strømkrisen
Statkraft fikk skylda da Tyskland holdt på å bli mørklagt
Norske Statkraft sto sentralt da Tyskland var i ferd med å bli mørklagt: Europas største leverandør av fornybar energi sviktet da det gjaldt som mest. Statkraft hadde solgt strøm som de ikke kunne levere. Nå truer millionbøter og et alvorlig slag for Norge og leverandører av fornybar energi.
De lange, hvite glassfibervingene skulle rotert i full fart og produsert ren strøm til mobilladere, elbiler, trafikklys, hjem, kontorer, fabrikker og andre viktige samfunnsfunksjoner.
Men onsdag 12. juni 2019 var vingene på vindmøllene knapt i bevegelse. Det var en strek i strømregningen.
Bekvemmeligheten alle i Europa for lengst tar for gitt − at vi kan sette støpsel i stikkontakten og hente ut all den strømmen vi ønsker oss − var truet.
Den norske statsbedriften Statkraft var på vei inn i en skandale. En skandale som truet Statkrafts ry som grønn og ren internasjonal energi-kjempe. En skandale som ville gi skeptikerne til fornybar energi vann på mølla.
Tyske strømforbrukere skulle berge klimaet med ren, fornybar energi fra sol og vind, solgt til dem av den norske kraftgiganten Statkraft. Men nå truet mørket.
Statkrafts svar var å sitte stille. Musestille.
Solgte skinnet
«Vi leverer ren energi» lyder visjonen til norske Statkraft.
Selskapet som er underlagt Olje- og energidepartementet omtaler seg selv om «Europas største leverandør av fornybar energi». Statkraft produserer strøm selv og selger strøm for samarbeidspartnere. Strømhandlerne i Statkraft Markets i Tyskland er blant Europas mest dominerende på sitt felt.
− Bærekraftig og ansvarlig adferd har vært en bærebjelke for Statkraft i mer enn 120 år», slår konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen fast i skrivet «Statkrafts leveregler».
− Fornybar energi er nemlig ikke bare del av løsningen på klimakrisen. Det er selve løsningen», heter det på Statkrafts hjemmesider.
I hvert fall helt til værmeldingen slår feil.
Slik den gjorde i juni 2019.
Les også: (+) Det norskeide gigantskipet forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet
Klarte ikke å levere
Onsdag 12. juni var et lavtrykk med tordenbyger ventet inn over vindmølleparker nord i Tyskland. Men lavtrykket beveget seg langsommere enn antatt. Dermed ble produksjonen av vindkraft dårligere enn forutsatt hos små og store vindmølleparker Statkraft solgte kraften for.
Også 25. juni 2019 sviktet Statkraft sine kunder i det tyske kraftmarkedet.
Statkraft hadde solgt kraft som ennå ikke var produsert, basert på værprognoser. Statkraft hadde på sett og vis solgt skinnet før bjørnen var skutt.
Kraftspekulantene
Statkraft er eid av den norske stat. Selskapet profilerer seg som Europas ledende produsent av ren, fornybar energi.
Statkraft er også en ledende aktør i handelen på strømmarkedet i Europa gjennom selskapet Statkraft Markets i Tyskland. Statkraft Markets selger energi fra egne kraftverk og kjøper vindkraft og solkraft fra en rekke produsenter av ulik størrelse − for videresalg.
Kjøp og salg av kraft foregår ved egne kraftbørser der tusenvis av aktører er aktive. Kraft kjøpes også direkte fra produsent. I og med at kraften ikke kan lagres, selges den før den produseres. Tradisjonelt skjer de fleste handlene dagen før levering, men et økende antall handler inngås samme dag som levering og gjerne helt opp til en halv time før leveringstidspunktet.
Avgjørende for prising er som på alle børser; tilbud og etterspørsel. Et tilleggsmoment for fornybar energi er værmeldingen: Kaldt vær tilsier høy pris, lavtrykk med vind tilsier kursfall på vindenergi.
