De enorme synkehullene skaper frykt og bekymring

Synkehull store nok til å svelge både busser og bygninger ­ligger spredt utover den tørkerammede provinsen Konya, ett av Tyrkias viktigste jordbruksområder. Bøndene våkner om morgenen til nye synkehull som kryper nærmere og nærmere husveggene.

Fenomenet rammer så godt som bare Konya i hele landet. Jordsmonnet er rett og slett ikke skapt for ­perioder på seks måneder i gangen uten en dråpe regn.

150 meter dype

En grunn til at denne jordbruksregionen er så sårbar for tørke er at dette er et område hvor spesielt vannavhengige vekster som diverse kornsorter som mais og kløver blir dyrket. Provinsen produserer 2,5 millioner tonn kornsorter årlig. Dette faktum pluss en høy grad av ­vinderosjon har bidratt til den kraftige økningen i antall synkehull. Noen av synkehullene er grunne, andre er opptil 100 meter i diameter og 150 meter dype. Det er dypt nok og bredt nok til å svelge Oslos berømte landemerke Posthuset ved Oslo S. som rager 111 meter over bakken.

Tomme for vann

Hovedgrunnen til dette forholdsvis nye fenomenet er den ved­varende tørken som har rammet Tyrkia generelt og Konya spesielt. Synkehull oppstår nemlig når underjordiske huler og grotter går tomme for vann på grunn av tørken og derfor ikke kan stå imot ­tyngden av jordsmonnet over. Først brytes veggene mellom mindre ­grotter og huler ned. Deretter kollapser bakken over.

Bønder som får deler av dyrket mark og beiteområder ødelagt av synkehull har likevel ingen andre alternativer enn å fortsette som ­bønder. Bondegården er alt de har.

Les også: (+) Sakte, men sikkert ble snarveien en dødsfelle

– Enten tar synkehullet oss ellers så greier vi å løpe unna i siste liten. Jeg trenger å høste inn avlingen for å overleve økonomisk, sier kornbonden Cafer Zengin.

– Får jeg ikke ­høstet inn det jeg har sådd, er jeg ferdig uansett.

Vann er alfa & omega

– Den ekstreme tørkeperioden har gjort situasjonen prekær, samtykker Suleyman Kalkan, en bonde som driver med sau.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

– Vi har snart ikke gress til beite eller fór til husdyrene vi har i fjøset. Om ikke det er nok så lever vi i konstant frykt for at et synkehull skal ta både hus og fjøs og oss med seg ned i avgrunnen. Vi lever i en evig frykt. Vi ber Gud om å hjelpe oss. Det er alt vi kan gjøre.

Sauebonden og alle de andre bøndene i Konya har sett synkehullene gradvis øke i omfang de siste 10 til 15 årene, først og fremst på grunn av overforbruk av grunnvann til irrigasjon av dyrket mark.

Brukt i landbruket

Bøndene har et dilemma. Reduksjon av bruk av grunnvann gir færre synkehull, men også mindre avlinger og redusert mengde med fór som fører til at bøndene må redusere antall husdyr i fjøs og på beite.

Kunstig vanntilførsel må derfor tilføres. Cirka 77 prosent av vannet i Tyrkia blir allerede brukt i landbruket. Å tilføre vann via andre metoder enn irrigasjon av lokalt grunnvann, som for eksempel innlagt vann på gården, blir mye dyrere. Noe som vil kutte i inntekten til bønder som allerede lever fra hånd til munn, fra avling til avling.

Les også: (+) Da Olje-Norge mistet uskylden: – Det var som å se inn i helvete

Mange av bøndene har ikke nok inntekt som det er til å betale de månedlige ­regningene på grunn av den langvarige tørken som har redusert både avlinger og antall husdyr.

Fordoblet på ett år

Geologiprofessor Fetullah Arik, lederen for et «synkehull forskningsprosjekt» ved Konya Technical University har saumfart jordbruksområdet i landsdelen og avdekket cirka 600 synkehull innen sommeren 2021.

Antallet har nesten doblet seg på ett år fra 2020 da tallet var på rundt 350. Han forklarer den eksplosive økningen i antall synkehull med at denne delen av Tyrkia aldri har vært gjennom en tørkeperiode som den landet nå står midt oppi.

Les også: (+) Thor Heyerdahl satte himmel og jord i bevegelse da han så statuen – så gjorde han en uventet oppdagelse

I henhold til professoren skyldes tørken et todelt fenomen. En grunn defineres som meteorologisk og er forårsaket av lite eller så godt som ingen nedbør over lang tid. Den andre grunnen defineres som hydrologisk. Noe som betyr at vannstanden har sunket dramatisk både i elver, i grunnvann og i vannreservoarer.

Kjemper med nebb og klør

Hovedgrunnen til dette er i all hovedsak effekten av global oppvarming og de medfølgende klimaforandringene det medfører.

– Vi er mer bekymret enn noen gang fordi synkehullene kryper nærmere og nærmere landsbyene hvor folk bor, forklarer geologiprofessor Arik.

– Heldigvis har ingen omkommet ennå. Men det er bare et spørsmål om tid før et helt boligområde eller fjøs fulle av husdyr blir slukt og forsvinner ned i avgrunnen. Jeg kjemper med nebb og klør for å få myndighetene til å kontrollere, regulere og redusere bøndenes bruk av grunnvann før den store katastrofen inntreffer, avslutter klimaforkjemperen og synkehull-eksperten Fetullah Arik.

Mektige Måbødalens dramatiske historie

Dette er Extinction Rebellion