Rike på protein, fattige på fett − nå er larver og insekter på vei opp på spisebordet ditt

Han kaller det Larvemums, men du skal ha ganske god fantasi for å ane et slektskap til skumbamser i sjokoladedrakt.

Men Jakob Irgens Blakstad mener alvor. Det han har i posen regner han som snacks: Hele, tørkede larver.

Ja. Du leste riktig.

Larver.

Som knaser mellom tennene. Og etterlater en smak av nøtter? Skalldyr?

Eller en smak av fremtiden. Det mener i hvert fall bioteknolog og insektoppdretter Jakob Irgens Blakstad (28) på Istad ved Voss.

EU-godkjent

Titusen buktende larver – i én enkelt kasse, er på ingen måte en hverdagslig sak for de fleste. Som menneskemat er larvene fullverdige protein-skatter. Larvemel kan brukes som kjøtt-erstatning, og inneholder mange viktige mineraler og aminosyrer som kroppen trenger.

Ifølge Verdens helseorganisasjon WHO er mer enn 2100 insektarter spiselig for mennesker. Produkter av insekter har mange bruksområder og egner seg både som menneskemat, som fôr til dyr, som f.eks. laks – og som gjødsel.

I februar i fjor ga EU tillatelse til å omsette fryste tørkede og pulveriserte former av hussiriss som næringsmiddel. Listen over bruksområder er lang (se faktaboks). EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet anbefaler at matvarer som inneholder insekter skal merkes. Ikke for at forbrukerne skal kunne styre unna mat med ingredienser de synes er ekle, men på grunn av risikoen for allergiske reaksjoner.

På Voss er pågangsmotet stort. Jakob Irgens Blakstad og hans kolleger i selskapet Invertapro har som mål å produsere 70 tonn innen 2025 innen 2025. Per uke.

Lite krevende

Matproduksjon av larver har mange miljøfordeler. Miniatyrdyrene krever svært lite fôr, vann, og areal per kilo ferdigprodusert spiselig «kjøtt», sammenlignet med andre industri-husdyr som for eksempel storfe. Og de slipper ut minimalt med drivhusgasser. Larvene kan stables i høyden i kasser, tar liten plass, og trivs best når de får ligge tett sammen. Slik blir insekter økonomisk attraktive råvarer for matprodusenter.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

− Melormene våre har gode vekstforhold, samtidig som vi prøver å holde omgivelsene for dem så naturlige som mulig, forklarer bioteknologen.

Afrikansk idé

Kompanjong Alexander Solstad Ringheim fikk larve-ideen da han for noen år siden jobbet i Tanzania. På fritiden hentet han opp larver som holdt til i kurukene på et jorde. Sitt første klekkeri laget han på badet der han bodde.

«Huleboeren» Michel bodde under jorden i flere måneder. Gjorde utrolig...

I 2016 fikk Solstad Ringheim tak i 5000 lokale melormer fra Norge og startet opp larveproduksjon på Voss. Først i kjelleren til et gårdshus. Siden i larvefjøset de holder til i nå.

På kapitalsiden har insektfarmerne både renovasjonsselskapet BIR, Voss kommune, Nordea og Norgesgruppen som støttespillere. De trenger selskap av flere investorer. For nå skal larveproduksjonen oppgraderes til en fullskala fabrikk.

− Etter seks år med utvikling føler vi oss trygge på at insekt-produksjon har en lys fremtid i sikte. Så dette er noe vi ser seriøst på nå, sier Solstad Ringheim.

Skap-larver

Råstoffet i for industrieventyret, melormen, finnes naturlig i Norge, for eksempel på hytta eller lengst bak i kjøkkenskapet. Ifølge Store norske leksikon kan arten opptre som skadedyr. Jakob Irgens Blakstad har ingen slike hjemme.

− Nei. Du kan være sikker på at vi som jobber med dette til daglig, ikke tar med oss den «fysiske» delen av jobben hjem.

Jakob og kollegaene mener at vi i større grad må se insekter ikke bare som skadedyr, men også nyttige jordbruksdyr. Av 2000 spiselige insektarter, har de begrenset sin satsing til én art: Gul melorm.

Tørkede larver inneholder omtrent 50 % protein. I tillegg består de av jern, sink og kalsium. Larvene feller skallet sitt opp til 20 ganger mens de vokser.
Skallet inneholder kitin, et fiber som er bra for tarmhelsen, og som har en immunstimulerende effekt hos planter. I tillegg har larvene andre bruksområder, f.eks. innen agronomi, kosmetikk, og bioplast.

Invertapro på Voss tar del i et EU-prosjekt med en ramme på 91 millioner kroner og er av et stort prosjekt med 19 andre aktører fra hele Europa, som jobber nettopp med robotisering og insekter.

Høsten 22 fikk Invertapro tildelt 25 mill. NOK fra Forskningsrådet for å videreutvikle larver som fiskefôr.

− Melbillen har vinger, men bruker dem ikke. De kan hverken fly eller hoppe, og derfor er de enklere å dyrke frem enn fluelarver, gresshopper eller sirisser, som også egner seg som menneskemat. Og i gul melorm er proteininnholdet svært høyt, men gresshopper og sirisser inneholder faktisk enda mer protein, svarer insekteksperten.

Rask vekst

Hos Invertapro gjennomgår larvene alle de fire livsstadiene fra egg, larve, puppe til bille. Ca. 5 prosent av larvene blir valgt ut for å gå videre til biller, som legger egg. Slik er de selvforsynt med larver, og trenger ikke ta inn nye fra naturen.

Under ideelle forhold tar det bare åtte uker fra egg legges til larvene kan høstes.
Gule melormlarver er ganske robuste. Som fôr brukes i hovedsak grønnsakavfall, levert fra grossister fra Norgesgruppen, i tillegg til restprodukt fra melproduksjon. Med jevn tilførsel av mat, klarer de seg fint. Når larvene er ca. to centimeter lange, får de et fôropphold på 24 timer, slik at de ikke inneholder avføring.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Så fryses de ned, tørkes, og gjøres klare til matfatet.

Les også: (+) Testvinneren er en perfekt snack for deg som vil passe vekten

Krypende protein

På verdensbasis må matproduksjonen dobles innen 2050 for å skaffe nok mat til ni milliarder mennesker. FNs landbruksorganisasjon FAO støtter tiltak for økt larveproduksjon til menneskeføde, og har utgitt en manual om hvordan oppdrettet kan gjøres. Ifølge FAO så krysser larver av på alle de rette boksene for fremtidens mat.

Ifølge FN er behovet for vann, areal og fôr seks ganger lavere for insektproduksjon, sammenlignet med protein laget av storfe.

Seniorrådgiver Audil Kvåle ved Mattilsynet i Bergen tror at larve-produksjon vil kunne bli et godt supplement til den tradisjonelle, proteinproduksjonen som alt finnes.

− Insektlarver er en proteinkilde som er kommet for å bli. I fremtiden vil bli nødt til i større grad å bruke andre proteinkilder enn kjøtt, fisk og melk.

Men hva hjelper det at insekter er næringsrike om folk ikke vil spise dem?

Kløften

I de fleste vestlige land er der ingen tradisjon for spising av insekter. På verdensbasis spiser omtrent to milliarder mennesker insekter daglig. Antropolog Kai Grieg, rådgiver i FN-sambandet Sør-Vest, er vant til larver og insekter som mat fra feltarbeid i jungelen mellom Thailand og Burma.

− Grunnen til at vi ikke spiser insekter her er rett og slett at vi ikke er vant til det, og at vi er sterke tabuer mot dette, sier han.

− Folks forestillinger om mat er både biologiske, psykologiske og sosiale. Kanskje assosieres larver med forråtnelse og minner oss om mat som er ødelagt og som er i ferd med å bli gå ut på dato. I vår kultur spiser få folk larver, og vi har ingen mattradisjoner å spille på. Vi har heller ingen rollemodeller som nyter larver som påskemat eller ved sommergrillen, sier psykolog Knut Ivar Karevold, daglig leder i Klimapsykologen og 1.-amanuensis ved Bærekraftslaboratoriet på Universitetet i Oslo.

− Hva må til for å bygge bro over kløften av vemmelse?

− Folks valg av mat påvirkes av mange ulike faktorer: Vår egen smak, våre ulike behov for sunnhet, nytelse, fellesskap, hva som er lett og godt å lage, hva som serveres, hva andre spiser, hva som er sosialt akseptabelt å spise, og våre kulturelle vaner – for å nevne noen. Folk som får vite mer om hvordan dyr behandles, kan også oppleve sterk vemmelse og oppleve det som uetisk å spise kjøtt. Når folk flest spiser kjøtt, beskytter vi oss mot dårlige følelser ved å ikke tenke på hvordan maten er produsert.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Kryper inn bakveien?

Klimapsykologen er ikke fremmed for å lure insektene inn bakveien til kjøkkenet:

− Vi kan påvirke folk til å spise insekter ved å skjule at det faktisk er insekter, men heller kalle matvarene noe annet, som for eksempel noe med at maten er proteinrik og fettfattig. Et annet alternativ er å blande insekter inn med andre råvarer og kalle maten noe som ikke utløser negative assosiasjoner, foreslår psykolog Karevold.

Det er i så fall langt på vei i tråd med EUs anbefalinger. EUs matvaretrygghetsmyndighet mener for eksempel at det holder å tilføye det latinske navnet på hussirris Acheta Domesticus i innholdsdeklarasjonen.