Selgere av kraft, som Statkraft Markets, er forpliktet til å levere kraften de selger til avtalt tid, enten fra egen produksjon eller ved å kjøpe fra andres produksjon. Det siste kan bli veldig kostbart.
Statkraft klarte ikke å levere i nærheten av hva meglerne hadde solgt. Kjøperne visste ikke noe, og regnet med å kunne få strømmen de hadde kjøpt. Kraftnettet i store deler av Tyskland var i ubalanse og i ferd med å bryte sammen.
− I motsetning til konvensjonelle kraftverk, er det de facto knapt mulig å holde balansen (mellom solgt strøm og produsert strøm, red.anm.) når man produserer kraft fra fornybare kilder, hevder Statkraft i en pressemelding − i Tyskland.
I Norge har skandalen og Statkrafts rolle gått under radaren.
− Vi har vært åpne om denne saken hele tiden og delt vår posisjon på våre tyske nettsider. Vi har også stilt opp for mediene og besvart spørsmål, inkludert fra den norske nyhetstjenesten Montel som har dekket saken. Saken er for øvrig ikke av en slik karakter at den krever omtale i selskapets finansielle rapportering, sier pressekontakt Lars Magnus Günther i Statkraft til Vi Menn.
Protestere
Det finnes regler for å hindre at manglende levering av lovet strøm skal utløse krise. Den viktigste er at selgere av strøm må sørge for å levere som lovet. Klarer de ikke selv å produsere all kraften de har solgt, må de kjøpe inn strøm fra andre produsenter for å fylle hullet mellom løftet og evnen.
Problemet er at situasjoner med strømmangel sender prisene på kraftbørsen i været, slik at kostnadene ved å balansere leveringsløfte og leveringsevne blir høye og stjeler av kraftmeglernes fortjeneste.
Derfor kan det i teorien være fristende å sitte helt stille og satse på at andre ordner opp − og tar regningen. Det er nettopp det Statkraft, den største av fem identifiserte syndere, gjorde i juni 2019, mener tyske kontrollmyndigheter.
Statkraft har protestert og klaget saken inn for en tysk domstol (se nederst i artikkelen).
Dramaet som foregikk om morgenen 12. juni og kampen for å hindre at det tyske samfunnet brøt sammen, er uomtvistet. Det anerkjente tyske nyhetsmagasinet Spiegel har ettergått begivenhetene.
Skjermen med «Verden»
Like utenfor Köln ligger ett av en håndfull nervesentre i kritisk tysk infrastruktur: nettselskapet Amprion. De som jobber innenfor de omfattende sikkerhetsinstallasjonene får ikke nevnes med navn. Inne i komplekset ligger en luftavkjølt sal som er bemannet døgnet rundt hele året.
Her sitter tre ingeniører for å overvåke kraftnettet og forsvare strømforsyningen. Nettverket av høyspentlinjer som Amprion administrerer er det nest største i Tyskland.
Foran de u-formede skrivebordene til de tre ingeniørene fylles veggen av en mer enn 100 kvadratmeter stor skjerm. De kaller den bare «Verden». Her vises kraftlinjer, kraftverk, trafostasjoner og de største strømforbrukerne i Tyskland og landene rundt.
På skjermen vises forbruk og tilførsel av strøm i nettet. I rommet snakkes lite. Alle er konsentrert om én oppgave:
Å holde pulsen i kraftnettet på riktig nivå.
Les også: (+) Den ufattelige ulykken endret livet til en hel familie for alltid
Fire forsvarslinjer
Strømmen i høyspentnettet må pulsere med en frekvens på 50 hertz. Marginene er små: Kommer pulsen under 49,95 hertz eller over 50.05 går alarmen. Da truer havari for alt elektrisk utstyr som er koblet til strømnettet − og med det også stabilitet og ro i samfunnet.
