Måke tak:
Så mye snø tåler huset ditt
Å måke taket er en oppgave som setter i gang kreativiteten i mange smarte hoder. Men skal du først måke, må du unngå tabben som kan gjøre vondt verre.
Det har snødd mye flere steder i Norge i vinter og mildere temperaturer blir snøen tyngre.
Hver vinter kollapser flere bygninger i Norge på grunn av snø, slår forskningsinstituttet Sintef fast.
Nå gjelder det å ta taket før snøen gjør det.
Klikk.no har tidligere skrevet om Karenevy Banggren sin smarte metode der hun brukte en presenning for å få snøen av taket.
Den gang fikk vi mange kommentarer som viste at det var flere enn Karenevy som hadde tenkt ut smarte måkemetoder.
Banggrens metode
– Jeg måket av nedre del av taket, og strakk en presenning over feltet. Jeg festet den med en strikk med krok på vindskien i hver ende av taket. Når jeg måkte taket laget jeg hauger som store "sukkerbiter". Disse bitene vippa jeg da bare over på presenningen og da raste de ned i full fart, forklarte Banggren til Klikk.no.
– Gikk som en lek
Etter hvert som det gikk unna, flytta hun presenningen videre opp på taket.
– Den tunge snøen fikk god fart på presenningen og havnet i tillegg lengre unna veggene og verandaen under, sa Banggren.
Vi har skrevet om denne metoden og flere andre måke-tips i denne saken: Slik graver du frem hytta raskest mulig
Petter smart
En av de som kom med gode ideer etter forrige artikkel, hadde laget denne innretningen:
Den bestod av en plate, ca 23mm tykk, 30 cm bred og 120 cm lang. På den festet han en 6 -7 meter lang stang.
Les også: Derfor bør du stikke en lapp inn i vindussprekken
I bakenden av plata festet han en ca 5 meter lang tykk plast som er like bred som plata.
Da kan man stå på bakken og måke av taket.
- Det tok meg ca halvannen time å få bort snøen på taket, forklarte oppfinneren.
Så mye tåler huset ditt
SINTEF har i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) utarbeidet retningslinjer for når du bør vurdere å måke taket. Ut fra når huset ditt er bygd, kan man gi noen tommelfingerregler:
- 1949–1969: Kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 150 kg/m2 (se tabell under for snødybde), mens tunge tak tåler noe mer.
- 1970–1979: Kritisk snølast er rundt 150 kg/m2
- Etter 1979: Man kan anta at kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på mark som er angitt i NS 3479 (Norsk Standard) for hver kommune, dvs. vanligvis 150-350 kg/m2. Dette finner du også i Byggforskserien 471.041 Snølast på tak. Dimensjonerende laster.
Kilde: Sintef.no
Smarte redskaper
Vi fikk selvsagt også tips om smarte redskaper som du slipper å lage selv.
Måkerne vi beskriver under er også laget slik at du kan stå på bakken og måke av taket.
Begge består av et langt skaft med en del i enden som skjærer snøen og en lang plastduk som gjør at snøen sklir av taket.
Den amerikanske oppfinnelsen Avalanche passer alle typer skråtak med helling over 15 grader. Den er 43 cm bred og har et 5 meter lett glassfiberskaft i fire deler med enkle hurtigkoblinger. Er det høyt opp kan du bestille ekstra skaft. Takmåkern selges flere steder, blant annet på Jernia.
Et lignende alternativ kan være Takmåker'n – en innretning som selges av en privatperson på Finn.
Maksimal snødybde på tak før måking må iverksettes:
Kilde: Sintef.no, oppdatert 2020
|
Snøtype og egenvekt |
Kritisk snølast |
|
|
| 150 kg/m2 | 250 kg/m2 | 350 kg/m2 | |
| Gammel snø (300 kg/m3) | 0,5 m | 0,8 m | 1,2 m |
| Våt snø (400 kg/m3) | 0,4 m | 0,6 m | 0,9 m |
Les også: Snøfreser-tabbene du må unngå
Gamlemåten
Velger du å krabbe opp på taket og måke av snøen på gamlemåten er det en del ting du skal være klar over.
Gunnar Solhaug, teknisk rådgiver hos tak- og taksteinfirmaet BMI, er opptatt av at folk sikrer seg forsvarlig før de går opp på taket.
– Bruk sikkerhetsline og sørg for at den er stram mens du måker.
Han forklarer også at det er lurt å la cirka 20 centimeter snø ligge igjen.
– Da unngår du å skli på taket, og du skader ikke selve takmaterialet, råder Solhaug.
Vekten kan doble seg
Solhaug forteller når det mye nedbør i form av våt snø og regn, fort kan doble vekten på snøen som ligger på taket. Det kan derfor være lurt å være føre var.
– Sintef (se faktaboks) har en generell veiledning for kritisk snølast, men er det mulig å finne ut eksakt hvor mye vekt taket ditt tåler?
– Ja, i de fleste hus etter 1970 har takstolene vært gjennom takstol-kontrollen. Da skal det stå stemplet på takstolene ha de er dimensjonert for. Dersom man ikke finner et slikt merke, kan man kontakte en takstmann eller byggmester for å vurdere dette, sier Solhaug.
Han påpeker imidlertid at de fleste hus fra 60- og 70-tallet vil være dimensjonert for å tåle rundt 150 kg/m2 slik Sintef anslår.
Les også: Dette må du strø med for å holde isen unna
Sjekk taket
Etter en lang kuldeperiode med mye snø, er det nå viktig å undersøke taket, både utvendig og innvendig.
– Innvendig ser du etter fuktflekker og råte. Mistenker du lekkasje, kan du gjerne bruke en fuktmåler. Vær spesielt oppmerksom på mønet og vinkelrennene, sier Solhaug.
Sjekk taksteinen
Dersom det ligger mye snø på taket, er det mange steder vanskelig å foreta en vurdering av taksteinen før snøen har smeltet.
– Så snart man har mulighet, må en forsikre seg om at taksteinen ikke har sprukket eller løsnet. I tillegg må man sjekke at snøsikring, stigetrinn, ventilasjonshetter og annet på taket er inntakt etter en kald og snøtung vinter, avslutter Solhaug.
Les også: Ring hytta varm: Å komme frem til varm hytte har aldri vært enklere
Tabbe å måke ujevnt
Statens byggtekniske etat har laget en egen guide for deg som skal måke snø av taket.
Der kan du lese at et tak som er ujevnt måkt kan gi en mer kritisk belastning enn en som er større og jevn.
Denne tabben kan rett og slett gjøre vondt verre.
– Å måke ferdig en takflate før du går over mønet og måker neste flate, gir skjevbelastninger og er mer kritisk enn en større og jevnere fordelt belastning. La det gjerne være igjen et lag med snø på takflaten, da unngår du å skade taktekningen, forklarer seniorforsker Trond Bøhlerengen ved Sintef.
Det betyr at det ikke er smart å måke kun den ene delen av taket. Les mer på Sintef.no.
Denne saken ble første gang publisert 02/03 2011, og sist oppdatert 05/01 2023.