Egentlig skal ikke så mye til:

− Blant studenter i Thailand var jeg med på å spise levende åmer med chili til. Det var overraskende godt, og nesten som små kriblende marshmallows i munnen, sier FN-rådgiver Kai Grieg.

− Jeg ser virkelig frem til at flere produkter lages av insekter, selv savner jeg kjøtt og kylling-erstatninger legger han til.

Testet larvebrød

Alexander Solstad Ringheim på Voss var forberedt på stor motstand fra folk flest da han startet opp.

− Men motstanden kom aldri. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har snakket med noen som ikke har tro på at det vi gjør gir mening. Særlig som fôr og gjødsel syns folk at insekter er smart. Og jeg syns selv at det vi gjør er litt rart iblant, kommenterer gründeren.

Invertapro-produsentene er alltid svært nøye med merkingen:
− Vi vil jo for all del unngå at folk som er allergiske eller skeptiske skal være redde for å spise insekter med et uhell, understreker Jakob Irgens Blakstad.

I 2019 solgte 29 Meny-butikker på Østlandet brød, der en av ingrediensene var larvemelet «Mjølmums». Brødet inneholdt tørkede og malte melbillelarver tilsvarende ca. 100 larver i hvert brød.

Kunden bestemmer

− Hvordan ser dere for dere å få skeptiske nordmenn som føler vemmelse ved tanken på å spise insekter, til å skifte mening?

− Kundene velger hva de vil kjøpe og spise. Da vi lanserte Mjølmums i 2019 var de aller fleste både nysgjerrige og positive, mens noen var skeptiske og noen få negative. Ved å bake inn 2,1 % mel av melbillelarver inn i brødet, ufarliggjorde vi jo dette, sier kommunikasjonssjef Nina Horn Hynne i Meny.

Brødsalget gikk overraskende bra, men ble stoppet, blant annet fordi etterspørselen etter råstoff var større enn Invertapro klarte å produsere.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

− Salget av Mjølmums var en liten test i et definert geografisk område i en tidsperiode. Vi ønsket å teste hvor mottagelige norske forbrukere var for insekter med en relativt liten mengde i noe så hverdagslig som et godt grovbrød. Å forlenge produksjonstiden ble av ulike årsaker ikke aktuelt i 2019, men kanskje blir det mer aktuelt i fremtiden, sier kommunikasjonssjef Nina Horn Hynne. Etter det Vi Menn kjenner til, har Meny vurdert å relansere grovbrød med tilsatt larvemel, men har valgt å droppe det i denne omgang.

− Som sushi og reker

Bioteknolog Jakob Irgens Blakstad erkjenner at noen fremdeles er skeptiske til det de holder på med hos Invertapro.

− Stort sett er folk utelukkende positive. Helt til de får spørsmål om de vil smake, ler han.

For her ligger den store utfordringen for alle som forsøker å finne nye kilder til næringsstoffer til en stadig tettere befolket klode: Hver og en av oss spiser mat fordi vi anser det som mat, ikke næringskilder. Og insekter har vi lang tradisjon for å styre unna.

− Ja, noen syns at larver er ekle, på samme måten som folk for en del år siden heller ikke spiste reker, hummer eller sushi, sier Blakstad.

− Sier du eller gjør du noe spesielt for å overtale folk til å smake?

− Nei, jeg tenker at folk må få bestemme selv. Men de fleste prøver, og mange forsyner seg faktisk flere ganger.

Vi Menn tester larver

Da kan ikke Vi Menn være dårligere når tilbudet om å smake kommer:

− Ehm. Hører jeg meg selv si. Tja. Vil vi det?

Følelsen i kroppen er litt uggen.

− Ja takk, hører jeg meg selv si, mens jeg plukker opp syv, glatte, sprø snacks-eksemplarer.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Hiver alle innpå, samtidig.

Prøver å la være å tenke på hva jeg har i munnen. Nøttesmak med litt «skallsmak».

− Åh, så sunt … eh … godt ja, sier jeg og forsøker å la være å lytte til knaskelyden.

«Huleboeren» Michel bodde under jorden i flere måneder. Gjorde utrolig...

Mat og gjødsel

At larver er sunn mat, har ikke vært en del av pensumet i norske skoler. I møte med publikum på messer er det helst ungdommer som tør og ønsker å smake. Særlig vegetarianere er interesserte i det proteinet larvene lager, selv om insekter tilhører dyreriket.

Også Jakob Irgens Blakstad bekrefter at forbrukerne skal få kjøpe flere larve-produkter.
− Ja, vi jobber hele tiden, jevnt og trutt. Og på Felleskjøpet kan du kjøpe luktfri gjødsel laget på avføringen til larvene, sier han.

Kanskje kan insektskall brukes som et miljøvennlig alternativ til plantevernmidler i fremtiden også? undrer larveekspert Jakob Irgens Blakstad.

Er dette den nye tacoen?

Miljø i båtvalget