Fire forsvarslinjer skal beskytte pulsen i strømnettet. De to første er datastyrt og slår inn på sekunder, for eksempel ved å styre kraftstrømmen rundt steder der det har oppstått feil.
De to siste barrierene er menneskestyrt. Den første innebærer å hente ut reservekapasitet hos strømprodusentene tilknyttet systemet, eller kjøpe andre steder i Europa. Om det ikke fungerer er det bare én mulighet igjen:
Å skru av strømmen.
Først til storforbrukere som aluminiumsverk og andre fabrikker. Senere står næringsliv og husholdninger for tur. Og til slutt vital infrastruktur. Ifølge Spiegel kaller ingeniørene veien mot nasjonal strømstans for «brownout».
Det var en langt fremskreden brownout som pågikk 12. juni 2019.
Les også: (+) Victor solgte Eiffeltårnet som skrapjern. To ganger
Mot avgrunnen
Allerede i løpet av natten til 12. juni hadde nett-ingeniørene slitt med å holde balansen i strømnettet, forteller Spiegel.
Ingeniørene er vant til å håndtere svingninger i kraftforbruk og -produksjon i løpet av døgnet. De er vant til at strømforbruket er høyt når husholdningene koker sin morgenkaffe, lavt når folk er på jobb og høyt igjen når folk kommer hjem, lager middag og vasker klær.
Men det skulle bli verre. Langt verre. Og godt utenfor hva ingeniørene var vant til å sjonglere med. Nyhetsmagasinet Spiegel lister opp hendelsene:
* Ved 09-tiden manglet plutselig 2000 megawatt i nettet − like i underkant av hva to atomkraftverk kan levere. Ingeniørene svarte med å kjøre i gang flere gasskraftverk, og fikk gjenopprettet balansen i nettet.
* Klokken 09.30 manglet ytterligere 1556 megawatt. Nye hurtig-
reagerende kraftverk ble startet og strømmen derfra kjørt inn i nettet.
* 09.45 var underskuddet på strøm likevel økt med 290 megawatt. − Og dette var uvanlig, sier en av ingeniørene til Spiegel. Av sikkerhetsårsaker er han ikke navngitt.
* Rundt klokken 10 manglet ytterligere 600 megawatt, uten at ingeniørene kunne finne noen teknisk forklaring.
* 10.15 hadde nye 570 megawatt forsvunnet fra nettet. Ett minutt senere kuttet ingeniørene strømmen til det gigantiske aluminiumssmelteverket Trimet i Nordrhein-Westfalen. Fabrikken trekker normalt én prosent av all strømmen i det tyske nettet. Men pulsen i strømnettet lå fortsatt under 50 hertz.
* Klokken 11 brøt kraftforsyningen sammen. Pulsen i kraftnettet sank under kritisk nivå. Krasjen ble registrert i de 29 andre landene som inngår det felles europeiske strømnettet. Kraftingeniørene gikk i gang med å mørklegge det tyske samfunnet. I første omgang ble åtte digre fabrikker med høyt strømforbruk kastet ut av nettet.
* Klokken 11.45 manglet strøm tilsvarende produksjonen til syv atomkraftverk i det tyske kraftnettet, ifølge Der Spiegel. Det er slike energikilder tyskerne ser for seg å bytte ut med fornybar energi.
Satt musestille
Ingeniørene hadde mobilisert alle strømkilder de hadde i bakhånd. All tilgjengelig produksjonskapasitet var utnyttet. I mangel av flere egne virkemidler, og for å hindre elektrisk armageddon, gikk det tyske nettverksselskapets ingeniører til den europeiske kraftbørsen i Paris. Her kunne ingeniørene kjøpe kraft av anonyme produsenter.
Prisen ble som krisen:
Spotprisen ingeniørene måtte betale steg raskt til fire ganger normal pris. Et kvarter senere var prisen 13 ganger høyere enn normalt.
