bjelkelaget og teppegulv.
– Rivejobben har vi gjort selv. Vi dro av både tepper og plater, og så har en snekker hjulpet oss med en del, forteller Andreas.
Men all malejobben har de stått for selv, og det har gått med litervis med maling.
– Å male er vi ganske lei nå, men du verden for en forskjell maling gjør!
Kjøkkeninnredningen bestemte de seg for å vente med å skifte ut, og de valgte heller å male den i fargen Laurbær og skifte ut håndtakene.
På den måten sparte de seg for en ekstra utgift. Badet var ikke like pent, så det ble totalrenovert. Der har den dyktige lokale snekkeren laget plassbygd innredning for dem, og på gulvet er det historiske fliser.
Les også (+): Det hørtes idyllisk ut med flere generasjoner i samme hus. Det ble et mareritt
Finne sin stil
Andreas tok over huset fullt møblert, og han måtte kvitte seg med mye. Han prøver nå å finne møbler og pynt på nettet og i bruktbutikker, som passer til huset.
Han syns ikke det passer med bare nye møbler i et hus fra 1870. Karoline liker også stilen, og har også hatt med seg noen møbler hun har arvet.
– Vi må bruke litt tid på å bo oss inn. Man finner ikke alle de rette tingene med en gang.
Andreas har også begynt å rydde på låven, da det var mye som var lagret der.
I andre etasje på låven har han startet med å legge nytt gulv, så de kan bruke lokalet til noe. Stabburet trengte også litt kjærlighet, så der fikk de tak i gammel takstein som de la på taket.
– Kanskje vi kan innrede det etter hvert også, sier Andreas.
Han har mange drømmer, og nå prøver han å overtale Karoline til å skaffe noen sauer. Karoline på sin side har vokst opp med dyr og vet hvor mye jobb det er. Men da naboen ville gi dem noen høner i gave, måtte hun gi etter. De har brukt mye tid til å kappe ned trær og busker i skråningen over huset, så kanskje hun kan la seg overtale til å få noen geiter der med tiden.
Tre år etter de møtte hverandre for første gang, giftet de seg, i juni i fjor, hjemme på gården hvor Karoline har vokst opp. Kvelden før den store dagen møttes alle gjestene for å grille hjemme på Sandtveit, og det ga ekstra motivasjon for å få malt de siste listene.
– Tenk at en kaffe og hyggelig prat med foreldrene til Karoline for tre år siden førte til bryllup, sier Andreas med et smil.
Det er ekte bonderomantikk, og vi kan ikke annet enn å smile vi også.
Se flere bilder under:
