Slik lykkes du
med hjortejakta

Hjorten har enorm luktesans, ekstremt god hørsel og godt syn. I praksis betyr det at du må sjekke vindretningen ofte. Merker hjorten lukt fra deg, er den borte på et blunk.

Det sier hjortejaktguide Bent Johnny Bäckström fra Sogndal, som stikker av gårde på hjortejakt hver helg og praktiserer så å si utelukkende smyg- og brølejakt.

– Jeg jakter morgen- og kveldsøkter, hver rundt fire timer, forteller han.

Sogningen tok jegerprøven som 18-åring, samme året han startet hjortejaktkarrieren på området til den lokale jeger- og fiskerforeningen.

Året etter var guidekarrieren i gang hos et lokalt etablissement som tilbyr eksklusiv hjortejakt.

Under 2021-jakta var Bäckström med å felle rundt 20 hjorter sammen med jaktlaget. Selv la han sju av Vestlandets lettbeinte storvilt i bakken.

10 kjappe om drivjakt

● Velegnet for store jaktlag i ­terreng med mye tett skog.
● Sol og vindstille er best.
● Vindtrekket bør stå mot postene.
● Driverne skal gå forsiktig gjennom terrenget.
● Drivjakt krever god organisering og kommunikasjon mellom drivere og postjegere.
● Bli kjent med hjortestier og trekkruter.
● Hjorten eksponerer seg lite og følger terrenget naturlig under flukt.
● Plasser poster høyt i terrenget.
● Ofte korte skuddavstander.
● Skytteren må være påpasselig med sikkerhet og kulefang.

Les også: (+) Dette er de beste patronene til hjortejakta

Sikkerhet kommer først

Hjortejakta setter årlig nye rekorder, med over 46 000 felte dyr høsten 2021. Nå mener mange at hjortestammen har blitt for stor vestpå og må reduseres. Bäckström tror imidlertid stammen har stagnert.

– Ja, i alle fall på de terrengene jeg jakter, der det tildeles for mange løyver i forhold til antall dyr som felles. I tillegg tok den harde vinteren for noen år siden knekken på mange dyr.

På spørsmål om hva som er den viktigste huskeregelen for hjortejakt, svarer han bestemt:

– Sikkerhet. Våpenhåndteringen skal stå i høysetet. Våpen er ikke leketøy og skal aldri pekes mot folk. Sluttstykket skal alltid dras tilbake når jaktlaget samles. Er du uheldig én gang, kan det få fatale konsekvenser.

Hjortejaktguiden har i så måte sitt på det tørre. Han jakter nemlig storvilt med systemrifla Blaser R8. Når magasinet tas ut, fjernes samtidig avtrekket. Dermed kan ikke våpenet spennes opp.

Bäckström anbefaler på det varmeste å ta en sommertur til jaktterrenget for å bli kjent. Finn hjortestier og dagleieplasser og få et inntrykk av hvordan hjorten oppfører seg.

– Det tar tid å bli kjent. Vi har leid terrenget vårt i ti år, men lærer stadig noe nytt, påpeker han.

– Og når jakta starter, er vinden altså det viktigste å ta hensyn til?

– Ja, du vil normalt kjenne vinddraget, men jeg har alltid med ei liten flaske med talkum for å sjekke vindretningen. Vinden kan skifte raskt. Du må derfor sjekke ofte for å unngå å vindsette terrenget.

Bäckström minner om at vinden ofte trekker nedover lia om morgenen og oppover når sola begynner å varme. Du kan også dra nytte av lyden fra elv eller bekk når du snikjakter.

Hjortejaktguiden framhever bruk av lydløse klær som obligatorisk. Du skal gå rolig, stille – og være tålmodig. Stopp hyppig og bruk håndkikkerten aktivt.

– Dyra står ofte dønn i ro og kan være vonde å se. Jeg tar meg god tid og tar opp igjen samme området gjentatte ganger. Brått kan jeg registrere en liten bevegelse eller detalj i form av en brun flekk eller deler av ei gevirstang, sier Bäckström, som selv bruker en «state of the art»-håndkikkert med avstandsmåler.

– En jaktradio er kjekk å ha?

– Jaktradioen skal brukes minst mulig, og kun til korte og presise beskjeder med hviskestemme. Det skal ikke være noe utenomsnakk i hjorteskogen.

– Hva med optikken?

– Jaktoptikken skal være god og tilpasset jaktformen. Jakter du kun på dagtid, vil ikke et lyssterkt kikkertsikte være like avgjørende som når du jakter i skumring eller i måneskinn.

Bäckström framhever at du har størst sjanse til å lykkes med smygjakta morgen og kveld når hjorten beiter. Da må du unngå åpne skogsparti og aldri bevege deg i silhuett.

– Generelt er det lettest å lykkes etter løvfall. Med vindretningen imot og ruskevær som demper lyder, vil du ha oddsene på din side. Utfordringen er å holde seg tørr, samt dugg på kikkerten. Dårligst utsikter har du på tørr skogbunn og vindstille, forteller han og legger til at hjorten starter trekket til brunstområdene midt i september.

Når hjorten forhåpentligvis til slutt åpenbarer seg, har du bedre tid enn du tror – forutsatt at du opptrer rolig uten brå bevegelser.

– Hold hodet kaldt og sitt rolig. Sitter du sammen med en annen jeger som peker mot hjorten med utildekket hånd, vil hjorten stikke. Bruk derfor både hånd- og ansiktskamuflasje – og ikke pek!

Kommer det ei kolle med kalv, velger Bäckström alltid kalven først. Ei enslig kolle vurderes som kolle med kalv, fordi kalven plutselig kan dukke opp.

Skuddet skal for øvrig kun avgis når jegeren er helt sikker. Hjorten skal stå i ro, med mindre at du har mange treningstimer bak deg på løpende hjort.

– Har du treningsgrunnlaget inne, vil du stå langt bedre rustet i skogen. De obligatoriske 30 skuddene er langt fra nok, påpeker han.

Med et systemvåpen, har du mulighet til å bytte pipe og dermed kaliber, framhever Bäckström.

– Jeg har ei .22- pipe som jeg trener med hele vinteren, med samme våpenet, samme kikkerten og samme avtrekkeren som jeg bruker om høsten.

Mange hjortejegere rangerer brølejakta i oktober som den gjeveste jaktformen. Bäckström advarer imidlertid mot å lokke for høyt: Et hest grynt, et lavt brøl eller et kvistknekk kan i mange tilfeller være tilstrekkelig for å vekke bukkens oppmerksomhet.

– Jaktformen kjennetegnes av årvåkne koller som oppholder seg i nærheten. Dyrene beveger seg, og jegeren må derfor ofte sette seg og vente, tipser han og anbefaler deg å skrive ned alle observasjoner i en jaktjournal.

Vestlandsværet kan som kjent være utfordrende. Derfor skal du kle deg fornuftig, gjerne med Gore-Tex. Skal du opp ei li, bør et tørt klesskift være fast inventar i sekken.

– En kald jeger er en dårlig jeger, påpeker hjortejaktguiden.

«Skyt for f**n», skrek politifolkene da bjørnen gikk mot Hermann, men det var ett problem

Ekspertens beste patroner til elg­jakt: – Større kaliber er ikke nødvendigvis bedre