Ytterligere et kvarter senere måtte ingeniørene ut med 33 ganger så høy pris som normalt for å få nok strøm til å dekke det pågående forbruket.
Normalt skulle egentlig ikke ingeniørene i nettselskapene handle nødstrøm på kraftbørsen. Det ansvaret lå på strømleverandørene som ikke klarte å oppfylle sine forpliktelser gjennom egen produksjon. Når nett-ingeniørene likevel måtte kjøpe strøm for umiddelbar levering, ble strømleverandørene som sviktet ilagt et fast gebyr.
Les også: (+) Da Olje-Norge mistet uskylden: – Det var som å se inn i helvete
– Absurd anklage
Strømleverandører som Statkraft hadde dermed to muligheter:
1. Kjøpe strømmen de ikke klarte å levere selv av andre produsenter på kraftbørsen.
2. Overlate problemet til ingeniørene som overvåket strømnettet, og heller betale gebyret.
Når strømprisen på kraftbørsen var høyere enn gebyret, slik som formiddagen 12. juni 2019, var det mye penger å spare på alternativ 2; å sitte helt stille.
«Amprion (de ansvarlige for høyspentnettet) har trukket den slutning at de berørte (Statkraft og de fire andre utpekte strømleverandørene) bevisst solgte mengder av kraft eller i det minste unnlot å kjøpe inn energimengdene som manglet, og dermed med åpne øyne godtok at det ble skapt ubalanse i strømnettet», noterte tilsynsmyndigheten BNezA senere.
− En absurd anklage. Skulle vi liksom bevisst risikere å ramme kraftnettet? spør Malte Schwoon i Statkraft Markets i Tyskland. Se hva Schwoon svarer om anklagene nederst i saken.
Tryggere i Norge
Tilgangen til vannkraft gjør Norge bedre rustet mot ubalanse i strømnettet. Mens produsenter av vind- og solkraft er følsomme for endringer i været, kan norske kraftprodusenter i stor grad skru av og på vannet og med det øke eller redusere produksjonen av strøm.
Likevel hender det at Statnett som driver høyspentnettet i Norge kan få problemer med å holde frekvensen i nettet oppe. Det kan ifølge kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett skyldes tekniske feil på ledningsnett eller i kraftproduksjonen.
− I slike situasjoner må også vi i Norge be krafprodusenene øke produksjonen for å dekke forbruket eller i verste fall kontakte storforbrukere av kraft, for eksempel kraftkrevende industri, om å ta seg en pause i produksjonen, sier Gilje.
Noen tjente mye
Tyskerne unngikk mørklegging og elektrisk havari i juni 2019. Ved 12-tiden 12. juni − etter at Nederland, Danmark, Tsjekkia, Polen, Sveits, Frankrike, Italia og Spania fånyttes hadde stilt sine nødreserver tilgjengelig for tyskerne uten at det hjalp − ble balansen i kraftnettet gjenopprettet. Helt av seg selv. Som ved et trylleslag.
Ingen vet i dag hvordan.
Men noen tjente enorme summer på salg av nødkraft denne dagen. Tyske tilsynsmyndigheter har ikke lett etter hvem. De har foreløpig nøyd seg med en utstedt formell anmerkning mot Statkraft og fire andre strømselgere.
Anklagen mot Statkraft går på at det norske selskapet sviktet sin forpliktelse til å sørge for at det ble sendt like mye strøm inn i nettet som Statkraft hadde solgt og varslet.
Dessuten er Statkraft anklaget for å ha villedet markedet ved å gi inntrykk av kraftoverskudd ved å tilby kraft for rask levering, samtidig som selskapet bidro til at det var for lite strøm i kraftnettet og pulsen derfor ble farlig lav.
Det endelige resultatet kan bli bøter. Men også et varsel til den norske statseide kraftgiganten:
− Én gang til, og det er rett ut!
