Min datter hilser ikke på meg mer når vi møtes. Bør jeg gjenoppta kontakten med henne?
En leser spør om hun bør gjenoppta kontakten med sin datter. Slik svarer eksperten.
Min i dag 33 år gamle datter møtte sin kjæreste da hun var i 20-årene. I starten gjorde det meg og hennes stefar glade, da hun den gang hadde et stort trygghetsbehov og tilbrakte mye tid hjemme.
Kjæresten virket umiddelbart søt, og siden de ofte var hos ham, fikk vi mer ro hjemme. Etter en stund flyttet hun inn hos kjæresten og hans foreldre og begynte her å endre adferd.
Hun kom sjelden hjem, de brukte mye penger og kjøpte også en leilighet etter råd fra hans foreldre og bestemte seg for å ha felles økonomi.
Da jeg uttrykte bekymring over det, eksploderte kjæresten en dag og kalte meg for "en sinnssyk kjerring", noe som såret meg dypt.
Vi hadde derfor lenge ingen kontakt, men etter at de fikk barn og flyttet nærmere oss, begynte de å komme hit igjen.
Da jeg på det tidspunktet led av en depresjon, ble deres hyppige besøk for mye for meg, og vårt forhold ble igjen anspent, også fordi min datter forventet at jeg ofte passet barna deres.
Da de giftet seg og ga meg et bryllupsbilde, gjorde jeg det klart at det ikke ville bli stilt ut hjemme hos meg. Det fikk min svigersønn til å skjelle meg ut med mine barnebarn til stede.
Det var nedbrytende for meg, og jeg valgte derfor helt å avbryte kontakten til hele familien.
Vondt gjorde det, men jeg har heldigvis mine to andre døtre.
Problemet er at min datter og svigersønn fortsatt bor tett på oss, så vi støter ofte på hverandre, men uten å hilse. Jeg har det fortsatt psykisk dårlig, likevel mener min omgangskrets at jeg bør kontakte min datter, noe jeg ikke har lyst til.
Er jeg helt på feil spor her?
Slik svarer eksperten:
Hvis du spør meg om det er i orden at du dropper kontakten til din datter, så er svaret mitt nei. Foreldre dropper ikke kontakten med sine barn, med mindre det er en vanvittig god grunn til det, og den finner jeg egentlig ikke i din epost.
For det kan da godt være at du i sin tid kom på kant med din svigersønn og derfor fortsatt har et skjevt øye til ham, men desto viktigere er det vel at du som din datters mor holder en tett kontakt med henne, så du kan forsikre deg om at hun på tross av sin mann har det bra.
I stedet for å håndtere dette som den voksne og modne her, har du gjort det motsatte. For det er barnslig når du meddeler din datter og svigersønn at du ikke vil stille det bryllupsbildet frem, som de var så vennlige å gi deg etter deres bryllup.
Hvordan kan du finne på å komme med en så sårende og meningsløs uttalelse? Jeg forstår det ikke helt.
Er det kanskje snakk om gammelt nag fra da du kranglet med din svigersønn?
Eller dreier det seg om at du fortsatt er sint fordi de kom masende med dine barnebarn på tross av din dårlige form?
Om det er det ene eller det andre, vet jeg jo ikke, men har du ikke fått renset luften med din svigersønn etter en hendelse som ligger mer enn ti år tilbake i tid eller fått sagt ifra om barnepass, så er det ditt eget ansvar å få sagt fra i tide. Uavhengig av sykdom.
Både jeg og de rundt deg kan ha meninger om hvorvidt du bør ta kontakt, men det er din egen vurdering som teller her.
Viktigst er det at du gjør det du finner riktig, men tenk deg godt om. For hverken du eller din datters familie har glede av at du dukker opp i deres liv igjen, hvis det hele igjen skal ende i meningsløse konflikter mellom dere.
