Velg riktig snøfreser:
Snøfreser-tabbene du må unngå
Dette er de vanligste feilene folk gjør med snøfreseren.
Mye snøfall gir stor pågang hos forhandlere av snøfresere.
– Det er typisk det, når det kommer snø, da skal plutselig alle ha. Det har hendt at vi har stått og skrudd sammen fresere fortløpende, mens folk har stått i kø og nærmest tviholdt på pappeskene. Lille julaften i 2009 var det enorme snømengder og ville tilstander her. Da opplevde vi at folk bydde 5000 kroner mer enn oppgitt pris, i håp om å kuppe fresere, forteller Birger Hagen entusiastisk.
Han er mekaniker hos Grønvold Maskinservice på Alna i Oslo, og har skrudd på snøfresere, gressklippere og andre maskiner ved bedriften i over 20 år.
De fører snøfresere fra Ariens og Honda, og utfører service på de fleste typer fresere.
Før du kjøper deg ny snøfreser bør du lese videre og få ekspert-tips til hva du skal se etter for å finne den riktige freseren for deg.
– Ikke kjøp for liten
Det har blitt noen tusen fresere, og mekaniker Birger Hagen bør derfor være bedre skikket enn de fleste til å komme med sine beste tips før snøfreser-sesongen starter for fullt.
– Aller først: Hva er det viktigste man må tenke over før man går til innkjøp av en snøfreser?
– Hva er behovet ditt. Hvor stor freser skal du ha, og hvor mye penger skal du bruke, det er det første vi spør kundene om. Mange vil gjerne ha det beste, men prisen gjør at det sjelden blir slik. Folk tenker nesten alltid for lite. Det skjønner jeg når man tenker på pris og størrelse, men det kan være en tabbe. Har du en svær innkjørsel med flere biler og parkeringsplasser, så må du opp i pris og kjøpe en større modell. Har du et rekkehus med liten gårdsplass, holder det med de små utgavene. Kan hende kan du til og med klare deg med en elektrisk freser, mener Hagen.
Hagen mener både amerikanske Ariens og japanske Honda er kvalitetsmerker og trygge kjøp. Honda er hakket dyrere, og det henger sammen med kvaliteten, mener Hagen.
– Ariens lager solide maskiner, men Honda-maskinene er enda mer slitesterke og driftssikre, men koster også mer.
Selv sverger Hagen til japanske merket Yanmar. Mekanikeren blir nærmest drømmende i blikket når han snakker om sin egen Yanmar-maskin fra 1999. Merket selges ikke lenger i Norge.
Les mer: Går tomme for Honda-snøfresere
En annen som har snøfresere som en stor lidenskap er Atle Tjønnås fra Bø i Telemark. 43-åringen har vært opptatt av å skru på maskiner hele livet, og for 5-6 år siden begynte han å sette i stand brukte snøfresere som han selger videre på Finn.no.
– Det har blitt en sesonghobby. Jeg kjøper gjerne på våren, skrur og ordner på høsten, og selger igjen på vinteren. Det er stor etterspørsel. Hadde jeg fått tak i nok brukbare maskiner, kunne jeg solgt fem om dagen om vinteren, sier Tjønnås.
– Ikke gå for «Kina-freserne»
Han liker best å skru på gamle Ariens-maskiner, fordi de er enkle å skaffe deler til, samtidig som de er enkle, men solide maskiner.
– Det er amerikansk kvalitet som er grovsmidd og ordentlig skrudd sammen. Det er ståldeler og ikke plast, som det dessverre brukes for mye av i nye billigfresere, sier han.
Selv sverger han til en Ariens 74-modell, en freser som er flere år eldre enn ham selv. I likhet med Hagen, råder han folk til å tenke nøye gjennom behovet før de investerer i en snøfreser.
– Hva man skal tenke på? Det kommer an på behovet. Noen har en liten oppkjørsel og da holder det gjerne med en liten 5-hester. Har du et stort område sier det seg selv at jo større freser, jo fortere blir du ferdig. En tommelfingerregel er å holde seg til et merke med litt erfaring og fartstid. Ikke gå for de billigste «Kina-freserne». De kan holde en stund de også, men jeg ville heller gått for etablerte merker som Ariens, Honda, Husquarna eller Partner, sier Tjønnås.
Han får støtte av Hagen hos Grønvold Maskinservice.
– Det er mange billigmaskiner som du skal holde deg langt unna, men har man en liten gårdsplass og et enkelt behov, så kan det selvsagt duge, mener han.
Basert på samtaler med Hagen og Tjønnås, har Klikk.no forsøkt å samle trådene til en guide til alle som skal kjøpe eller vedlikeholde en snøfreser.
Les også: Derfor bør du stikke en lapp inn i vindussprekken
Belter eller hjul?
Hagen: – Jeg anbefaler en beltemaskin, fordi en hjulmaskin vil jobbe oppover eller nedover avhengig av motstand i snøen, mens du må holde igjen. Det går ut over skulder og rygg, særlig om du har mye å måke. En beltemaskin kan du låse slik at den jobber jevnt, da kan jeg henge på den uten at den vipper, og jeg veier 100 kilo, demostrerer han.
– En annen ting er at dersom du har en veranda du vil måke, så kan du låse fresen i en høyde over bakken slik at verandaen ikke blir skadet. En beltemaskin vil også ha bedre fremkommelighet. Låser du den, kan man kjøre opp en trapp.
– Samtidig er en beltemaskin dyrere, så om du kun skal frese et mindre område er det selvfølgelig like greit å gå for en hjulmaskin.