Statkraft avviser anklagene − se tilsvaret deres under.
Strøm blir mer ustabil
Jo mer vind- og solkraft i strømnettet, dess mer fare for større ustabilitet.
Viktor E. Jakobsen har i 25 år jobbet i, og med kraftmarkedet, både innenfor produksjon og handel. I dag er han administrerende direktør i solkraftselskapet Energeia som blant annet produserer solenergi i Nederland.
− Kraftforsyningen i Nederland var dominert av åtte store kullkraftverk. Nå dominerer over hundre tusen små solcelleanlegg. Da sier det seg selv at været får mye å si for hvor mye strøm som produseres, uten at forbruket nødvendigvis utvikler seg likt, sier Jakobsen.
På samme måte er det europeiske kraftmarkedet også preget av vinden. Blåser det mye, produseres mye strøm og prisene blir lave. Blåser det lite, blir prisene høye, men ikke bare det:
− Dersom solen skinner og det blåser frisk bris, finnes kapasitet til å produsere langt mer enn markedet trenger og etterspør. Men dersom været svikter produsentene av vind- og solkraft, vil bildet snu. Når vind- og solkraft utgjør en større del av strømmiksen i nettet, vil utslagene og ubalansen i nettet kunne bli større enn den gangen alt var dominert av noen få store, forutsigbare kraftverk, sier Jakobsen.
Tre parter er borti strømmen før den kommer i stikkontakten vår:
* Produsenten som er mest opptatt av å levere det de har lovet og kan, i konkurranse med andre.
* Strømhandlerne som selger produsentenes strøm videre, også de i fri konkurranse. Noen er rene meglere, andre er tilknyttet selskaper som også produserer strøm, slike som Statkraft.
* Nettselskapene som frakter strømmen fra kraftverket til forbrukerne. De har monopol innenfor et angitt område, og har ikke lov til å produsere strøm selv.
Dermed får været også mye å si for prisen på strøm. Det påvirker dem som produserer vind- og solkraft, men vel så mye dem som formidler kraften – altså som kjøper kraften av produsentene og selger den til dem som bruker strømmen.
− De som handler med strøm har interesse av at tilbudet er lavere enn etterspørselen, for da går strømprisen opp.
− Kan strømhandlerne med sterk markedsposisjon holde igjen strøm eller kutte produksjonen for å presse opp prisene?
− Det ville i så fall være kriminelt, sier Viktor Jakobsen.
Statkraft avviser anklagene
MÅL FOR KRITIKK: Statkrafts tyske hovedkvarter i Düsseldorf. Hit ble søkelyset rettet da kraftnettet i Tyskland knaket i sammenføyningene. Foto: Statkraft.
Statkraft er forpliktet til å melde inn eksakt hvor mye strøm de regner med å produsere fra vindmølleparker og solcelleanlegg − og levere deretter. Det mener den statseide kraftgiganten er svært vanskelig.
Strømselgerne i Statkraft Markets forhåndsselger strøm etter værmeldingen.
Værprognosene utarbeides for hvert eneste produksjonsanlegg for bolker av 15 minutter.
– Vi vil alltid ha avvik i våre prognoser. Spørsmålet er bare hvor store, sier Malte Schwoon i Statkraft Markets i Düsseldorf til Vi Menn.
– Jo nærmere leveringstidspunktet, dess bedre vil prognosen være. Men å forutsi hvor mye strøm som kommer fra vindmøller om et kvarter eller en halvtime, er svært vanskelig. Å lage presise prognoser for produksjonen neste dag er nesten helt umulig, sier Schwoon.
– Vår utfordring er at vi ikke må lage for mye strøm. Eller for lite strøm. Begge deler er like ille for strømnettet.
