Kunstig intelligens
Derfor går det så ofte galt for rovfuglene
Synet av ihjelslåtte, vingeklippede og halshuggede fugler har utløst storm mot utbyggere av vindkraft. Nå skal kunstig intelligens bidra til at færre fugler må bøte med livet.
Den store fuglen flyter med vinden innover land. To og en halv meters vingespenn gir kontrollert flukt, der havørnen har blikket festet til bakken på jakt etter bevegelser som kan avsløre et bytte.
Slik har Nord-Europas største rovfugl jaktet konsentrert gjennom uminnelige tider. Og derfor enser den fjærkledde giganten ikke skyggen som nærmer seg i flyvehøyde.
Kollisjonen med vindturbinbladet skjer med stor kraft: Frarøvet den ene vingen styrter den brune fuglen mot bakken og blir liggende og flakse med den andre vingen helt til livet ebber ut.
Ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble 127 havørn drept av vindturbiner frem til 2022 − på Smøla alene.
Hvor mange fugler som har måtte bøte med livet i møte med de nesten 1400 turbinene ved 65 vindkraftverk som fantes i Norge ved inngangen til 2023, vet ingen. Det man vet, er at døde fugler betyr trøbbel for utbyggere av vindkraft.
Hittil har vindkraftmotstandere brukt fugledød som argument i diskusjoner med vindkrafttilhengere. Tilhengerne har på sin side vist til at klimaforandringer utgjør en vesentlig større trussel mot fuglene enn noen skarve vindmøller.
Usynlig hånd
Nå er forskere i ferd med å utvikle en løsning som bør bidra til demping av gemyttene og fremme av fjærkrehelse:
De knytter store forhåpninger til bruken av kunstig intelligens (KI): En datamaskins evne til å håndtere ustrukturerte data som bilder og videoer av fugler på vei mot vindturbinenes blader, gjør det mulig å redusere antallet kollisjoner betraktelig, tror forskere.
Det engelske leksikonet Britannia beskriver KI som «en digital datamaskins eller datastyrt robots evne til å utføre oppgaver som vanligvis forbinder med intelligente vesener».
Slik ser forskerne for seg løsningen på fugle-floken:
Når en ørn er på vei mot de store turbinbladene som sviver sakte rundt og en kollisjon synes uunngåelig, endres hastigheten på rotorbladet og ørnen kan uskadet fortsette sin stolte flukt i åpningen mellom bladene.
Som om en usynlig hånd griper inn.
Denne usynlige hånden har et navn; SKARV (Slippe fugleKollisjoner med Aktiv Regulering av Vindturbiner).
Tilpasser rotor-fart
Store aktører som Statkraft, ABB, Equinor, Hydro og Kongsberg bidrar med penger til SKARV, et samarbeidsprosjekt i regi av forskningssenteret NorthWind ved SINTEF.
SKARV bruker kunstig intelligens til å tolke fuglenes mest sannsynlige flyveretning, for så å justere hastigheten på turbinene. Og hastighetsendringen er så liten at den ikke vil påvirke kraftproduksjonen.
Ifølge John Olav Tande, sjefforsker ved SINTEF Energi og leder av NorthWind, regner de med at fuglen må oppdages 100 til 200 meter unna vindturbinen for at systemet skal rekke å justere hastigheten:
− Systemet vil nok ikke fungere 100 prosent, men et konservativt anslag på 80 prosent kan være riktig.
Fuglenes redning er i praksis at vinkelen på rotorbladene justeres. Jo mindre av bladenes overflate som treffes av vinden, dess lavere vil hastigheten bli − og omvendt. Nøkkelen er samspillet mellom sensorer, først og fremst kameraer, og kunstig intelligens: Når den mest sannsynlige flyruten til fuglen er beregnet automatisk, vil dataprogrammet lynraskt sende instruksjoner til turbinen om å redusere eller øke hastigheten, alt etter hva som vil gi minst sannsynlighet for kollisjon.
Foreløpig er systemet på forskningsstadiet, og siden SINTEF driver med oppdragsforskning, er de avhengig av at industrien vil ta dette videre. Og noen er allerede interessert, målet er å få i gang et prosjekt høsten 2024.
