Historie
I mai 1967 var verden på randen av atomkrig. Den skyldige var en hemmelighet – i 50 år
Historien var lenge skjult, men 50 år senere ble hemmelighetene avslørt: I mai 1967 var verden på randen av atomkrig. Og den skyldige var Solen.
Cuba-krisen var på sitt mest kritiske 27. oktober 1962, men den dramatiske datoen var slett ikke den eneste dagen som verden var på randen av nukleær katastrofe i 1960-årenes kalde krig mellom supermaktene USA og Sovjetunionen.
En maidag fem år senere var det nære på igjen. Men hendelsene 23. mai 1967 har aldri blitt like kjente. Bakgrunnen var helt annerledes og situasjonsbildet langt mer upåaktet. Ja, for de aller fleste ble detaljene kjent først i 2017, 50 år senere.
Avsløringene fant sted under et foredrag 10. august i 2018, ved High Altitude Observatory tilknyttet National Center for Atmospheric Research i Boulder, Colorado, USA.
Foredragsholder var romfysikeren Delores Knipp ved University of Boulder i Colorado. Knipp hadde ledet en gruppe forskere som skulle studere tidlig amerikansk innsats innen observasjon og varsling av solare og geomagnetiske stormer, eller det vi i dag kaller romvær.
I Cuba-krisen var den farlige situasjonen oppstått som en følge av missil-utplasseringer og trusselen om transportfartøy-avskjæringer. 23. mai 1967 hadde dramatikken sitt utgangspunkt i manglende kunnskaper om romvær og hva heftig aktivitet på Solen kunne lede til.
Stor solflekk-gruppe
Det amerikanske forsvaret hadde sent i 1950-årene startet en overvåkning av solaktiviteten med etterfølgende forstyrrelser i Jordens magnetfelt og øvre atmosfære.
I 1960-årene innledet US Air Force AWS (Air Weather Service) en observasjon av Solen for solare flares, det vil si kortvarige, intense utbrudd av stråling som oppstår i Solens atmosfære.
Solare flares kan ha alle mulige retninger utover, men hvis utbruddene treffer Jorden kan de utsette oss for geomagnetiske stormer. Slike stormer vil kunne gi forstyrret radiokommunikasjon og kraftoverføring i høyspentledninger.
AWS opprettet i ulike deler av USA og i andre land et nettverk av stasjoner som kunne sende solobservasjoner til NORAD (North American Aerospace Defense Command), en amerikansk/canadisk organisasjon tillagt ansvaret for overvåkning og forsvar av luftrommet over Nord-Amerika. I 1967 gikk flere observasjoner daglig til solaktivitet-varslerne i NORAD.
18. mai 1967 ble det oppdaget en uvanlig stor samling av solflekker med intense magnetfelt i ett område på Solen. 23. mai var det tydelig at Solen begynte å bli aktiv og i ferd med å utvikle en stor flare.
Ved observatorier i New Mexico og Colorado var det mulig å se en flare med det blotte øye. Et solobservatorium i Massachusetts kunne rapportere at Solen sendte ut uvanlig høye nivåer av stråling i radiobølge-området.
En kraftig, verdensomspennende geomagnetisk storm kunne ventes i løpet av 36–48 timer, varslet NORADs Solar Forecast Center i Colorado Springs. I den geomagnetiske stormen som fulgte, kunne nordlys i USA observeres så langt sør som i New Mexico.
Framskutte radarstasjoner
I forsvaret av USA mot langdistansemissiler fra Sovjetunionen spilte store radarinstallasjoner på bakken en nøkkelrolle i denne perioden. Det var til sammen 12 stykker av dem på den nordlige halvkulen, rett og slett fordi korteste rute for sovjetiske missiler på vei mot vitale mål i USA gikk over det nordlige polområdet.
Installasjonene med digre antenner gikk under betegnelsen BMEWS-stasjoner (Ballistic Missile Early Warning System). De skulle gi varslingstider på 15 til 25 minutter, og spesielt tre av dem var framskutte – én ved Thule Air Base på Grønland, én ved Clear Air Force Station i Alaska og én ved Fylingdales i Yorkshire, England.
På våpensiden i forsvarssystemet hadde det amerikanske flyvåpenet i mesteparten av 1960-årene bombefly med kjernefysiske våpen kontinuerlig på vingene i regi av SAC (Strategic Air Command).
Krigshandling?
23. mai 1967 ble alle de tre framskutte BMEWS stasjonene forstyrret. Militære ledere visste ikke noe om den kraftige geomagnetiske stormen som var under utvikling, og trodde forstyrrelsen kunne dreie seg om et bevisst tiltak fra Sovjetunionen. Altså en krigshandling.
Likevel ble ikke de flygende SAC-maskinene dirigert mot sine utpekte mål, og heller ikke nye fly ble sendt opp.
Årsaken var at noen våkne solfysikere i tide hadde oppdaget Solens rolle. De tre radarstasjonene lå i sollys, og det viste seg ganske raskt at endringer i radiostrålingen fra stjernen vår påvirket stasjonene samtidig og på samme måte. Slik ville det neppe ha vært hvis forstyrrelsen var resultatet av en bevisst, manuelt dirigert handling fra Sovjetunionens side.
Den nylig offentliggjorte studien antyder at til og med president Lyndon B. Johnson kan ha vært informert, men at alle drastiske mottiltak altså ble avverget tidsnok.
Det er interessant men samtidig skremmende at manglende kjennskap til Solen og romvær nesten utløste en katastrofe for menneskeheten.