Han beskriver systemet med eksakte prognoser, innmelding av produksjon og kravene til presis levering som en etterlevning fra tiden da strøm ble produsert i kraftverk som kunne skrus av og på. Ifølge Statkrafts produksjonsplanleggere er antallet strømprodusenter så stort og bredt sammensatt at de som leverer for lite veies opp av dem som produserer for mye. På den måten opprettholdes balansen i kraftnettet med enkle grep.
Men tyske kontrollmyndigheter og systemansvarlige nettselskaper tolererer ikke nevneverdig sprik mellom hva kraftselgere selger og hva de leverer. Utsagn om at prognoser for fornybar strømproduksjon av natur er usikre, har ikke gjort særlig inntrykk.
– Dersom det er usikkerhet om hvor mye dere faktisk kan produsere etter at dere har solgt strømmen, er det da ikke naturlig at dere sikrer dere med egen reservekapasitet?
– Det ville vært veldig ineffektivt og kostbart. Det er mer fornuftig at kun systemoperatørene sitter på reservekapasitet.
− Hvem skal da sørge for at det er balanse mellom produksjon og forbruk i strømnettet?
− De systemansvarlige nettselskapene. De har hele tiden oversikt over situasjonen i kraftnettet, og kan øke eller redusere kraftproduksjonen gjennom reservekapasitet ved behov.
− Men det er dere som har meldt inn strøm i nettet og som har påtatt dere å levere?
− Ja. Men vi selger strøm for et tidsintervall, for eksempel et kvarter. Hvor mye strøm som er produsert og levert, vet vi ikke før kvarteret er over. Og da kan det allerede ha oppstått ubalanse i strømmarkedet uten at vi har oppdaget det. Det er systemoperatørens rolle og ansvar å sikre balansen i nettet til enhver tid.
Schwoon mener tyske myndigheter i større grad burde ta høyde for de spesielle forholdene fornybar kraft produseres under.
− Hva tror du forbrukerne vil si dersom de ikke kan ta for gitt at det er strøm når de trenger den?
− Tall for 2019 viser at tilgjengeligheten i kraftnettet var høyere enn noen gang. Måten markedet er designet på sikrer at tilbud og etterspørsel i kraftnettet er balansert til enhver tid. I juni 2019 var ubalansen ikke merkbar for forbrukerne, sier Malte Schwoon og avviser at det tyske strømnettet var på randen av «blackout».
Tyske tilsynsmyndigheter har konkludert med at Statkraft brøt sine forpliktelser til å balansere salg, forbruk og produksjon i juni 2019. Statkraft har klaget beslutningen inn for en domstol i Düsseldorf, og vil derfor ikke gå inn i det juridiske.
Statkraft avviser påstander om at selskapet villedet markedet ved å tilby kraft for salg samtidig som de ikke kunne levere. Schwoon mener at dramatikken i juni 2019 ikke skyldtes at Statkraft var for dårlige til å forutsi egen produksjon:
− Situasjonen var først og fremst et uttrykk for hvor viktig det er med informasjon til markedsaktørene, slik at alle kan bidra til å avhjelpe en ekstraordinær situasjon. Slik informasjon manglet. Når væravhengig kraftproduksjon får en stadig større del av kraftmarkedet, blir slik informasjon og håndtering enda viktigere.
Statkraft mener at tyske myndigheter holdt tilbake opplysninger om strømsituasjonen. Tilsynsmyndighetene ønsker ikke å gi Statkraft og andre krafthandlere oversikt over tilbud og forbruk i kraftnettet i sanntid, fordi det åpner for at kraftselgere kan bruke informasjonen til spekulasjon i markedet. Frykten går på at produsenter holder igjen strøm i egen vinnings hensikt.
− Hvorfor ble Statkraft Markets pekt ut som synder?
− Det spørsmålet må stilles til Bundesnetzagentur. Faktum er at 20 markedsaktører hadde de samme forventningene som oss og endte med lavere produksjon enn prognosene tilsa i forkant, sier Malte Schwoon i Statkraft Markets.