I løpet av tre til fem år håper forskerne at systemet skal kunne kommersialiseres.
Positive, men negative
Fuglevernorganisasjonen BirdLife Norge (tidl. Norsk Ornitologisk Forening) hilser velkommen all teknologi som kan bidra til å redusere antallet fuglekollisjoner. Fuglevernerne mener fortsatt at det optimale for dem er at det ikke anlegges vindturbinanlegg i viktige fugleområder og områder med konsentrert fugletrekk. Politisk vilje, konsesjonsvilkår som stiller krav til slik teknologi, må uansett til. Og så må teknologien være lett tilgjengelig for industrien og kostnadseffektiv å ta i bruk, påpeker organisasjonen.
Organisasjonen Motvind Norge har som utgangspunkt at energiproduksjon skal skje uten vindkraft. Motvind stiller seg positiv til alle tiltak som kan redusere fugledød i etablerte vindkraftverk, og ønsker at dette tas aktivt i bruk.
– SKARV-teknologien er ikke nok til at vindkraft i viktige leve- og funksjonsområder for fugl blir forsvarlig, skriver administrativ leder i organisasjon, Jørund Nygård i en e-post, og legger til at de ikke ser noen tegn til at myndighetene vil stille krav til at slik teknologi tas i bruk.
Seniorrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat Torjus Haukvik understreker at NVE selvsagt er positive til alle tiltak som har som formål å redusere ulempene ved kraftutbygging.
– Og når det er dokumentert at denne konkrete KI-teknologien er effektiv, vil vi vurdere den på lik linje med andre metoder, uttaler han.
Hos Statkraft er bruk av kunstig intelligens på radaren når det gjelder vindkraftparker, men foreløpig foreligger ingen planer om å ta i bruk teknologien. Ifølge kommunikasjonsansvarlig Geir Fuglseth er det krevende å få rigget systemer som fungerer bra nok i store vindparker.
– Men vi skal nå skaffe oss ny erfaring med nye tiltak som skal redusere risikoen for kollisjon med fugl, sier han.
Slik opplever fugler vindturbiner
Noen fuglearter kolliderer med rotorblader, andre ikke.
Ifølge forskerne hos NorthWind kan årsaken være at noen fuglearter som havørn, ikke oppfatter bladene, og derfor ikke ser på dem som farlige objekter som må unngås. For disse artene kan de roterende bladene oppfattes som gjennomflybare når de har oppnådd en viss hastighet, såkalt «bevegelsesuskarphet».
Ifølge Robert Cox, miljøspesialist hos svenske Vattenfall, ser noen rovfuglarter ut til å være mer utsatt. Forklaringen antas å ligge i måten fuglene jakter: De flyr vanligvis i samme høyde som rotorbladene, og blikket deres er rettet nedover i stedet for på luftrommet foran dem.
Fugler som svaner, gjess og traner ser derimot ut til å være flinkere til å unngå kollisjoner.
Tilpasser park-planer
Kunstig intelligens er ikke bare mulig oppskrift på å redusere antallet fuglekollisjoner med vindturbiner som er bygget. Ved hjelp av KI søker selskapet Spoor å optimalisere plasseringen av vindturbiner til havs ut ifra fuglenes trekkruter og flyvemønster.
Ved å samle inn data gjennom ett til flere år, vil den lærevillige datamaskiner tolke disse dataene og kartlegge hvor fuglene normalt beveger seg. Deretter kan kartleggingen brukes til å ta best mulig beslutninger om hvor og hvordan man kan bygge turbiner.
− Vindparker kan bygges uten støtte fra kunstig intelligens, men utfordringen er å ha best mulig beskrivelse av fugleaktiviteten før bygging, forklarer daglig leder hos Spoor, Ask Helseth.
Han opplever at både industrien og interesseorganisasjonene etterspør slike data som Spoor med sine systemer kan fremskaffe. I Danmark har en av verdens ledende havvindaktører, Ørsted, gått inn på investorsiden sammen med det norske såkornfondet Nysnø for å bidra til utvikling av teknologien. Ørsteds mål er at deres offshore installasjoner innen 2030 skal gi et positivt bidrag til både kraftkrevende mennesker og fugler i flukt.
En vind-vind-situasjon, så å si.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 18 2024