Tjønnås: – Det har kommet mer og mer belter og nå får du både små og store fresere med belter. De er veldig behagelige å gå med, men koster litt mer. Er det is og vanskelig å komme frem, så er det ikke mye som slår hjul med kjetting. Har du har bakker, og ordentlig glatt føre, kommer du ikke så langt med belter heller, da er det kjetting som er tingen. Da hugger den seg fast i bakken og det blir freseren som drar deg opp.
Hagen: – Nå er hjulene blitt så gode at man som regel ikke trenger kjetting. Noen steder må du ha kjetting, men det harver mer. Jeg ville heller valgt en beltemaskin. Du kan også bruke en beltemaskin som hjulmaskin, sier Hagen.
Tenk på dette om du kjøper brukt snøfreser
Tjønnås: – Dra til stedet og se og test maskinen. Kjenn etter slark, og se over. Kanskje det beste er om du får med deg en kompis som har litt greie på maskiner. Start den opp og prøvekjør, og se at det går fint uten ulyder.
– Har du kjøpt brukt, er det første du må gjøre å få tatt en full service på den. Smøre opp alle deler, bytte olje, bytte tennplugg, sjekke om reimene er slitt eller ikke. Er de slitt, så klarer du kanskje å bytte de selv, men det lønner det seg å være to om man skal åpne en snøfreser.
Hagen: –Da skal jeg gi deg et godt tips som du ikke får andre steder: Løft den opp, og sjekk om hjulene sitter godt fast, eller gir etter og «detter ned» . Detter de ned, skal du bare gå, eller i verste fall prute. Det koster fort 4000 kroner å reparere bronseforingene i akslingene. På nyere maskiner har mange begynt å bli flinkere og har kulelager.
De vanligste tabbene
Tjønnås: – En vanlig tabbe er å gi full gass med kald motor. La motoren få gå seg varm på lavt turtall i et minutt før man starter fresingen. Det er mange motorer som har gått ad undas etter at folk har slurvet med å bytte olje, for så å starte opp, og gi på med full gass fra start i kulden. Det er mekanisk voldtekt å ruse en kald motor med dårlig olje på. Da kan det fort si pang, og den skjærer seg helt. Det er dyrt å kjøpe en ny motor, og da ender det ofte med at folk kjøper en ny freser.
Hagen: – Dette er veldig viktig, for det er ikke lurt å starte rett på med full gass. Start den heller opp og la den gå på tomgang, mens du går inn og tar deg en kopp kaffe. Når du kommer ut igjen, er motoren varm, og klar til arbeid.
Tjønnås: – Det er kjedelig, men viktig å fjerne snø og is fra fresen etterpå. Det beste er om du kan sette den under tak, eller inn i garasje, slik at den får tint og tørket. Har du frest kram snø som fryser til is inne i freserhuset, og kjører den i gang, så kan det ryke deler.
Hagen: – Det har skjedd at folk har mistet armer og bein på grunn av at maskinen har tettet seg med is og snø. Folk har satt maskinene i drift, men ikke fått i gang utkasteren, og sparket i freserviften, eller stukket armene nedi utkasteren. Ta heller med deg en kopp varmt vann og kast det inni fresen før oppstart.
Hagen: – Man skal ikke bruke gammel bensin. Bensin er ferskvare med tre måneders levetid. Da begynner den å lukte terpentin og den skiller seg i bunn, er du riktig uheldig da så kan motoren ryke. Alkalisk bensin er bedre. Den holder i tre til fem år. Den er litt dyrere, men absolutt verdt det.
Snøfreser-triksene du bør kunne
Tjønnås: – Det er viktig er å sjekke dekktrykket. Er det ene slapt, så steiler den på den ene siden og du må gå å slite med maskinen. Den freser skjevt og blir tung å styre. Sett fresen på et jevnt underlag, så ser du inni freserhuset at kniven går beint. Hvis ikke, må du justere skiene på siden og eventuelt luftrykk.
– Jeg vil anbefale de som har grus og stein, å ikke kjøre freserbladet helt nedi bakken. Man bør stille opp skiene et par centimeter, så du ikke får med deg all stein og grus, som sliter på fresen inni. Det er lurt å få en is-såle på gårdsplassen. Da kan du slippe den ned på skiene, slik at du får skrapet deg helt ned og får med deg all snøen.
Hagen: – Vi pleier å si: Olje, olje, olje, når vi blir spurt om hva som er viktig for å ta vare på freseren. Skift olje regelmessig. Send freseren på service, eller skift olje selv. Sørg for at maskinen er smurt godt opp. Mange maskiner har smøre-nipler som kan smøres. Man kan også kjøpe «verktøykasse på boks»-spray og spraye godt på alle bevegelige deler. Det går ikke an å smøre for mye, men unngå å få smøring på reimene inni motoren.
Tjønnås: – Om du kjører mye i salt, kan det være lurt å vaske freseren etter sesongen. Siste gang motoren er varm for sesongen, kan du tappe av den gamle oljen og fylle på ny syntetisk olje. Noen besnsinkraner er ikke tette, og vil lekke om den står med bensin lenge. Særlig om du lagrer freseren innendørs, kan det være smart å tappe av gammel bensin ved sesongslutt.
Hagen: – En snøfreser er tung og den står mye i ro. For å skåne akslingene for denne belastningen kan man vurdere å lag en innretning der maskinen kan løftes opp på styret og stå med mer vekt på freserhuset. Når man skal vinterlagre maskinen, kan man faktisk tippe den opp på høykant så den står på nesen, demonstrerer han (se bilde).
